Vurdering av metoder for økologisk produksjon av storfekjøtt. Fordeler og ulemper ved ulike produksjonssystemer for økologisk storfekjøtt.

På oppdrag fra Relelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) har Bioforsk utført en vurdering av fordeler og ulemper knyttet til luftekravet for okser i økologisk produksjon, samt en utredning av mulige løsninger for lufting av okser. I tillegg er det utført en vudering av alternative metoder for produksjon av økologisk storfekjøtt, for eksempel produksjon av kastrat-, kvige- og kalvekjøtt. Økologisk produksjon av storfekjøtt er vurdert med bakgrunn i kravet om lufting av okser. Regelverket for økologisk produksjon(EU-reg. 2091/92) sier at "(...) okser skal ha tilgang til beiter eller luftegårder. Okser over ett år gamle kan holdes i et husdyrrom med fri adgang til en luftegård hele året, i stedet for å gå på beite i sommerperioden." Nytt regelverk som vil bli gjeldende i løpet av 2011 (EU-reg 834/2007 og 889/2008) vil mest sannsynlig ha samme ordlyd. Tilgang på luftegård/større plass er positivt for helse og velferd hos storfe, og det finnes flere alternative og gode måter å oppstalle okser på som både tilfredsstiller dyrenes krav til lufting og mulighet for naturlig atferd, uten at det går på bekostning av produksjon og sikkerhet. Beitebasert kjøttproduksjon på kastrater, kviger og kalver kan være gode alternativer til kjøttproduksjon på okser. Slike produksjoner gir mulighet for å produsere kjøtt av god kvalitet på en bærekraftig måte samtidig som en hindrer gjengroing av kulturlandskapet. Hovedtanken bak økologisk kjøttproduksjon på storfe må være at produksjonen tar hensyn til det økologiske regelverket og IFOAM sine økologiske prinsipper. Produksjonen skal være miljøvennlig, tilpasset naturens kretsløp og økologiske balanse, samt ha fokus på god dyrevelferd. Hvilken produksjonsform den enkelte kjøttprodusenten velger avhenger av hva slags ressurser den enkelte produsent/gårdsbruk har tilgang på. Det er viktig at rådgivningstjenesten har oversikt over de alternative produksjonsformene og kommer med de riktige rådene for den enkelte besetningen

Organic food in schools and kindergartens in Trondheim. A case study report.

In October 2007, the municipality of Trondheim, Norway decided to increase the public consumption of organic food. The share of public schools and kindergartens offering organic food should be increased by 20 % within 2011, as compared to 2007. Trondheim has for several years had an ambitious aim to increase the consciousness among children and youth about environmental issues, and the project “Children‟s Green City” had been an important tool in this work. The decision made it relevant for the research project “innovative Public Organic food Procurement for Youth” (iPOPY) to use Trondheim as a research case. This report describes the background for the municipal decision about organic food, and what has been done to implement it. Several employees in the municipality and other stakeholders have been interviewed. Even if the decision puts up a quite modest goal, there are several challenges to achieve it. The point of departure (how much organic food was served by kindergartens and schools in 2007) is unknown, and hence the progress is difficult to measure. In the public purchasing agreement, the municipality has obliged its appointed wholesaler to offer organic products. The intention was that the units (e.g. schools) would get easier access to organic food, and that the demand would increase, making it possible for more local farmers to convert to organic. Purchasing agreements are an important tool, but they have to be carefully designed and developed with time. The largest challenge to achieve the organic goal in Trondheim is to motivate actors who may influence the purchase of food, and to anchor the intentions in the decision in such a large organisation as the municipality is. A committed and continuous effort is required. Education and training of staff in charge of food serving in schools and kindergartens is a fruitfu

Produksjon og utnytting av gjenvekst ved høge avdråttsnivå

Kyr med høg avdrått må få energirikt grovfôr frå eng som er tidleg og hyppig slått, og der gjenvekstar utgjer ein stor del av årsavlinga. Mellom vårvekst og gjenvekst vil det vere variasjon i proteininnhald og fiberkvalitet. Det trengst meir kunnskap om korleis ein kan balansere dei ulike kvalitetane i ei målretta fôring

Consumer preferences for organic and welfare labbeled meat: A natural field experiment conducted in a high class restaurant.

