Politiets forebygging av terrorisme via ”datagraving”– vil målet hellige midlene? : en teoretisk oppgave

Bachelor i poltiutdannin

Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder. registreringsopplegg, metodikk og erfaringer fra feltarbeidet i 2015

Direktoratet for naturforvalting (Miljødirektoratet f.o.m. 1. juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. Overvåkingsprogrammet startet sommeren 2012. Etter feltsesongen 2015 er således 4/5 av prøveflatene etablert. Registreringene i felt ble gjennomført i perioden juni-oktober

ESPIAL - Data review and evaluation of historical data (WP1)

Prosjektleder Ailbhe MackenThe present report details the outcome of work package 1 of ESPIAL, with the aim of compiling the historical data from previous surveys at the aluminium sites in a common database and further to analyse the data. A graphical data displaying tool was developed as a custom interactive tool for data visualisations and was designed to be intuitive and user friendly. The main outcomes and findings of this work package can be summarized as follows: Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) constitute most data in the database; There is a decent amount of data on sediment samples in the data base, however these do not form time series; Most time series available in the data base are on blue mussel from Sunndal and northern horsemussel from Årdal; Most time series show a declining tendency; All statistically significant PAH time trends show declining concentrations; The database is likely not complete, and more data could be available; The graphical data displaying tool is a promising aid for instant insight in concentrations and time series of different analytes in environmental samples, historically collected in the vicinity of the smelters; The graphical data displaying tool makes it possible to view concentrations and trends in relation to the EQSs, giving insight in chemical status and sites of interest, in terms of possible need of remedial action or natural recovery.Aluminiumindustriens Miljøsekretariat (AMS)publishedVersio

Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder. registreringsopplegg, metodikk og erfaringer fra feltarbeidet i 2015

Direktoratet for naturforvalting (Miljødirektoratet f.o.m. 1. juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. Overvåkingsprogrammet startet sommeren 2012. Etter feltsesongen 2015 er således 4/5 av prøveflatene etablert. Registreringene i felt ble gjennomført i perioden juni-oktober

Tiltaksrettet overvåking av Årdalsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsun

Alle de fem sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand». Bunnfauna gir god tilstand, men overskridelser av EQS-verdien for flere vannregionspesifikke stoffer (hovedsakelig PAH-forbindelser) trekker tilstandsklassen ned til «moderat». Det var avtagende konsentrasjoner av disse stoffene i sedimentet med økende avstand fra utslippet. Samtlige sedimentstasjoner klassifiseres til å være i «ikke god kjemisk tilstand» pga. overskridelse av EQS-verdiene for EUs prioriterte miljøgifter, deriblant en rekke PAH-forbindelser, samt nikkel på den innerste stasjonen AR4. Alle biotastasjonene får også «ikke god kjemisk tilstand». Konsentrasjonen av kadmium i o-skjell overskrider EQS på alle stasjonene, samt PAH-forbindelser på G2 og G4. På biotastasjonene er det ikke gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer, og økologisk tilstand kan ikke klassifiseres. Det er imidlertid overskridelser av flere vannregionspesifikke stoffer på alle stasjonene, bl.a. sink i o-skjell. Det var også overskridelser for kobber og arsen på flere stasjoner. Det var store overskridelser av EQS-verdien for PAH16 på de tre innerste stasjonene. For PAH-forbindelsene er det en tydelig konsentrasjonsgradient, med lavere konsentrasjoner med økende avstand fra utslippspunktet. Bunnfauna viste «god tilstand» på alle stasjoner. Faunaen var moderat til middels artsrik, og med normale individmengder. Faunasammensetningen besto bl.a. av flere tallrike sensitive arter. På stasjon R10 og ÅB11 var det noe større innslag av tolerante og opportunistiske arter enn på de tre øvrige. Totalt sett virker ikke bunnfaunaen å være påvirket av utslippene av suspendert stoff.Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsu

Overvåking av effekter av miljøgifter på blåskjell og torsk fra Grenlandsfjordene 1996

Denne undersøkelsen ble utført for å klarlegge om forhøyde konsentrasjoner av organiske miljøgifter i Grenlandsfjordene gir effekter på blåskjell og torsk. Effekter på blåskjell og torsk ble vurdert ved analyser av vektspotensiale (blåskjell) og påvirkning på avgiftningsenzymer (fase-1 og fase-2). Det var redusert vekstpotensiale for blåskjell fra alle tre stasjonene i Langesundsfjorden sammenlignet med blåskjell fra ytre Oslofjord (Solbergstrand). Tilsvarende ble de høyeste aktivitetene av fase-1 enzymer (benzo[a]pyren hydroksylase, BPH) funnet i blåskjell innsamlet nær Brevik, mens de laveste nivåene ble funnet i blåskjell fra Solbergstrand. Det var klare responser i begge biomarkørene hos torsk innsamlet i Frierfjorden sammenlignet med torsk innsamlet ved Brevik eller Såstein. Både fase-1 (EROD) og fase-2 (glutation S-transferase, GST) var signifikant forhøyd i torsk fra Frierfjorden sammenlignet med torsk fra Breviksfjorden eller Såstein. Det var noe forhøyde nivåer av PAH-metabolitter i galle til torsk fra Frierfjorden, men det er sannsynlig at det største bidraget til forhøyde EROD og GST aktiviteter kommer fra klorerte organiske miljøgifter

Overvåking av Ytre Oslofjord 2013. Årsrapport

Innenfor overvåkingen av Ytre Oslofjord ble det i 2013 gjennomført undersøkelser i vannmasser, på bløtbunn med SPI-kamera (Sediment Profile Imaging) og grabbing (faunaanalyser), samt dykkeundersøkelser på hardbunn. Stasjoner som ligger i de ytre delen av randsonen og på den vestre og ytre del av Oslofjorden har bedre miljøforhold i vannmassene enn de som ligger lengre inn i sidefjordene, lengre fra sentrale deler av fjorden. Nedre voksegrense til et utvalg av bunnlevende makroalger ble undersøkt ved Småholmane i Østfold og Sandsundholman og Vågøy i Telemark. Undersøkelsen viser at det var god status på Småholmane, god status på Sandsundholmen og meget god status på Vågøy. Generelt var tilstanden på bløtbunn i 2013 noe bedre enn tidligere rundt Tønsberg (Kanalen, Vestfjorden-nordre, Vestfjorden-søndre), noe dårligere i Iddefjordens hovedbasseng («meget dårlig»), mens det stort sett var likt med tidligere i Drammensfjorden-indre («meget dårlig»), Frierfjorden («moderat») og Leira («god»). En stor del av variasjonen mellom enkelte år forklares ved endring i belastning og uregelmessig utskifting av dypere vannmasser i fjordområder

Overvåking av Mjåvann nedstrøms Heftingsdalen søppelfyllplass i 1992 og 1993

Det er i 1993 ikke funnet forhold som viser at Mjåvann er merkbart påvirket av sigevann fra Heftingsdalen søppelfyllplass. Bakteriemålingene i Mjåvann viser imidlertid at søppelfyllplassen gir bakteriell påvirkning av innsjøen, trolig ved at måker fra søppelfyllplassen oppholder seg i vannet. Mjåvann hadde i 1993 omlag de samme konsentrasjonene av total-fosfor og total-nitrogen som i 1991. Basert på eksisterende fosforbelastningsmodeller er den midlere fosforkonsentrasjonen i Mjåvann akseptabel. De to nordligste stasjonene i Mjåvann hadde for høye konsentrasjoner av termostabile koliforme bakterier i badesesongen 1992 til å tilfredsstille Folkehelsas krav til badevannskvalitet