Påverkar tida i beitesesongen avdråtten og mjølkekvaliteten hos geit på utmarksbeite?

Utmarksbeite har sannsynlegvis ikkje skulda for dårleg geitemjølkekvalitet i beitesesongen. Kvaliteten var vel så god på utmark som på innmark, og innhaldet av FFS var lågt både tidleg og seint i beitesesongen på begge beitetypane. Ysteeigenskapar var derimot betre i tidleg beitesesong

Sau - Atferd og velferd hos sau

Faginfo om atferd og velferd hos sau

Verknad av utmarksbeite på tilvekst og kjøttkvalitet hos kalv

Utmarksbeite kan gi like bra tilvekst og slaktevekt som innmarksbeite hos diekalv, men det er avhengig av beitesesong og kvaliteten til utmarksbeitet. Det var liten verknad av utmarksbeite på feittsyresamansetjinga av feittet i ytrefilete

Melkekvalitet i ulike driftssystem

Produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) og engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng) påvirker kvalitetsegenskapene hos melk. I en feltstudie i Midt-Norge var effekten av produksjonssystem størst

Grøvdalen sambeite - en vurdering av beitekapasiteten

Beitebruk og dyrehold er i stadig forandring, og dyretall og dyreslag endres. I et sambeite – hvor flere har beiterettigheter – kan en vurdering av beitekapasitet gi et bedre grunnlag for å planlegge beitesesongen, vurdere antall dyr som skal slippes i området og vurdere behovet for evt. tilleggsfôring. Dette var bakgrunnen for at NORSØK ble bedt om å vurdere beitekapasiteten i Grøvdalen sambeite øverst i Isfjorden i Rauma kommune. Beitekapasiteten sier noe om hvor mange dyr som bør beite innenfor et gitt område. Det er mange faktorer som spiller inn på husdyra sin beitebruk, og det er lite forskning gjort på området. Det er derfor viktig å understreke at det er stor usikkerhet knyttet til vurdering av beitekapasitet, og ingen eksakte svar kan gis. Det er tilveksten på dyra som gir det beste svaret. Dersom man bare slipper sau i beiteområdet viser beregningene at området grovt regnet har en beitekapasitet til om lag 350 sau (store og små). Det er viktig å presisere at dette er et teoretisk tall. Dersom man bare slipper kviger i beiteområdet viser beregningene at området grovt regnet har beitekapasitet til om lag 70 kviger. Det forutsetter at kvigene kan bruke hele området, noe de mest sannsynlig ikke gjør siden deler av beiteområdet er bratt og lite tilgjengelig for storfe. Tallet er derfor teoretisk, og måling av tilvekst på dyra er nødvendig for å finne ut om beitet er tilfredsstillende. Dalen har et større potensial dersom skogen tynnes i de beste områdene. Det er mye beiteland som er grodd igjen, og dalen kunne sannsynligvis fø langt flere dyr for 50 år siden. Beregningene i denne rapporten er veiledende. Det er først om høsten når man veier dyra man vil få svar på om det er passelig antall dyr i beiteområdet

Tap av lam på beite - sammenheng mellom slippvekt og predasjon av jerv, gaupe og rødrev

Nesten to millioner søyer og lam blir sluppet på utmarksbeite i Norge hvert år. Rundt 125 000 av disse kommer ikke tilbake om høsten. Mortalitet grunnet predasjon av fredet rovvilt er økende i mange områder, og miljøforvaltningen betaler årlig ca. 75 millioner kroner i erstatning for rovviltdrepte sauer (www.rovbase.no). Tap av sau kan også skyldes ulykker og sjukdom, og sammenhengene mellom tapsårsaker er komplekse...

Risk factors for loss of lamb in Sør-Trøndelag - How important is the Golden eagle (Aquila chrysaetos)?

