Merkevarelojalitet – hvordan skapes det? Historien om merkevaren Kaptein Sabeltann sin eventyrlige suksess

Case-studiet av mediefenomenet Kaptein Sabeltann som denne artikkelen bygger på, har hatt som mål å bygge et teoretisk rammeverk for å forstå merkevarelojaliteten til Kaptein Sabeltann blant norske barn. Merkevarebyggingens strukturer og prosesser har blitt analysert med kvalitative forskningsmetoder – og ved å studere fenomenet i lys av globaliseringen og kommersialiseringen av mediene generelt. Analysene har resultert i tre nøkkelbegreper, som fremstår som spesielt sentrale i forhold til merkevarens kommunikasjonsstrukturer og konkrete tekster/produkter: synergier, inklusjon og merkevarekontroll. Synergier er effekter av egenskapene til merkevaren på tvers av medier og deres organisatoriske nettverk. Forbruk av fenomenet gjennom et bredt spekter av kanaler muliggjøres, og legger grunnlaget for en sterkere totalopplevelse. Inklusjons-komponenten forklarer merkevarens evne til å involvere et publikum av sammensatt karakter: gjennom (inter)tekstuelle assosiasjoner, og gjennom tilstedeværelse og identifikasjonskilder. (Merkevare-)kontroll-komponenten kan betraktes som hovedforutsetningen for merkevarelojaliteten. Kontrollen er fremtredende både på organisasjons- og tekstnivå. Dersom Kaptein Sabeltann globaliseres, må kontrollkomponenten gape over større områder, og lojaliteten blant publikum vil kunne utfordres

Association of body mass index in Adolescence and young Adulthood and long-term risk of multiple Sclerosis: A Population-Based Study

Background and Objectives To prospectively investigate the long-term relationship between body mass index (BMI) in adolescents and young adults and risk for multiple sclerosis (MS) at the population level. Methods We used data from the population-based compulsory Norwegian tuberculosis screening program during 1963 to 1975, including objectively measured height and weight from ≈85% of all eligible citizens. This was combined with data from the Norwegian MS registry and biobank up to November 2020. BMI was standardized according to age and sex, and risk for MS was calculated with Cox proportional hazard models. Results During 30,829,506 years of follow-up, we found 1,409 cases of MS among 648,734 participants in eligible age groups (14–34 years). Overall, obesity was associated with increased MS risk (hazard ratio [HR] 1.53 [95% confidence interval (CI) 1.25–1.88]), and the risk was similar in men (HR 1.4 [95% CI 0.95–2.06] and women (HR 1.59 [95% CI 1.25–2.02]). Risk was highest for the youngest age groups (age 14–16: HR 1.73 [95% CI 1.19–2.53]; 17–19: HR 1.61 [95% CI 1.08–2.39]; 20–24: HR 1.56 [95% CI 1.04–2.36]) and was no longer present for those >30 years of age. Discussion High BMI in individuals 14 to 24 years of age was associated with increased MS risk later in life in both male and female individuals