Å skape en opplevelse, sammen : en casestudie av kunden som ressurs i opplevelsesbedrifter i Nordland

Opplevelsesnæringen er et samlebegrep for mennesker og foretak med en kreativ holdning, som har som hovedoppgave å skape og/eller levere opplevelser i en eller annen form. Dette er en næring som preges av kundegrupper med høye krav til opplevelsesbedriftene når det gjelder produksjon av nye opplevelser. Som følge av inflasjon og forbedret økonomi, har etterspørselen av individuelle opplevelser økt betydelig. Det er nå opp til hver enkelt opplevelsesbedrift i denne næringen, å utvikle nye opplevelser som er tilpasset kundens preferanser. Vi har gjennom Nordlandsforskning fått tilgang til 5 bedrifter som deltar i ARENA-prosjektet ”Innovative opplevelser”, sammen med Innovasjon Norge. Ut i fra dette ønsker vi å se nærmere på om hvorvidt disse opplevelsesbedriftene benytter kunden som direkte/indirekte ressurs ved utvikling av opplevelser. Innenfor opplevelsesbedriftene finner vi to typer av innovasjoner. Den første typen er opplevelser der kundene har ulike ønsker, og baseres videre på den type innovasjon som er individuelt tilpasset. Den andre typen vil være en innovasjon der det produseres nye helt nye konsepter. Dette gir oss problemstillingen: Hvordan benytter opplevelsesbedrifter i Nordland kunden som ressurs, i en opplevelsesinnovasjon? Den empiriske analysen viser at kunden i liten grad benyttes som ressurs for å utvikle en opplevelse, og dette er noe opplevelsesbedriftene ikke direkte prioriterer. Det er indikasjoner på at mangel på ressurser og størrelsen på virksomheten, kan være en av årsakene til at det ikke benyttes kunder i deres opplevelsesinnovasjoner. Dette kan relateres til at kunden ikke er i stand til å produsere nye opplevelser, fordi vedkommende oftest er begrenset av sine tidligere subjektive erfaringer. Da prioriterer opplevelsesbedriftene heller tilbakemeldinger som har kommet fra kundene, tidligere erfaringer samt nær interaksjon med samarbeidspartnere. Videre er det indikasjoner på at det i liten grad benyttes markedsorientering, for å avdekke informasjon om kundens handlemønster. Kunden blir i liten grad benyttet som en direkte ressurs for utviklingen av opplevelser. Dette kan være på grunn av at opplevelsesbedriftene benytter kunden implisitt hver gang de tilpasser opplevelsen til den eventuelle kundegruppen

Praktiske opplegg og yrkesretting på Service og samferdsel - en relevant og meningsfull skolehverdag

Vår Problemstilling er hvordan legge til rette på Service og samferdsel for at elevene skal oppleve undervisningen som relevant og meningsfylt? Vi har hatt fokus på praktiske oppgaver og ungdomsbedrift, gjennomføring av faget prosjekt til fordypning, og forsøk med det nye faget praksisbrev. Prosjektet har hatt til hensikt ved praktisk tilrettelegging og yrkesretting å sette fokus på en relevant og meningsfull undervisning. I dette studiet er det brukt teori om aksjonsforskning, yrkespedagogikk, mesterlære, erfaringslæring og pedagogikk. Vi har i vårt prosjekt valgt å jobbe ut fra Hiim og Hippe, Schøn, Dreyfus og Dreyfus sitt syn på yrkeskunnskap. Vi har valgt aksjonsforskning som forskningstilnærming i vår oppgave. Vi har her skrevet om hva vi i utviklingsprosjekt legger i aksjonsforskning og hvilke rolle vi som aksjonsforskere har. Våre funn er at praktiske oppgaver, ungdomsbedrift og yrkesretting via Prosjekt til fordypning, med mye tid i bedrift, er viktig for å gjøre utdanningen i Service og samferdsel mer relevant og meningsfull. Det er viktig for elevene å se sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid, og ikke minst at de er gjensidig avhengig av hverandre. Praksisbrevet har vi hatt forsøk med nå i to år og funnet at det er en god ordning for elever som er skoleleieMaster i yrkespedagogik