This paper describes a natural field experiment conducted at a high-class restaurant. We discuss some of the challenges of incorporating a state of the art choice experiment in the daily running of the restaurant without affecting the customers’ restaurant experience. The case we explore is how credence attributes like organic and animal welfare affects real customer choices in the restaurant

Produsentsamarbeid for økt økologisk grøntproduksjon. Utfordringer og tiltak

Rapporten er skrevet i regi av Foregangsfylke økologiske grønnsaker, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den omhandler produsentsamarbeid som virkemiddel for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker. Rapporten omfatter en kartlegging av utfordringene knyttet til økt tilgang på arealer for å kunne drive vekstskifte og forslag til tiltak for å øke produksjonen. Aktuelle produsenter kan være økologiske grønnsaksprodusenter som vil utvide eksisterende areal, andre økologiske produsenter som vil bruke noe av sitt engareal til åkerkulturer eller konvensjonelle grønnsaksprodusenter som vil legge om hele eller deler av arealet sitt. I områder der det allerede er økologiske mjølkeprodusenter og der TINE nå åpner opp for flere kontrakter om merpris for økologisk mjølk ligger forholdene spesielt godt til rette for nabosamarbeid, bla. deler av Østfold og Vestfold, nedre deler av Buskerud, deler av Hedmark, Oppland og Akershus og i noen områder av Trøndelag, særlig rundt Trondheimsfjorden

Hvorfor så mye motstand mot økologisk landbruk?

Økologisk produksjon møter mange unødvendige barrierer. Etterspørselen etter økologiske produkter øker i Norge, mens produksjonen har stagnert. Det betyr at norske bønder ikke får ta del i et marked i sterk vekst, slik bl.a. Oikos påpeker. Utviklingsmidlene til økologisk produksjon over jordbruksavtalen har i stor grad vært brukt til markedstiltak, mens tiltak for å øke produksjonen og forskning for å utvikle økologisk landbruk og ta tak i flaskehalsene har vært nesten fraværende. Det er en av årsakene til nå-situasjonen. I Norge har det vært vanskelig å få aksept for at økologisk produksjon har flere fortrinn

Prosjektanalyse av biodieselproduksjon i Norge

Denne utredningen i økonomisk styring har som tema prosjektanalyse av biodieselproduksjon i Norge. Vi ønsket å finne ut lønnsomheten ved å starte biodieselproduksjon i Norge. For å få dette til har vi utført en økonomisk analyse, samt en analyse av miljømessige konsekvenser biodiesel av vegetabilske oljer fører til. Den økonomiske analysen er basert på nåverdiberegning, hvor variablene i kontaktstrømmen er blitt estimert gjennom ulike økonomiske analyser. Vi kom frem til en negativ netto nåverdi på ca 40 millioner kroner. Tar man kun netto nåverdi i betraktning gir det grunnlag for å forkaste prosjektet. I tillegg til den økonomiske analysen er det foretatt en analyse av miljømessige konsekvenser biodiesel av vegetabilske oljer (førstegenerasjons biodiesel) fører til. Miljøanalysen viser at biodiesel av vegetabilske oljer uavklarte effekter i forhold til klimagevinster. I tillegg er det uenigheter om dens innvirkning på matvareproduksjon. Man mener at biodiesel fører til at man bruker matjord til å produsere vegetabilske oljer, noe som igjen fører til redusert matvareproduksjon og økte matvarepriser. Vi kan med dette ikke si at førstegenerasjons biodiesel er løsningen på miljøutfordringene. Med utgangspunkt i vår økonomiske analyse kan vi ikke si at det vil være lønnsomt å starte produksjon av biodiesel med vegetabilske oljer som råvare. Hovedårsakene til ulønnsomheten er høye råvarekostnader og høy investeringskostnad. Dessuten forventes det at andregenerasjons biodiesel, som er mer miljøvennlig, vil avløse førstegenerasjons biodiesel om ca 10 år. Dette vil redusere prosjektets markedsandel og levetid. Politiske handlinger er avgjørende for førstegenerasjons biodieselens eksistens. Da det er usikkert om biodieselens miljøvennlighet kan de forventede påbudene bli revurdert og redusert. Dette ville gitt enda lavere nåverdi. Med utgangspunkt i vår analyse og våre forutsetninger kan vi ikke anbefale investering i biodieselproduksjon av vegetabilske oljer

