5 research outputs found

    Decision-making support for the alignment of business-process-driven organization with strategic plans.

    Get PDF
    Los planes de negocio son documentos en los que los equipos ejecutivos de las organizaciones (BETs, por sus siglas en inglés), especifican todos y cada uno de los aspectos de la organización. Dos componentes muy importantes de los planes de negocio son el plan de operaciones y el plan estratégico. El plan de operaciones recoge, tanto las actividades/tareas que se pueden realizar en la organización, para proporcionar los productos o servicios que se ofrecen, cómo la forma en que se han de llevar a cabo estas actividades/tareas; El plan estratégico especifica la dirección y los objetivos de la organización, elabora objetivos e identifica estrategias para alcanzar éstos objetivos. Las organizaciones siguen la dirección establecida sus planes estratégicos, pero debido a diversos factores, a menudo esto, mantener la dirección establecida es difícil. Uno de estos factores es la influencia de las personas, las cuales toman decisiones, en ocasiones basadas en su conocimiento local de la organización, sus experiencias previas y/o su intuición, en lugar de hacerlo mediante un análisis cuantitativo de cómo sus decisiones pueden afectar a la organización, y por tanto cómo de alineadas están con la dirección establecida. Esto hace que, en ocasiones, las decisiones no estén alineadas con la dirección marcada por la organización, y que además que ni se tenga constancia de este hecho. En esta tesis doctoral se proponen metodologías y mecanismos para ayudar a las personas, a tomar decisiones alineadas con la dirección establecida por la organización. La consultora GartnerTM considera que la capacidad de ayudar en el proceso de toma de decisión es crucial para los sistemas que respaldan las operaciones de la empresa (BPMSs, por sus siglas en inglés). Por esta razón, las metodologías y mecanismos propuestos en esta tesis, se integran dentro con los BPMSs, como sistemas de ayuda a la toma de decisiones (DSS, por sus siglas en inglés). De un análisis sistemático de la literatura existente, se derivaron varias propuestas para la mejora de DSSs, y se identificaron tres tipos de decisiones que se toman en procesos de negocio, las cuales no están ampliamente respaldadas por los DSSs actuales: (1) decisiones que direccionan la instancia de proceso de negocio (BPI, por sus siglas en inglés); (2) decisiones sobre el valor de las variables de entrada; y (3) decisiones sobre qué proceso de negocio (BP, por sus siglas in inglés) ejecutar. En esta tesis se proponen tres DSSs, cada uno de ellos, alineado con uno de los tipos de decisión antes mencionados. Los DSSs para el direccionamiento de BPIs constituyen uno de los campos de estudio más conocidos en el contexto de la toma de decisiones en BPs, sin embargo, las propuestas encontradas en la literatura, no permiten considerar el contexto en el que se está ejecutando la BPI, es decir, estas propuestas solo consideran la información relacionada con BPI en ejecución (es decir, sólo tienen en cuenta información local) y no consideran el estado global de la organización. El DSS, para direccionar BPIs presentado en esta tesis, propone un lenguaje que permite definir variables, la cuales representan el estado global de la organización, y además mecanismos para utilizar éstas variables en las decisiones de direccionamiento de la BPI. Gracias a esto, las decisiones se pueden tomar de manera global a la