Strategisk planlegging og styring i kommunesektoren: Utgjør det en forskjell på offentlig verdiskaping?

Temaet i denne oppgaven er strategisk planlegging og styring i kommunesektoren, og i hvilken grad strategisk planlegging og styring har effekt på offentlig verdiskaping. Selv om det er en rådende oppfatning om at strategisk planlegging og styring fører til bedre resultater, har vi ikke kjennskap til at det er gjennomført noen undersøkelser om denne sammenhengen i Norge. Vår oppgave bygger på data fra en kartlegging av strategisk planlegging og styring i norske kommuner, som ble gjennomført i 2011, og vi går videre og ser på hvorvidt nivåene av strategisk planlegging og styring har betydning for kommunenes offentlige verdiskaping. Resultatene fra undersøkelsen viser at det ikke er sammenheng mellom nivåene for iverksetting av strategisk planlegging og styring og offentlig verdiskapning. Vi fant at kommunene kobler flere strategiske styringsprosesser til planleggingen på en kompleks måte, uten å finne at dette heller hadde effekt på offentlig verdiskaping. Regresjonsanalysen viste at faktorene konkurranseeksponering/markedsmekanismer, politisk regime, kommunestørrelse og korrigerte inntekter forklarer 35 prosent av variasjonen i offentlig verdiskaping. Det eneste funnet som er signifikant, er at jo lavere korrigerte inntekter kommunene har, desto høyere offentlig verdiskaping har kommunene, slik verdiskaping er målt i denne undersøkelsen. Analysen viste at korrigerte inntekter har størst forklaringskraft på variasjonen i offentlig verdiskaping, kontrollert for de andre variablene i analysen.Master i styring og ledels

Bærekraftig verdiskaping i verdsarvområde

Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap av variasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad. Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten

Internasjonalisering av telesektoren : generelle lærdommer og spesielle utfordringer for Telenor

Notatet beskriver og analyserer strategiske og organisasjonsmessig utfordringer i forbindelse med internasjonalisering av teleselskap generelt og Telenor spesielt. Siden internasjonalisering av telesektoren er av nyere dato, har vi måttet trekke på perspektiver og erfaringer fra andre næringer enn telenæringen. Av denne litteraturen framgår det at selskapenes internasjonale strategi og struktur avhenger av egenskaper ved selskapets mest kritiske ressurser, hvor disse ressursene er lokalisert, og hvordan disse har utviklet seg i samspill med selskapenes egen utvikling av internasjonal strategi og struktur. I notatet har vi også antydet at utvikling av internasjonale strategier og strukturer innenfor telesektoren går i flere retninger samtidig. Samtidig som vi ser en økende tendens til dannelse av mer internasjonalt diversifiserte teleselskap gjennom fusjoner og oppkjøp, ser vi også en økende tendens til etablering av spesialiserte nettoperatører som bare tilbyr nettkapasitet, og tjenesteleverandører som hovedsakelig leverer tjenester produsert med andre operatørers infrastruktur. Hvilke teknologier og kompetanser som blir mest kritiske for utvikling av varige konkurransefortrinn, og hvilke lokaliseringer, strategier og strukturer som vil bety mest for utvikling av selskapenes konkurransefortrinn, er ennå ikke helt avklart. Avhengig av hvordan teknologi, regulering og markeder utvikler seg, kan flere utviklingslinjer (scenarier) tenkes

Er det en IT-klynge i Stavanger-regionen? : en analyse av IT-sektoren i Stavanger-regionen i et næringsklyngeperspektiv

I denne oppgaven undersøkes det hvorvidt IT-sektoren i Stavanger-regionen kan betegnes som en næringsklynge. Med utgangspunkt i Paul R. Krugmans perspektiv på næringsklynger gjennomgås relevant teori knyttet til dannelsen av næringsklynger. Videre kobles den generelle teorien opp mot IT-sektoren og Stavanger-regionen. Med utgangspunkt i foretaksinformasjon hentet fra RavnInfo.no, fastslås en geografisk konsentrasjon av IT-aktivitet kategorisert under næringen ”62 Tjenester knyttet til informasjonsteknologi” i Stavanger-regionen. Videre i analysen kommer det frem at IT-bedrifter i Stavanger-regionen har en høyere lønnsomhet, målt ved verdiskaping per ansatt, enn IT-bedrifter som er lokalisert i mindre og like store arbeidsmarkeder. Det konkluderes derfor med at IT-sektoren i Stavanger-regionen kan betegnes som en næringsklynge

De små ingeniørbedriftenes rolle i verdiskaping og næringsutvikling

Dette prosjektet utført av SNF på basis av oppdrag for Tekna gir en oversikt over generell og mer spesifikk teori/tema, samt nyere empiri vedrørende etableringsmotiver, utviklingsforløp, roller og organisering i produksjonssystemene hos de små ingeniørforetakene. Dette vil være innen bransjer som vi finner blant Teknas medlemmer. Analysen sees i sammenheng med markedsutviklingen både i forhold til hvordan brukere av teknologisk tjenesteyting tilegner seg denne kompetanse (integrasjon/kjøp), og hva slags betydning dette har i forhold til markedsutvikling og konkurranse her hjemme og internasjonalt

Hvordan vurdere godheten i næringspolitiske virkemidler?