Prioritering av forskning på økologisk produksjon og omsetning

Om gruppas mandat: Oppdraget har i første rekke gått ut på å lage et dokument som synliggjør og prioriterer sentrale forskningstema langs hele verdikjeden. Gruppens arbeid skal representere et faglig grunnlag for Forskningsrådets bevilgninger til forskning på økologisk landbruk,men dokumentet vil også kunne komme til anvendelse i forbindelse med en mer helhetlig satsing på området. Det har ikke vært forventet at gruppen fremmer noe forslag i forbindelse med organiseringen av denne forskningen. Det har vært en sentral premiss at forskningsutfordringene må speile utfordringene i økologisk landbruk

Økologisk dyremateriale - Muligheter for utfasing av konvensjonelle storfe, svin og sau i økologisk produksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen

SAMMENDRAG: Målet med utredningen var å skaffe en oversikt over hvilke konsekvenser og muligheter krav om utfasing av unntaket for bruk av konvensjonelle dyr i økologisk storfe-, svine- og saueproduksjon vil få. Det ble undersøkt utviklingen av økologiske svin, sau og storfe de siste ti årene, hvordan avlen foregår i dag, og det ble gjennomført en litteraturstudie i forhold til dyremateriale i økologisk produksjon. Det ble gjennomført en enkel undersøkelse via facebook angående bruk av inseminering og naturlig paring, og det ble sendt ut en spørreundersøkelse på e-post til økologiske produsenter med svin, sau og storfe, samt til avlsorganisasjonene Norsvin, Norsk sau og geit, Tyr og Geno. Den norske svineavlen med vektlegging av både produksjonsegenskaper, helse og robusthet i avlsarbeidet gjør at tilgjengelig avlsmateriale også er godt tilpasset behovet i økologisk produksjon. Ut fra dagens svineproduksjon og et scenarie med en årlig økning på 15% økologiske svin, vil totalt antall svin være ca. 16 000 og utgjøre under en prosent av norsk svinehold i 2030. Det tilsier at en ikke kan bygge opp en egen verdikjede for avlsopplegg for økologisk svinehold. Det vurderes som et godt alternativ å bygge opp en egen formeringsbesetning for økologisk svinehold, slik Norsvin foreslår. Det kan virke som at det i det økologiske saueholdet er stort fokus på valg av rase i tillegg til hvilke egenskaper som skal vektlegges i avlsarbeidet innenfor hver sauerase. Egenskaper som gir en robust og frisk sau som utnytter lokale fôrressurser og grovfôr godt, samt gode morsegenskaper er viktige både i økologisk og konvensjonell drift. I økologisk drift vil en legge mindre vekt på lammetall, da det ikke er ønskelig med flerlinger og kopplam. Ut fra dagens saueproduksjon og et scenarie med en årlig økning på 10% økologisk sau, vil totalt antall voksne sau være på ca. 145 000 og utgjøre knapt 15% av det totale saueholdet i 2030. De økologiske besetningene er spredt over hele landet. Mange besetninger er små og mange ulike saueraser benyttes. Det er sterke restriksjoner på å flytte småfe mellom ulike geografiske områder for å unngå spredning av smittsomme sykdommer. Selv med et anslag på 10% årlig økning av det økologiske saueholdet vil det derfor være utfordringer å ikke kunne bruke konvensjonelt dyremateriale, spesielt værer for å sikre avlsfremgang og unngå innavl i den enkelte besetning. Bruk av inseminering, forutsatt at en kan bruke konvensjonell sæd, kan avhjelpe dette innen noen raser. En kan ikke se at det er behov for andre avlsmål i selvrekrutterende storfekjøttproduksjon i økologiske driftsopplegg enn det som er i konvensjonelle driftsopplegg. De ulike kjøttferasene har forskjellige egenskaper, og valg av rase avgjøres både av bondens mål med drifta og forutsetningene på den enkelte gård. Både i økologisk og konvensjonell melkeproduksjon er den dominerende rasen NRF. Det er en rase som er godt egnet til både melk- og kjøttproduksjon. Egenskaper som er vektlagt i avlen av NRF er viktige både i konvensjonelle og økologiske driftsopplegg. Fordi det i økologisk drift er krav om at ku og kalv skal være sammen minst tre døgn, samt at det nå er stor interesse for å ha ku og kalv mer sammen også i konvensjonell produksjon, bør det vurderes å ta inn morsegenskaper i avlsopplegget på NRF. Ut fra dagens storfeproduksjon og en tenkt årlig økning på 10% vil totalt antall økologiske storfe være ca. 95 000 og utgjøre knapt 11% av norsk storfehold i 2030. Produksjonen vil være spredd på ulike raser, mest sannsynlig med NRF som den dominerende. Storfe har få kalver per mordyr og lange generasjonsintervall. Mange av egenskapene som inngår angående helse, fruktbarhet og bruksegenskaper har lav arvbarhet. En er derfor avhengig av store populasjoner for å få avlsfremgang av betydning, slik Geno gjør rede for. Forutsatt at muligheten til å bruke sæd fra konvensjonelle okser i økologisk storfehold består, vil også hver gårdbruker