Voter Turnout in Direct Democracy: Theory and Evidence

We analyse voter turnout as a function of referendum types. An advisory referendum produces advice that a legislature may or may not take into account when choosing between two alternatives, whereas a binding referendum generates a decisive decision. In theory, voter turnout should be higher under binding than advisory referendums, higher in small than large electorates and higher in close than less close referendums. These predictions are corroborated by evidence from 230 local referendums in Norway. For example, a shift from an advisory to a semi-binding referendum leads to an average increase in voter turnout by 11.5 percentage points.Voting Behaviour; Referendum Types; Rational Choice

Framtida for jordbruket i Grong og Overhalla

Høsten 2004 tok Kommunenes Sentralforbund (KS) i Nord-Trøndelag initiativ til et utredningsprogram om kommunestruktur i Nord-Trøndelag. HiNT ble oppfordret av KS til å sende inn et forslag til et prosjekt med arbeidstittel ”Framtida for jordbruket i Grong og Overhalla”. Bakgrunnen for dette var at Nord-Trøndelagsforskning i samarbeid med Nord- Trøndelag Distriktshøgskole (nå HiNT) i tidsrommet 1993-95 hadde gjennomført et prosjekt om primærnæringenes betydning og omstilling på bygdene – med eksempler fra Grong og Overhalla.KS i Nord-Trøndelag fylkeskommune, landbrukskontorene i Grong og Overhall

Kunnskapsbasert verdiskaping: et trippelhelix-prosjekt

Prosjektet Kunnskapsbasert verdiskaping (KV) er et nettverksprosjekt i Namdalen som har sitt utgangspunkt i Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for helsefag Namsos. Etter et forprosjekt i 2001, ble hovedprosjektet satt i gang i 2002. Denne rapporten oppsummerer KV, hva det har vært, hvordan det er jobbet i prosjektet og hvilke tiltak og prosjekter som KV har deltatt i. Analysen av prosjektet tar utgangspunkt i en gjennomgang av teori for regional utvikling og tilgjengelig FoU om distriktsutvikling og høgskolens rolle i denne. KV forankres også i HiNTs oppgave som samfunnsaktør slik det er nedfelt i universitets- og høgskoleloven. Det redegjøres også for relevant planverk fra Namsos kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune.Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT,), Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Helse Nord-Trøndelag H

Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag

Høgskolen i Nord-Trøndelag ble kontaktet av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sent på høsten 2003 fordi det var ønske om å få utført en analyse som tok opp landbrukets betydning for den økonomiske utviklingen i Trøndelag. En viktig del av prosjektet var også å foreta ringvirkningsanalyser for å belyse hvordan landbruket spilte sammen med resten av næringslive

Status for Sædgås Anser f. fabalis i Nord-Trøndelag

Fra siste halvdel av 1800-tallet har det vært en dramatisk tilbakegang av sædgås Anser fabalis i Norge. Tilbakegangen skyldtes flere faktorer, men vannkraftutbygging, skogsdrift, drenering av myrer, jakt, økt ferdsel og hyttebygging er hevdet å være de viktigste. Bestandsanslaget for Norge er mindre enn 500 hekkende par. Av disse tilhører flertallet underarten rossicus som i all hovedsak hekker i Finnmark, mens bestanden av underarten fabalis er anslått til 30–60 par. Underarten fabalis, også omtalt som taigasædgås, har hekket med noen få par i Nord-Trøndelag. Fram til starten på 2000-tallet var det også et kjent myteområde for sædgås i Nord-Trøndelag, men trolig som følge av gjentatte forstyrrelser samles ikke lenger sædgjess for myting i dette området. Sædgås er i Norsk rødliste for arter plassert i kategorien sårbar (VU). Forvaltningsmyndighetene i Nord-Trøndelag tok i 2010 initiativ til denne undersøkelsen. Målsettingen var å finne fram til hekke-, og mytelokaliteter for den lille bestanden av sædgås som kanskje fortsatt hekket i Nord-Trøndelag. Med slik kunnskap kan det være mulig å treffe tiltak som øker mulighetene for å bevare sædgåsa som hekkefugl i disse områdene. På en kjent vårrasteplass i Røyrvik i er det, i perioden 2010–2015, årlig registrert fra 7 til 21 sædgjess. Fire sædgjess ble fanget med kanonnett på vårrasteplassen i Hudningsdalen, hvorav to i 2010 og to i 2013. Disse ble utstyrt med fotring, gul halsring og satellittsender. På bakgrunn av data fra satellittsenderne er det påvist et hekkeområde nord i Røyrvik. Vellykket hekking ble konstatert både i 2013 og i 2014. Det er også gjennomført innsamling av mytefjær i hekkeområdet. Ved DNA-analyser av mytefjær er gjess som gjennomfører hekking individ- og kjønnsbestemt. Det er derfor mulig å undersøke hvor mange par, og hvilke individer, som gjennomfører vellykket hekking. De gjessene som av ulike årsaker ikke lykkes med hekking forflytter seg østover til Vilhelmina i Sverige for myting. Etter myting forflytter disse gjessene seg tilbake til hekkeområdet i Røyrvik. Omkring midten av september trekker sædgjessene fra Røyrvik sørover til overvintringsområder ved Thisted nordvest på Jylland i Danmark. Denne undersøkelsen har vist at det fortsatt hekker en liten bestand av taigasædgås i Nord-Trøndelag. Hekkeområdet er identifisert, og forvaltningsmyndighetene har derfor mulighet til å gjennomføre tiltak som kan sikre disse områdene.Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljødirektoratet og Høgskolen i Nord-Trøndela

Karplanter i flommarksvegetasjon i Nord-Trøndelag: tilstandsrapport fra Hegramo, Reppesleiret, Langnes, Storskogan og Harestranda naturreservater

Flommarksvegetasjon er et karakteristisk landskapselement langs de store elvene i Nord-Trøndelag. Kartlegging av karplanter i flommarkssvegetasjon i Langnes naturreservat i Verdal, Hegramo og Reppesleiret naturreservater i Stjørdal og Storskogan og Harestranda naturreservater i Overhalla ble utført sommeren og høsten 2010 etter oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord- Trøndelag. Flommarksvegetasjonen langs de store elvene i Nord-Trøndelag ble sist undersøkt og kartlagt i 1987. Hensikten med undersøkelsen i 2010 er først og fremst å lage en tilstandsrapport som beskriver dagens situasjon for karplanter i flommarksskogene. I tillegg er det viktig å innhente kunnskap om den utviklingen som har foregått i flommarksområdene siden forrige gang områdene ble inventert. Resultatene av undersøkelsen kan utgjøre et grunnlag for planlegging og iverksetting av forvaltningstiltak for skjøtsel av flommarksvegetasjonen.Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelinge