Hekni kraftverk i Otra, Aust-Agder. Vurdering av kalkingstiltak på berørt utbyggingsstrekning

I forbindelse med etableringen av Henki kraftverk i Otra er det utredet kalkingstiltak for å hindre ytterligere forsuring av utbyggingsstrekningen for dermed å redusere faren for skade på fiskebestanden i Otra. Ved dagens vannføring i restfeltet anbefales det et kalkdoseringsanlegg i sidevassdraget Bestelandså. Det er beregnet et årlig kalkbehov på 270 tonn for å avsyre tilrenningen fra restfeltet. Kostnader til innkjøp og oppføring av doseringsanlegg er anslått til kr. 550.000,-. Det er anslått årlige driftsutgifter for kalkingstiltaket på kr. 290.000,-, inkludert utgifter til kalk og drift/service på doseringsanlegget

Vurdering av fiskehabitater og bunnfauna i bekker i Lillesand

Det er foretatt en kartlegging av fysiske forhold for fisk og bunndyrfauna i 13 bekker i Lillesand kommune. Formålet med kartleggingen har vært å skaffe grunnlagsdata til (1) en konsekvensutredning for ny E 18-trase gjennom Lillesand kommune og (2) en statusbeskrivelse for biologisk mangfold i Lillesand kommune. Denne rapporten er et delbidrag til den sistnevnte statusbeskrivelsen. Basert på vurderingskriterier som sjøaureførende strekning, fangst, sommervannføring, samt gyte- og oppvekstforhold peker kanskje Fjelldalselva seg ut som det beste sjøaurevassdraget i Lillesand. Andre gode vassdrag er Steindalsbekken, Ånavassdraget, Grimeelva og Isefjærsvassdraget. Tidligere undersøkelser viser at forsuring er den største trusselfaktoren for sjøauren i disse vassdragene. Ånavassdraget, Fjelldalselva, Steindalsbekken og Glamlandsbekken hadde størst totalantall bunndyrarter/-grupper (19-23), antall steinfluearter (8-9) og antall forsuringsfølsomme arter/ grupper blant de undersøkte bekkene. I fem av vassdragene ble det ikke funnet forsuringsfølsomme bunndyrorganismer i det hele tatt

Miljøvurdering af konventional og økologisk avl af grøntsager - Livscyklusvurdering af produktion i væksthuse og på friland: Tomater, agurker, løg, gulerødder

Information om produkters miljøbelastning efterspørges i stigende grad både som information mellem producenter, mellemhandlere og aftagere i kæden og blandt myndigheder og forbrugergrupper. Fødevarer udgør en vigtig del af en families samlede miljøbelastning og tidligere studier har vist at der er store forskelle imellem forskellige madvarers miljøbelastning pr. kg produkt (se f.eks. www.lcafood.dk). Dette skyldes både (uomgængelige) forskelle imellem produktionsprocesserne for forskellige produkter (f.eks. mælk vs. kartofler) og forskelle i ressourceforbrug og udledninger ved forskellige produktionsmetoder for det samme produkt. Det kan forventes at produktbaseret miljødokumentation i fremtiden vil blive en blandt flere konkurrenceparametre i afsætningsleddet. Det er derfor relevant at opgøre miljøbelastningen af danske grøntsager ved brug af Livscyklusvurdering (LCA). Denne metode er egnet til at opgøre det samlede ressourceforbrug i en produkt-kæde og de dertil hørende udledninger i et overskueligt antal miljøpåvirknings kategorier pr. kg produkt leveret. I denne rapport præsenteres LCA af væksthusgrøntsager (tomater og agurker)og frilandsgrøntsager (gulerødder og løg) baseret på information fra udvalgte gartnerier i kombination med oplysninger fra DEG’s konsulenter samt kommentarer fra eksperter i branchen. Der er således opstillet modeller for konventionelt avlede tomater og agurker i moderne væksthuse med eget kraftvarmeanlæg, dyrkning i stenuldsmåtter samt med og uden recirkulering af gødningsvandet. Desuden er opstillet en model for økologisk tomat i væksthus med samme varmeforsyning men dyrket i jord tilført kompost

Tiltak mot forsuring av Otra - kalkingsplan

Otravassdraget har vært sterkt påvirket av forsuring gjennom mange tiår. I tilløpselvene fra øst og vest har fiskebestanden stort sett forsvunnet eller blitt sterkt redusert. Den verneverdige laksestammen, bleka, i Byglandsfjorden sluttet å produsere omkring 1970. Det er antatt at forsuring er en viktig årsak til dette. antatt at forsuring er en viktig årsak til dette. For å sikre god vannkvalitet i hovedelva ved innløp til Byglandsfjorden og redusere faren for sure episoder på strekningen Bykil - Brokke er det beregnet et årlig kalkbehov på 4800 tonn kalk. Kostandene til kalk er anslått til 2,5 mill. kr. det anbefales oppkalking av Byglandsfjorden det første året med 3150 tonn kalk til anslagsvis 1,6 mill. kr. anslagsvis 1,6 mill. kr. For å sikre god vannkvalitet for laks nedstrøms Vigeland er det beregnet et ytterligere kalkbehov på 7400 tonn årlig, til en anslått kostnad på 3,7 mill. kr. Dette målnivået sikrer pH på 6,5 i smoltifiseringsperioden (feb-jun) og på 6,2 ellers i året. Kostnader til innkjøp/leie og oppføring av kalkdoserere kommer i tillegg

Vannkvalitet og anadrom fisk i Høyanger- og Ortneviksvassdraget i Sogn og Fjordane

På oppdrag fra Fylkemannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane har en undersøkt vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Ortneviksvassdraget og Høyangervassdraget (Daleelva). Målet for undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Begge vassdagene er påvirket av sur nedbør, og prøvene viste små vannkjemiske forskjeller mellom dem. pH lå i området 5,7-6,0 i Ortneviksvassdraget, og 5,9-6,0 i Daleelva. Konsentrasjonen av labilt aluminium var opp mot 10 µg/L i begge vassdragene. pH er høyere og konsentrasjonen av labilt aluminium er lavere enn det som ble funnet ved prøvetakingen i vassdragene våren 1997. Fiskeundersøkelsen viste at Ortneviksvassdraget har en selvreproduserende og livskraftig bestand av aure. Det ble ikke fanget laks i vassdraget, og dette tyder på at laksebestanden pr.i dag enten er gått tapt eller er tilstede som en marginal restbestand. Dette har trolig sammenheng med den sure vannkvaliteten, og ANC verdiene i vårprøvene ligger i en område hvor en kan vente at laksebestanden er dødd ut. Høyangervassdraget har en selvproduserende bestand av laks, men tetthetene er lave. Aurebestanden derimot er livskraftig, med gjennomgående høye tettheter av ungfisk. Vannkvaliteten med lave ANC verdier og høye AL konsentrasjoner om våren kan bidra til å forklare de lave tetthetene av laks. Høyangervassdraget er i tillegg sterkt reguelert. Effektene av den omfattende reguleringen av vassdraget kan vanskelig tallfestes på bestandsnivå, men det er sannsynlig at den har medført en betydelig reduksjon av produksjonspotensialet for anadrom fisk