organización. Otro tipo de decisiones que se toman en BP está relacionado con elegir valores de entrada de los BP (por ejemplo, la cantidad a invertir o la cantidad de empleados que se asignan a una tarea). La elección de valores de entrada en BP puede influir directamente en que la empresa consiga los objetivos marcados, o no. Para determinar los valores más adecuados para las variables de entrada de los BP, se deben analizar tanto las instancias pasadas, como los modelos de procesos de negocio. En el DSS propuesto en esta tesis para decidir sobre los valores de entrada, la información extraída de instancias pasadas es utilizada utiliza para sugerir el rango de valores dentro del cual, el valor de la variable está alineado con los objetivos marcados por la organización. Dado que la información empleada para extraer el conocimiento de los BPI finalizados se almacena en bases de datos, también se propone una metodología para validar la alineación de los datos de estas instancias anteriores con el BP. Los DSS descritos anteriormente están relacionados con las decisiones tomadas sobre BPI, es decir BP que se están ya ejecutando; sin embargo, la elección de qué BP se debe ejecutar, también constituye una decisión en sí misma. Esta decisión también puede afectar el estado de la organización y, por lo tanto, puede afectar el logro de los objetivos especificados en los planes estratégicos de la organización. Estas decisiones se conocen como decisiones de gobernanza, y también deben estar alineadas con los planes estratégicos. Con el fin de conseguir este alineamiento, en esta tesis se propone una metodología para modelar, tanto los BP, como la medida en que la ejecución de éstos afecta a los indicadores de la organización. Éste modelad lo hacen personas (expertos en negocios), por lo que en esta tesis también se proponen mecanismos para su validación respecto de la actividad de la organización en el pasado. El DSS propuesto para decisiones de gobernanza, se basa en la capacidad de simular estos modelos, para predecir el estado final de la organización en caso de ejecutar uno varios procesos de negocio, en un momento determinado. Los DSSs y técnicas propuestas en esta tesis mejoran la capacidad de toma de decisiones en cuatro aspectos: 1. Ayudan a los usuarios a tomar decisiones alineadas con la dirección marcada por la organización, en función del estado general de la empresa y de lo que sucedió en el pasado. 2. Aseguran que las decisiones tomadas estén alineadas con los planes estratégicos, por lo que todas las personas involucradas en la organización toman decisiones de acuerdo con los objetivos definidos por la organización. 3. Aprovechan la información de ejecuciones pasadas de BP de la empresa, para mejorar la organización. 4. Aprovechan el conocimiento de las personas involucradas en la organización tienen del funcionamiento de la misma, al tiempo que permiten tomar decisión razonadas sobre por qué se toma realiza una acción u otra. Por otro lado, estas técnicas están orientadas a: ser utilizadas por expertos del negocio, es decir, personas sin formación técnica; contribuir a una mejor comprensión de cómo las acciones realizadas en la organización pueden afectar el logro de los objetivos definidos; y a permitir que información del estado de la organización pueda ser utilizada por terceras aplicaciones. Por último, destacar que las propuestas desarrolladas en el contexto de esta tesis y los ejemplos utilizados para ilustrarlas han sido extraídas de casos de empresas reales