Det er knyttet stor usikkerhet til hvor stor del av tapet av lam som er forårsaket av kongeørn (Aquila chrysaetos) i Sør-Trøndelag. Denne rapporten tar for seg resultatene fra en undersøkelse med radiomerkede lam, utført i Rødsjø beiteområde i Rissa kommune, i Sør-Trøndelag. Tapsårsakene til lam på utmarksbeite ble kartlagt beitesesongen 2014 og 2015, i 4 besetninger ved bruk av dødsvarslere. Dødslokalitetene ble benyttet for å undersøke om dødsrisikoen ble påvirket av ulike landskapsfaktorer, og om dette var ulikt for hver dødsårsak. Dette ble analysert ved bruk av risikomodeller som sammenligner habitatet på dødslokalitetene mot habitatet på et stort antall tilfeldige punkter i terrenget. Habitategenskaper ble trukket ut av digitale kart. Beste modell for hver dødsårsak ble valgt på bakgrunn av AIC-verdi. Av 1282 lam på beite, ble 796 lam utstyrt med «dødsvarslere». Av de radiomerkede lammene ble 162 dokumentert med dødsårsak. Blant radiomerkede lam med kjent dødsårsak, ble 26 % tatt av kongeørn, 19 % omkom av sykdomsårsaker, 8 % omkom i ulykker og 33 % ble registrert med ukjent dødsårsak. Lam hadde høyest risiko for å dø av sykdom lavt i terrenget. Det var høyest risiko for kongeørnpredasjon ved ca. 300 moh. og i slakt terreng. Hvis en stor del av tapene i ukjent- og ulykke-gruppen forårsakes av kongeørn forventes disse å ligge i samme type terreng som lam drept av kongeørn. Risiko for ulykke ble påvirket av høyde, og risikomodellen med samme faktorer som kongeørnmodellen var 2,9 AIC høyere. Risiko for å dø av ukjente årsaker ble påvirket av helningsgrad og kongeørnmodellen var bare 0,7 AIC høyere (og ble dermed ansett som en konkurrerende modell). Jeg kan derfor ikke konkludere om mørketallene i tap er forårsaket av kongeørnpredasjon. Dette kan skyldes en relativt liten datamengde, men også at det kan være flere dødsårsaker enn kongeørnpredasjon som inngår i ukjentkategorien. Det er også viktig å påpeke at det kan være årlige variasjoner som ikke fanges opp i et 2-årsstudium. Med bakgrunn i mine resultater foreslår jeg følgende alternative tiltak for å fremme forvaltningen av besetningene i Rødsjø beiteområde; øke tilsyn i de områder med høyest sannsynlighet for predasjon, samt vurdere tidspunkt for mest intensivert tilsyn. Ved «habitatdirigering» kan besetningene holdes unna de områder der sauene har høyest risiko for å bli utsatt for predasjon.There is a large degree of uncertainty connected to how much of the total loss of lambs are caused by predation by the Golden eagle (Aquila chrysaetos) in Sør-Trøndelag. This report details the results from a study on radio-collared lambs in Rødsjø grazing area in Rissa municipality in Sør-Trøndelag. The factors affecting loss of lambs on outfield-grazing was registered in the grazing season 2014/2015 in four herds by the use of death-monitors. Localities of deaths were investigated to determine whether the death risks was affected by landscape variables, and if this differed between causes of death. This was analyzed by the use of risk-models which compare the habitat on the locations of death with the habitat on a large amount of random points in the terrain. Habitat qualities were extracted from digital maps. The most parsimonious model for each cause of death was chosen by its AIC-value. Out of 1282 lambs on pasture, 796 lambs were fitted with a “death-monitor”. Of the radio-collared lambs, 162 were documented with cause of death. Of these, 26% were predated by the Golden eagle, 19% died of diseases, 8% died in accidents, and 33% died of unknown causes. Lambs had the highest risk of death from diseases at low altitudes. The highest risk of being predated by Golden eagle was at approximately 300 m.a.s.l., and in gently sloping terrain. If a large degree of the losses in the unknown- and accident category is in fact caused by Golden eagle predation, these losses are expected to take place in the same type of terrain as documented for the lambs known to be killed by Golden eagles. The risk of accident related deaths was influenced by altitude, and the risk model with the same factors as the Golden eagle-model was 2.9 AIC higher. The risk of death from unknown causes were affected by the slope and the Golden eagle-model was only 0.7 AIC higher (and therefore considered as a competing model). I can therefore not conclude on whether the unknown causes of death are caused by predation by Golden eagles. This can be due to relatively low amounts of data, but also because there can be many common causes of death in the unknown category. It is also important to point out that there can be yearly variations which are not discovered in a 2 year study. Based on my results, I suggest the following alternative measures for the management of the herds in the Rødsjø grazing area; Increase supervision in the areas with the highest risk of predation, and also consider intensifying supervision during critical periods. By the use of “habitat-redirection”, the herds can be kept away from the areas with the highest risk of predation.M-N

Slutrapport: utmarksbete

Historiskt sett har utmarkerna i Norden använts för bete ochfodertäkt och har därför haft en stor roll hushållningen. Denna hävd har skapat ett kulturlandskap med hävdgynnade arter och strukturer, ett kulturlandskap som har stora natur- och kulturvärden. Under 1900-talet har samhällets strukturomvandling lett till en successiv avveckling av detta utmarksbruk, vilket förändrat landskapsbilden och den biologiska mångfaldens sammansättning. Projektet har haft som syfte att synliggöra den potential som utmarken utgör för samhället idag och i framtiden och inte enbart som ett historiskt kulturarv. Inom ramen för projektet har vi genomfört workshops, intervjuer, inventeringar och sammanställningar i syfte att både samla in fakta och att sprida information och lyfta projektets tema i diskussionen. I juli 2014 genomfördes en "fäbodresa" med forskare, myndighetsrepresentanter och brukare från både Sverige och Norge i syfte att skapa en arena där man kunde diskutera erfarenheter och perspektiv på utmarksbete och dess värden. Resultaten från projektet har presenterats i olika sammanhang med finns också i form av ett antal publikationer

Kvalitet av biff fra beite

Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon på innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøttkvalitet med kun små forskjeller i kvalitet mellom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet er gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetninger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ås

Tid brukt til beiting hos STN ammeku, på kultur- og utmarksbeite

Beiteadferden på fjellbeite og innmarksbeite i lavlandet hos kyr av rasen Sidet trønder- og Nordlansfe (STN) med diekalver blei studert i tre perioder av beitesesongen. I de to første periodene, juni og juli, brukte dyra i fjellet mer tid på å gå enn de på innmarka. For de andre aktivitetene var det små forskjeller. Det var likevel en tendens til at dyra i fjellet brukte mindre tid på å beite og til å stå enn de som gikk på innmarksbeite