Simulator som beslutningsverktøy for et fremtidig trafikkbilde

Denne masteroppgaven har vært en praktisk rettet oppgave, med fokus på det menneskelige perspektivet. Det har blitt benyttet simulator som hovedverktøy, for å se om den kan benyttes som et beslutningsstøtteverktøy, og videre forsøkt målt effekt av et trafikkseparasjonssystem. Det har blitt simulert et seilingsmønster i 2025 for å se om det kunne gi et bedre samspill mellom autonome og konvensjonelle fartøy ved økt bruk av regulering av farled. For å gjøre dette har det blitt å bygd opp to senario i skipssimulatoren. Gjennom teori og gode forankrede metoder skal blir det gitt en beslutningstøtte til Kystverket på bakgrunn av målene de har fått fra Regjeringen. Både kvalitative og kvantitative metoder er benyttet i forskningen. Det har blitt benytte Human Centered Design og funksjonsorientert flytskjema for å kartlegge prosessen med å benytte simulator til å gi en beslutningstøtte. Videre er det sett på ekspertvurdering og arbeidsbelastning med fokus på Critical Decision Making og Instantaneous Self Assessment. Dette for å kartlegge effekten av et trafikkseparasjonssystem. Gjennom prosjektet har gruppen funnet ut at simulator kan benyttes som beslutningsstøtteverktøy. For å få mest mulig realistiske trafikkbilder vil det være viktig å være nøye med alle fasene i Human Centered Design, og tett samarbeid med beslutningstakeren. For effekten av et trafikkseparasjonssystem mener gruppen at for det ene scenarioet som er bygd opp i simulatoren vil en kunne se en positiv effekt for effektivitet og sikkerhet ved bruk av trafikkseparasjonssystem. For det andre scenarioet kunne gruppen ikke se den samme effekten.This master's thesis has had a practical approach, with a focus on the human perspective. A simulator has been used as the main tool. This is to see if it can be used as a decision support tool. It has further been attempted to measure effect of a traffic separation scheme. An assumed sailing pattern for 2025 have been simulated to see if it could provide a better interaction between autonomous and conventional vessels, through increased use of fairway regulation. It have been created two different simulator scenarios for the project. Through theory and methods, decision support will be given to the Norwegian Coastal Administration, on the basis of the goals they have received from the Norwegian Government. Both qualitative and quantitative methods have been used in this thesis. Human Centered Design and function oriented flow charts have been used to map the process of using a simulator to provide decision support. Furthermore, it have been focused on expert evaluation and workload, with the use of Critical Decision Making and Instantaneous Self Assessment. This is to map the effect of a traffic separation scheme. Through the project, the group has found that the simulator can be used as a decision support tool. In order to get the most realistic traffic situations, it will be important to pay close attention to all of the phases in Human Centered Design, and have close collaboration with the decision maker. For the effect of a traffic separation scheme, the group found that for the one of the scenarios one could see a positive effect for efficiency and safety, when using a traffic separation scheme. Secondly, for the other scenario, the group could not see the same effect

Lofoten tourism futures : actors and strategies : MISTRA Arctic Futures Programme

Rapporten analyserer den historiske og kulturelle bakgrunnen for Lofoten-turismen og forklarer fremveksten av en særegen tursit-klynge i Lofoten bestående av overnattings-, kulturarvs-,opplevelses- og lokalmatbedrifte

