Knowing me, knowing you. Making user perspectives an integrated part of library design thinking

User experience (UX) refers to users\u27 emotions, experiences and behavior when using products, systems and services. Traditionally, UX is applied to assess changes with websites and operating systems, but libraries have started applying the same usability principles to their physical spaces and services. NMC´s Horizon Report 2017 estimates that valuing the user experience is on-trend the coming years. Used as a set of tools in library development, UX methods enables us to understand and improve library users\u27 experiences. Mixing qualitative and quantitative techniques to obtain deeper insights into user needs: A key point being to discover needs users themselves are unaware of. In this paper, we present on-going research on and development of library spaces and services at the University Library of the Norwegian University of Science and Technology. We aim to continuously develop our fifteen libraries as inspiring learning environments for students and researchers. UX methods are central to our projects on a small and large scale, and we have actively sought our users\u27 perspectives during library planning the last five years. However, we will argue that we still need to explore ways of implementing findings from using UX methods, to anchor the importance of user perspectives in library development, and to integrate changes based on UX methods among our coworkers. The paper will present four UX projects at our libraries combining several methods, with examples from the interpretation and processing of collected data. We will discuss (1) why UX is a good model for developing library spaces and services, (2) the challenges of identifying, implementing and evaluating measures, and (3) how involving our coworkers in UX methods is the best way to further integrate UX in developing our libraries. The key to success is knowing both ourselves and our users and their needs, and to use methods with both users and employees in mind

Elitistiske forfattere, defensive politikere og bekymrede bibliotekarer : Debatten om etablering av litteraturhus i Trondheim i Adresseavisen 2008–2013

Våren 2013 er tolv litteraturhusprosjekt etablert eller under utvikling i Norge. Litteraturhustradisjonen stammer fra Tyskland, og konseptet er utbredt i Europa. Norges første litteraturhus åpnet i Oslo i 2007. I Trondheim initierte forfattermiljøet et litteraturhusprosjekt i 2008, og prosjektet engasjerte bibliotekmiljø, politikere, journalister, næringsdrivende og lokalmiljø. Engasjementet skapte en uvanlig lang og fyldig kulturdebatt i Adresseavisen, grunnet uenighet mellom de involverte aktørene. Denne oppgaven belyser hvorfor konflikt oppsto i debatten om etablering av Litteraturhuset i Trondheim, og ser nærmere på litteraturhusprosjektet og hvilke verdier samarbeidspartnerne i prosjektet bidrar med, jf. Pierre Bourdieus teori om ulike typer kapital. Oppgaven inneholder nærlesning av Styringsgruppa for Forprosjektet Litteraturhuset i Trondheims Prosjektbeskrivelse, en historisk oversikt over litteraturhus og folkebibliotek, detaljert gjennomgang av litteraturhusdebatten slik den framstår i Adresseavisen mellom 2008-2013, nærlesning av debattinnlegg for og mot etablering av et litteraturhus og intervju med berørte parter. Hovedfunnene i oppgaven er at konflikten vokste fram i hovedsak på grunn av kommunens kulturpolitikk og bibliotekmiljøets forsvar av egne interesser i møte med en ny litteraturarena. Høyre og Venstre ville støtte litteraturhusprosjektet økonomisk, og bidra til et kulturelt løft i byen. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmet arealeffektive kompromissløsninger. Bibliotekloven av 2013 forsterker folkebibliotekenes ansvar for aktiv kulturformidling og debatt, to av litteraturhusets kjernepunkter. Loven skaper gråsoner mellom bibliotek og litteraturhus, og berører en nasjonal debatt om folkebibliotekets utvikling og framtid i Norge. Den lokale og nasjonale debatten om litteraturhus viser strømninger i norsk kultur, hvor interessen for samfunnsbevissthet og -debatt er økende