I notatet foretas en kort, prinsipiell gjennomgang av hvordan man kan vurdere godheten i næringspolitiske virkemidler. Holdepunkter etableres med referanse til økonomisk teori, som anviser markedssvikt som en nødvendig betingelse for å begrunne offentlige inngrep i en markedsbasert økonomi. Denne tilnærmingen anvendes først for å skissere krav som et næringspolitisk virkemiddel ideelt sett må innfri for å anses som berettiget og godt. Dernest drøftes tillempninger som må gjøres i praksis i en imperfekt verden. Et viktig poeng i den forbindelse er at det i forkant ikke er mulig å vite eksakt hvordan et virkemiddel faktisk vil virke. Derfor bør det bygges inn mekanismer for læring, slik at virkemidlets utforming og innretning, stadig kan forbedres

Controllerens rolle og bruk av styringsverktøy : en studie av hvordan controllerens rolle i organisasjonen og bruk av forskjellige styringsverktøy bidrar til å skape verdi

Denne utredningen er en casestudie av et norsk selskaps virksomhet både i og utenfor Norge. Målet med utredningen har vært å bli bedre kjent med controlleres rolle i organisasjonen og deres holdninger til forskjellige styringsverktøy. Fra litteraturen finner vi hentydninger til en “tradisjonell” controllerrolle som som står i kontrast til den mer moderne “nye” controllerrollen. Vi ønsket å finne ut hvorvidt de aspektene som beskrives ved disse rollene er noe som kommer frem i en virkelig organisasjon. Vi har også undersøkt hvilke holdninger controllerne har til forskjellige styringsverktøy og hvorvidt de legger til rette for verdiskaping

Utfordringer og muligheter for innovasjonsselskapene i Nordland : krav og forventninger mellom innovasjonsselskapene og det offentlige virkemiddelapparatet

Nordland er et stort fylke med enda større muligheter. For at Nordland skal utnytte de mulighetene som ligger i fylket, må det skapes et solid grunnlag for utvikling av nye konkurransedyktige virksomheter. Det siste tiårets etablering av innovasjonsselskaper i Nordland er et virkemiddel for å nå dette målet. Innovasjonsselskapene er forskningsparker, kunnskapsparker, næringshager og inkubatorer. Selskapene skal i samspill med næringslivet, FoU-institusjoner og det offentlige virkemiddelapparatet stimulere og legge til rette for nyskaping og vekst i næringslivet i de ulike regionene. Tidligere studier har indikert at kommunikasjonen mellom det offentlige virkemiddelapparatet og innovasjonsselskapene i Nordland ikke er optimal i dag. Denne oppgaven ønsker derfor å gi svar på: ”I hvilken grad har innovasjonsselskapene og det offentlige virkemiddelapparatet i Nordland ulike krav og forventninger til hverandre?” Problemstillingen belyses gjennom å studere innovasjonsselskapene ut fra fire ulike områder; målsetning og strategi, økonomiske drift, samarbeid og nettverk, og utviklingsaktivitet. Undersøkelsen bygger på kvalitativ metode med casestudier gjennom dybdeintervjuer. Alle ti innovasjonsselskapene i Nordland samt representanter fra SIVA og Nordland fylkeskommune er intervjuet. De viktigste funnene i oppgaven er at det i liten grad er samsvar mellom hvilke krav og forventninger innovasjonsselskapene og det offentlige virkemiddelapparatet har til hverandre. Undersøkelsen viser imidlertid at det arbeides godt i de fleste innovasjonsselskapene, og at flere av selskapene er sentrale aktører i den lokale næringsutviklingen. De fleste selskapene er fornøyde med samarbeidet de har med det offentlige virkemiddelapparatet. Det er imidlertid stort forbedringspotensial på flere områder. SIVA og Nordland fylkeskommune kommuniserer i liten grad sammen når det gjelder den regionale helheten i innovasjonssystemet. Videre mener flere av selskapene at deres rolle og funksjon i systemet ikke er godt nok definert. Det er et tydelig behov for konseptutvikling på dette området. Flesteparten av selskapene har problemer med å kunne ta betalt for tjenestene de utfører, blant annet fordi kundene betrakter dem som offentlige aktører. Det er i tillegg klare sprik i holdningene innad i Nordland fylkeskommune med tanke på i hvilken grad innovasjonsselskapene har oppfylt deres forventninger, og hva som må gjøres videre med innovasjonsselskapene. Det viser seg også at målet om økonomisk selvbærende næringshager etter en utviklingsperiode på fem år anses som lite realistisk av samtlige aktører