    Erfolgsfaktoren bei der Einführung von ERP-Systemen in klein- und mittelständischen Unternehmen und deren Implikationen für die Hochschullehre: Erfolgsfaktoren bei der Einführung von ERP-Systemen in klein- und mittelständischen Unternehmen und deren Implikationen für die Hochschullehre

    Get PDF
    Bedingt durch oftmals schnelle und fortschreitende Änderungen im wirtschaftlichen Umfeld stehen Unternehmen vor zahlreichen externen sowie internen Anforderungen und Herausforderungen, was wiederum eine effektive Steuerung und Koordination der innerbetrieblichen aber auch der überbetrieblichen Geschäftsprozesse und -abläufe erfordert. Um diesen Herausforderungen zu begegnen, ist der Einsatz von adäquaten Anwendungssystemen zwingend. Speziell die Nutzung von Enterprise Resource Planning-(ERP-)Systemen, die als standardisierte Systeme die gesamten unternehmerischen Aktivitäten und Geschäftsprozesse unterstützen können, ist zu einem wichtigen Bestandteil der Unternehmen geworden. Ein richtig ausgewähltes und implementiertes ERP-System bietet zahlreiche Vorteile sowohl für Großunternehmen aber auch für klein- und mittelständische Unternehmen (KMU). Die Implementierung eines ERP-Systems stellt jedoch ein komplexes und zeitintensives Projekt dar, welches den Unternehmen große Möglichkeiten eröffnet, diese aber gleichzeitig mit enormen Risiken konfrontiert. Dabei realisieren immer mehr KMU die möglichen Vorteile dieser Systeme, woraus eine konstante Nachfrage nach ERP-Systemen für kleine und mittlere Unternehmen resultiert. Um jedoch von den Vorteilen zu profitieren anstatt von den Risiken „verschlungen“ zu werden, ist es zwingend erforderlich, sich genau auf die Faktoren zu fokussieren, die zur einer erfolgreichen Einführung eines ERP-Systems beitragen. An diesem Punkt knüpft die vorliegende Dissertation mit einem ersten Forschungsschwerpunkt an. Dieser Schwerpunkt befasst sich mit kritischen Erfolgsfaktoren im Zusammenhang mit der ERP-System-Einführung und der ERP-System-Nutzung in klein- und mittelständischen Unternehmen. Ziel dieses ersten Schwerpunktes ist es, einen Einblick in die Erfolgsfaktoren bei ERP-System-Implementierung in KMU zu geben und die Unterschiede zu den Faktoren bei ERP-Projekten in Großunternehmen aufzuzeigen. Als konkretes Ergebnis dieses Forschungsstrangs wird dabei ein Vorgehensmodell für ERP-Einführungen in KMU entwickelt, welches auf Basis der Erfolgsfaktoren von ERP-Projekten aus bestehenden Modellen abgeleitet und an die Bedürfnisse und Anforderungen der KMU angepasst wird. Hierbei werden die Erfolgsfaktoren direkt in das Modell mit einbezogen. Des Weiteren resultiert ein zweiter Schwerpunkt dieser Dissertation erneut aus der hohen und konstanten Nachfrage nach ERP-Systemen, welche zu einem sehr stark fragmentierten ERP-Markt vor allem im Bereich der KMU geführt hat mit einer Vielzahl von Herstellern und Systemen. Hier erschwert es diese hohe Marktfragmentierung den Anwenderunternehmen nicht nur, die „richtige“ Software zu finden, sondern auch für das von ihnen ausgewählte System entsprechende Fachkräfte an sich zu binden. Daraus ergibt sich unter anderem auch die Notwendigkeit für Hochschulen, ihren Studierenden und späteren Absolventen dieses geforderte und benötigte Fachwissen, insbesondere in informationssystembezogenen Studiengängen zu vermitteln. Jedoch gibt es dafür keinen standardisierten Ansatz. Die Systemwahl und die Anzahl der Systeme sowie der Aufbau und die Anzahl der ERP-Kurse divergieren von Hochschule zu Hochschule, wobei in diesem Punkt eine Dominanz großer ERP-System Hersteller zu verzeichnen ist. Allerdings ist eine diversifiziertere Einbindung von ERP-Systemen vor allem aus dem Bereich der KMU sinnvoll. An diesem Punkt stehen die Hochschulen und die Lehrenden vor der Herausforderung, wie viele Systeme in die Curricula integriert werden sollten und auf welche Art und Weise und in welchem Umfang diese Systeme vermittelt werden sollten. Daher werden im Rahmen dieses zweiten Schwerpunktes Möglichkeiten und Kursmodelle beschrieben, durch die eine praktische Vermittlung einzelner oder auch mehrerer ERP-Systeme ermöglicht und unterstützt wird. Ziel dabei ist es, einen Beispielcurriculum zu entwickeln, in dem über verschiedene Kurse hinweg, Kenntnisse zu ERP-Systemen vermittelt werden. Die Kurse dieses Curriculums werden dabei auf Basis der Literatur und der Anforderungen von Unternehmen an spätere Absolventen (vor allem resultierend aus den Erfolgsfaktoren des ersten Forschungsstrangs) entwickelt. Des Weiteren werden diese Kurse und die darin eingesetzten Systeme mit den Ergebnissen einer Umfrage an Universitäten und Fachhochschulen zum ERP-System-Einsatz in der Lehre verglichen und auf Basis dieser Ergebnisse angepasst und modifiziert. Als konkrete Resultate dieses Forschungsstrangs werden mit dem zu entwickelnden Beispielcurriculum Handlungsempfehlungen gegeben, mit denen Hochschulen sowohl Kenntnisse zu ERP-Systemen für Großunternehmen als auch zu Systemen für KMU vermitteln können. Dabei steht auch die praktische Kenntnisvermittlung von kleineren Systemen im Fokus, um den Studierenden einen weiteren Blick auf die Verschiedenartigkeit von ERP-Systemen zu bieten

    Digitalisering, Regnskapsmanipulasjon og Bærekraftrapportering : En studie av hvordan banker hensyntar digitalisering, regnskapsmanipulasjon og bærekraftrapportering i sin risikovurdering av bedriftskunder