High North dialogue : innovations in the Arctic : April 5-6 2017

Since 2007, the High North Dialogue Conference series har brought together major interested parties - present and future leaders - concerned with Arctic development, including politicians and heads of administration from central governments in all Arctic States, major extractive leaders, and representatives from fishing communities, academia, local communities, indigenous people, local politicians, other important stakeholders and Master an PhD students. As suggested by its name, the High North Dialogue focuses on the aspect of dialogue. This dialogue takes place between young people, students, and representatives from the Arctic region's industry - ranging from maritime to land-based industry - authorities, and academics, in order to share information and discuss the best practices, with the aim of tackling challenges in the region

Hvordan øke andelen som benytter miljøvennlig transport i Tromsø

Det er et nasjonalt mål at all framtidig persontransport skal tas med miljøvennlige transportmidler. Miljøvennlig transport omfatter kollektivtransport, sykkel og gange. Denne oppgaven undersøker hvordan man kan øke andelen som benytter miljøvennlig transport i Tromsø, i forhold til nasjonale mål. Oppgaven har som mål å identifisere faktorer som kan gjøre Tromsø attraktiv for bruk av kollektivtransport, sykkel og gange

Simulator som beslutningsverktøy for et fremtidig trafikkbilde

Denne masteroppgaven har vært en praktisk rettet oppgave, med fokus på det menneskelige perspektivet. Det har blitt benyttet simulator som hovedverktøy, for å se om den kan benyttes som et beslutningsstøtteverktøy, og videre forsøkt målt effekt av et trafikkseparasjonssystem. Det har blitt simulert et seilingsmønster i 2025 for å se om det kunne gi et bedre samspill mellom autonome og konvensjonelle fartøy ved økt bruk av regulering av farled. For å gjøre dette har det blitt å bygd opp to senario i skipssimulatoren. Gjennom teori og gode forankrede metoder skal blir det gitt en beslutningstøtte til Kystverket på bakgrunn av målene de har fått fra Regjeringen. Både kvalitative og kvantitative metoder er benyttet i forskningen. Det har blitt benytte Human Centered Design og funksjonsorientert flytskjema for å kartlegge prosessen med å benytte simulator til å gi en beslutningstøtte. Videre er det sett på ekspertvurdering og arbeidsbelastning med fokus på Critical Decision Making og Instantaneous Self Assessment. Dette for å kartlegge effekten av et trafikkseparasjonssystem. Gjennom prosjektet har gruppen funnet ut at simulator kan benyttes som beslutningsstøtteverktøy. For å få mest mulig realistiske trafikkbilder vil det være viktig å være nøye med alle fasene i Human Centered Design, og tett samarbeid med beslutningstakeren. For effekten av et trafikkseparasjonssystem mener gruppen at for det ene scenarioet som er bygd opp i simulatoren vil en kunne se en positiv effekt for effektivitet og sikkerhet ved bruk av trafikkseparasjonssystem. For det andre scenarioet kunne gruppen ikke se den samme effekten.This master's thesis has had a practical approach, with a focus on the human perspective. A simulator has been used as the main tool. This is to see if it can be used as a decision support tool. It has further been attempted to measure effect of a traffic separation scheme. An assumed sailing pattern for 2025 have been simulated to see if it could provide a better interaction between autonomous and conventional vessels, through increased use of fairway regulation. It have been created two different simulator scenarios for the project. Through theory and methods, decision support will be given to the Norwegian Coastal Administration, on the basis of the goals they have received from the Norwegian Government. Both qualitative and quantitative methods have been used in this thesis. Human Centered Design and function oriented flow charts have been used to map the process of using a simulator to provide decision support. Furthermore, it have been focused on expert evaluation and workload, with the use of Critical Decision Making and Instantaneous Self Assessment. This is to map the effect of a traffic separation scheme. Through the project, the group has found that the simulator can be used as a decision support tool. In order to get the most realistic traffic situations, it will be important to pay close attention to all of the phases in Human Centered Design, and have close collaboration with the decision maker. For the effect of a traffic separation scheme, the group found that for the one of the scenarios one could see a positive effect for efficiency and safety, when using a traffic separation scheme. Secondly, for the other scenario, the group could not see the same effect