ha store muligheter til å vektlegge egenskaper ved valg av okse som er viktig akkurat for sin besetning. SUMMARY: The goal of this study was to look at the consequences and possibilities of phasing out the exemption for the use of conventional animals in organic production of pigs, sheep and cattle in Norway. Organic production of pigs, sheep and cattle over the past ten years is described, hereunder how the breeding takes place today. A literature study was conducted in relation to animal material in organic production. A simple survey about the use of insemination and natural mating was conducted, and a questionnaire was sent via e-mail to organic producers of pigs, sheep, beef cattle and dairy cattle, as well as to the breeding organizations Norsvin, Norsk sau- og geit (The Norwegian Association of Sheep and Goat Farmers), Tyr and Geno. The Norwegian breeding goals for pigs, with emphasis on both production characteristics, health and robustness means that available conventional breeding material also is well adapted for organic production. Based on the current pig production and a scenario with an annual increase of 15% organic pigs, the total number of pigs will be approximately 16 000 and constitute less than one per cent of all Norwegian pigs in 2030. This means that one cannot build a separate value chain for breeding schemes for organic pigs. It is considered a good alternative to build a separate breeding herd for organic pig production. It seems that in organic sheep production there is a great focus on breed selection in addition to the characteristics within each sheep breed. Characteristics that provide a robust and healthy sheep with good utilization of roughage, as well as good maternal characteristics are important in both organic and conventional production. In organic production, less emphasis will be placed on number of lambs, as it is not desirable with multiple births that lead to bottle lambs. Based on current sheep production and a scenario for an annual increase of 10% organic sheep, the total number of adult sheep will be approximately 145 000 and constitute just under 15% of the total number of sheep in 2030. Organic herds are spread throughout the country. Many herds are small, and a lot of different breeds are used. There are strong restrictions on moving flocks between different geographical area to avoid the spread of infectious diseases. Therefore, even with an estimate of 10% annual increase in the number of organic sheep, there will be challenges in not being able to use conventional animal material, especially when it comes to ensure breeding progress and avoid inbreeding in the individual herd. Use of insemination, if allowed to use conventional semen, can be a solution for some breeds. We do not see that there is a need for other breeding goals in self-recruiting beef production in organic farming than in conventional farming. The different beef cattle breeds have different characteristics, and the choice of breed is determined both by the farmers goals with the production and the conditions on the individual farm. Both in organic and conventional dairy production NRF is the dominant breed. NRF is a breed that is well suited for both milk and meat production. Characteristics that are emphasized in NRF breeding are important in both conventional and organic production. Because there is a requirement in organic farming that cows and calves should be together for at least three days, and there is now great interest in having cows and calves together also in conventional production, is should be considered to include maternal characteristics in the breeding scheme of NRF. Based on today’s cattle production and an estimated annual increase of 10%, the total number of organic cattle will be approximately 95 000 and constitute almost 11% of all Norwegian cattle by 2030. Production will be spread across different breeds, most likely with NRF as the dominant one. Cattle have few calves per mother animal and long generational intervals. Many of the properties included in health, fertility and performance characteristics have low inheritance. One therefore relies on large populations to have significant breeding progress. If the possibility of using semen from conventional bulls in organic production exists, each farmer will have great opportunities to emphasize the characteristics of bulls that are important just for their herd

Økologisk landbruk og klimagasser

Alle former for landbruk bidrar til utslipp av klimagasser. Landbruksdrift påvirker også mengden av karbon i dyrkingsjorda. Sammenligninger av ulike driftsmåter i landbruket viser at utslippene av klimagasser fra konvensjonelt landbruk generelt er større enn fra økologisk landbruk når klimagassutslippene regnes per arealenhet