3 research outputs found
Recommended from our members
A holistic review and framework for sustainable business models for assisted living technologies and services
Despite heavy investment in health and social care sectors in the UK, large scale deployment of assisted living technologies and services (ALTS) continues to face significant obstacles, and the lack of sustainable business models (BM) is widely regarded as one of the greatest hindrances. Based on a systematic review of previous studies, this paper identifies current trends in digital technologies and how they are used in assisted living. We categorise and analyse these technologies and through the lens of diffusion of innovation theory (DOI), we review the concepts and frameworks of BM as used in the literature to suggest conceptual frameworks for sustainable BMs for scalable ALTS in digital economy. This is expected to help in reducing the pressure on the already stretched health and social care services in the UK and other similar economies. Our approach suggests that BM canvas and DOI innovation diffusion characteristics are complements, not substitutes
Hvordan realisere effekter fra velferdsteknologi : erfaringer fra tre caser i norske kommuner
Masteroppgave informasjonssystemer- Universitetet i Agder, 2014Velferdsteknologi har blitt en viktig del for å løse utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Dette er teknologi som bidrar til en tryggere og sikrere hverdag for eldre og andre med behov for tilrettelegging, uavhengig av bosted. Det kan være forskjellige teknologier, fra trygghetsalarm som den mest brukte løsningen i dag til moderne smarthusteknologier. Smarthusteknologi innebærer flere ulike velferdsteknologier og sensorer tilknyttet et system. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til hvilke effekter som oppstår som følge av velferdsteknologi. Derfor er det vanskelig å måle og hente ut effekter, og det er et behov for å forsterke måloppnåelsen i denne type prosjekter. En måte dette kan gjøres på er å ta i bruk gevinstrealisering.
Dermed er vår problemstilling: «Hvordan realisere effekter fra velferdsteknologi?»
For å svare på denne problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i litteraturen på eHelse og velferdsteknologi på den ene siden, og på den andre siden gevinstrealisering og offentlige verdier. Det har vært lite forskning som knytter de to områdene sammen.
Denne studien ble gjennomført som en kvalitativ flercasestudie gjennom intervjuer og dokumentanalyse av prosjektdokumentasjon. Intervjuene har vært gjennomført individuelt med oppmøte hos kommunene, og i noe grad over telefon. Totalt har vi foretatt 11 intervjuer fordelt på 3 prosjekter.
Denne studien har vist at det er mange potensielle gevinster innenfor velferdsteknologi. De to kommunene som vi har sett på har tilpasset metoder for å styre denne type prosjekter. Metodene inneholder blant annet elementer for å identifisere behov og sette mål for å oppnå resultater.
Undersøkelsene vi har gjort, belyser hvor viktig det er å dokumentere effektene som oppstår og ha en oppfølgingsplan. Å ta i bruk en metode for å kartlegge gevinstene er viktig både før, under og etter prosjektslutt. Bruk av slike metoder gir en pekepinn på hvilke effekter som oppstår og hvor man kan forvente å oppnå dem.
Erfaringer fra prosjektene viser at det kan være svært motiverende for de ansatte å ta i bruk gevinstrealiseringsaktiviteter. Innspill fra de ansatte bidrar til viktig informasjon om behovet. Fordi de er eksperter på brukernes behov, og kjenner pasientene best. Dermed kan de sammen med ledelse og leverandør bidra til innovasjon i sektoren ved å ta i bruk enkle gevinstrealiseringsaktiviteter, som gevinstplaner. Plan over gevinstene er derfor en essensiell del av prosjektene. Hver enkelt gevinst bør knyttes opp til ansvar for måling og tiltak for oppfølging. Sammen med en risikovurdering av hver gevinst. Dette er noen av kriteriene for å lykkes med gevinstrealisering i velferdsteknologiprosjekter.
Vi har sett at gevinstrealisering fungerer i velferdsteknologiprosjekter, men at det finnes utfordringer på dette området. Undersøkelsen bidrar med empiriske erfaringsdata som det finnes lite av både i forhold til effekter fra velferdsteknologi, og bruk av gevinstrealiseringsmetoder. Erfaringene viser hvordan de ansatte opplever vi
gevinstrealisering, som del av sine arbeidsoppgaver i velferdsteknologiprosjekter. Vi bidrar til litteraturen med praktiske funn på hvordan det kan gjøres, hvilke effekter som kan forventes, hva som kan forbedres og forslag til fremtidig forskning
Social Networks im Zeitalter des demographischen Wandels: Senioren als „Digital Immigrants“ in virtuellen Umgebungen
Diese Dissertation thematisiert den Umgang von Senioren mit virtuellen Umgebungen. Insbesondere liegt der Betrachtungsfokus auf Social Network Sites (SNSs), allerdings werden andere virtuelle Umgebungen nicht ausgeschlossen. Diese Betrachtung geschieht unter der Berücksichtigung zweier aktueller Trends. Das so entstehende Spannungsfeld zwischen der steigenden Interaktion in diesen virtuellen Netzwerken generell und einem demographischen Wandel hin zur gesellschaftlichen Alterung umfasst die Haupteinflüsse für die Themenstellung.
Gegenstand der Analyse dieser Arbeit ist, wie Senioren den Umgang mit den virtuellen Umgebungen erlernen können. Dies setzt am eingangs beschriebenen Unterschied zwischen „Digital Natives“ und „Digital Immigrants“ (zu denen auch die Senioren gehören) an, den sogenannten „Digital Divide“. Um die Kluft in der Fähigkeit des Umgangs mit diesen Umgebungen zu überwinden, hilft ein Verständnis über die Lernansätze der Senioren bei einem effizienteren Design der virtuellen Umgebungen (wie z.B. SNS). Zur Analyse der Lernansätze wird exemplarisch die Lerntheorie des Lerndreiecks von Knud Illeris als Erklärungshilfe herangezogen