    Get PDF
    Master's thesis in Accounting and auditing (BE508)Masteroppgavens tema er digitalisering, regnskapsmanipulasjon og bærekraftrapportering. Målet med oppgaven er å se hvordan bankene i Norge hensyntar digitalisering av regnskapsprosesser, kvaliteten på bærekraftrapporter og samtidig vurderer mulighetene for manipulasjon i digitale regnskap og bærekraftrapporter. Regnskapet er en del av beslutningsgrunnlaget for avgjørelser ved investeringer, innvilgelse av lån og beregning av offentlige avgifter. Digitale verktøy har fått en stadig større påvirkning i regnskapsproduksjonen. Nye digitale teknologier har stått for endringer i risikobildet knyttet til manipulasjon av regnskapet. Samtidig blir det lagt større vekt på rapportering av bærekraft og miljøregnskap. Dette er enda i en tidlig fase, og mangel på en felles rapporteringsstandard og retningslinjer skaper komplikasjoner ved vurdering av kvalitet. Oppgaven har et eksplorativt undersøkelsesdesign, hvor det har blitt gjennomført en kvalitativ spørreundersøkelse sendt ut til alle norske banker med konsesjon fra finanstilsynet. Bankenes risikovurdering baserer seg på finansiell informasjon, det legges samtidig vektpå både interne og eksterne forhold ved bedriftene. Digitalisering blir sett på som en positiv endring som kan bidra til økt kvalitet i regnskapsrapporteringen, men risikovurderingen som gjøres fra bankenes side blir ikke påvirket av digitaliseringen. Videre er bankene positive til økt rapportering av bærekraft og miljøansvar. Bankene harogsåtatt ansvar ved å belønne bærekraftrapporter og grønne investeringer. Det er imidlertid tydelig at vurdering av bærekraft er i en tidlig fase, og mangel på et standardisert regelverk med klare retningslinjer og felles definisjoner gjør det vanskelig å vurdere kvaliteten av rapporteringen og risikoen for manipulasjon

    Guidelines to analyse the end-to-end transition from traditional learning to an e-learning online solution : a corporate viewpoint

    Get PDF
    In 2021, there is still a race between education and technology. With the new and powerful technology term digitalisation, we see how mobile devices, online platforms, artificial intelligence and the internet changes jobs and education. Once again, technology is racing ahead, and the education system is required to keep up. This research study focuses on the development of education in organisations with a focus on transitioning from traditional learning methods to online learning in a corporate environment. The SAP SuccessFactors learning management system has been the solution of choice to transition employees to an online learning platform for many organisations around the world. It is an advanced software system that allows organisations to deliver online learning content efficiently to their employees while incorporating analytics and the tracking of employees' progress. The Covid-19 pandemic has resulted in organisations and educational institutions worldwide closing their doors. Globally, more than 1.2 billion learners and employees are no longer making use of physical learning facilities. This has led to organisations’ rapid transition to an online platform. This research study obtained data from the employees of an organisation that had transitioned from traditional learning techniques to online learning with the use of SAP SuccessFactors. The transition was analysed to obtain specific results on how it impacted on the organisation and its employees. Although the SAP SuccessFactors learning module has been incorporated globally, there is little or no literature to guide organisations and their employees on its adoption. Therefore, this study will develop guidelines that organisations and employees can use in the transition to e-learning. The study makes use of experimental learning cycle (ELC) theory, which is aimed at helping participants reflect on their experiences. It also analyses how their situation and future decisions can be improved by using the knowledge provided to make improvements. The data collected in this qualitative study is based on 15 participants from one organisation. The outcome of this study shows a positive adoption rate from the participants involved and provides organisations with a guideline when transitioning from traditional learning to e-learning and how it can benefit the wider organisation. The results emphasise that transitioning to an e-learning platform is the most beneficial solution for the growing number of individuals who require access to accommodating learning methods. In addition, the results state that organisations will benefit from the scalability, effectiveness, quick delivery and reduced costs of online learning.Dissertation (MCom (Informatics))--University of Pretoria, 2022.EconomicsMCom (Informatics)Unrestricte

    ERP Future 2012

    No full text
    corecore