Innovasjon i en globalisert kunnskapsøkonomi

Problemstillingen i denne oppgaven er: ”Hva fremmer innovasjon i virksomheter i en globalisert kunnskapsøkonomi”. Oppgaven er en konseptuel generalisering, der hensikten har vært å skape ansatser til en teori for innovasjon i den globaliserte kunnskapsøkonomien. Vi har argumentert med at det er tre hovedfaktorer som bidrar til å fremme innovasjon i den globaliserte kunnskapsøkonomien. Disse er den interaktive kunde, en førstelinjeorganisering, og en dynamisk kjernekompetanse. Vårt fokus i denne oppgaven har vært rettet mot selve innovasjonsprosessene i virksomhetene. I tillegg til en beskrivelse av disse prosessene har vi også tilnærmet oss disse prosessene gjennom å fokusere på virksomhetsarkitektur. Dette innebærer å betrakte virksomheter som et system der det fokuseres på aktiviteter og samspill mellom komponenter. I et forsøk på å bygge ansatser til en teori for innovasjon i en globalisert kunnskapsøkonomi, har vi bygd et rammeverk av antakelser, proposisjoner og implikasjoner. Den globaliserte kunnskapsøkonomien har gjort verden mindre både i tid og rom, og endringstakten stor, noe som krever en kontinuerlig strøm av nye innovasjoner for å kunne opprettholde en rekke av midlertidige konkurranse fortrinn. Dette bør skje gjennom innovasjonsprosesser som må være knyttet til åpne innovasjonsmodeller som er sirkulære, holistiske og systemiske. Ettersom IT er sentralt innenfor en globalisert kunnskapsøkonomi, fokuserer vi på virksomhetsarkitektur som brobygger mellom IT og de endrede krav til virksomhetens innovasjonsprosesser. Den interaktive kunden, skapt av fremveksten av de sosiale media, vil få en langt mer aktiv involvering innenfor innovasjonsprosessene, også gjennom koplingen til ulike ”communities of creation”. Dette muliggjør både en tilgang til den interaktive kundens behov, men også til ideer og innovasjoner, samt kundens kompetanse i alle deler av innovasjonsprosessen. Her blir påvirkerne og kommunikasjonskanalene til den interaktive kunden, kundens relasjonelle økosystem, sentral. En modellering av virksomhetens prosesser i forhold til den globaliserte kunnskapsøkonomiens nye omgivelser vil kunne bidra til å tydeliggjøre mulighetene og utfordringene i bruken av web 2.0 og de sosiale mediene. Vi argumenterer med at den globaliserte kunnskapsøkonomien krever en førstelinjeorganisering for å kunne kapitalisere på kundenes ideer og kompetanse. En slik organisering øker forståelsen av kundens behov, samtidig som virksomheten bygger tillit og troverdighet hos kundene. Dette gjør førstelinjen til gode ideskapere, samtidig at de får lettere tilgang til kundenes ideer. For å få dette til kreves det at forfremmelse og belønning kanaliseres til førstelinjen, men også at førstelinjen tilføres beslutningsmyndighet, kompetanse, ansvar, service og informasjon. En slik organisering muliggjør også en umiddelbar samskaping med kunden, der både modulære og arkitektoniske innovasjoner kan utvikles. Dette vil kreve informasjons og kommunikasjonssystemer som muliggjør interaksjon og læringssløyfer inn i virksomheten. Virksomheter i den globaliserte kunnskapsøkonomien trenger derfor en teknologisk plattform som gir førstelinjen oversikt over kunde etterspørsel og skaper en kundeprofil som danner grunnlaget som muliggjør reintegreringen av de globale modulene til de modulære og arkitektoniske innovasjonsprosessene. Kompetansebehovet innenfor den nye virkeligheten er helt annerledes enn tidligere, og fremmer bruken av helt nye verktøy designet for at kunder skal kunne delta innenfor åpne innovasjonsprosesser. Men, førstelinjens sosiale og emosjonelle kompetanse vil også få økt betydning. For å unngå at virksomheter går i kompetansefella bør virksomheter i langt sterkere grad fokusere på utviklingen av en dynamisk kjernekompetanse. Dette innebærer en kobling til den interaktive kundens kompetanse, og til globale kompetansenettverk innenfor et dynamisk kompetansesystem. Dette må også gjenspeile seg innenfor virksomhetsarkitekturen, og derigjennom også innebære at det dynamiske kompetansesystemet er godt integrert i den teknologiske plattformen virksomheten har