Emerging markets : økonomisk vekst, aksjeavkastning og optimal allokering

Denne masterutredningen er skrevet med formål om å analysere emerging markets i en global diversifiseringskontekst. Gjennom vår analyse har vi forsøkt å kartlegge optimal allokering i en portefølje bestående av verdensmarkedet og emerging markets. Vi har også undersøkt om vekst i BNP og/eller vekst i eksport kan danne grunnlaget for en investeringsstrategi. Tanken bak dette er at vi ved hjelp av disse variablene kan predikere etterfølgende aksjeavkastning. For å besvare vår oppgave har vi blant annet brukt standard forventing-varians analyse, samt regresjonsanalyse og porteføljeteori. Våre funn indikerer at man kan oppnå betydelige diversifiseringsgevinster ved å implementere emerging markets i en internasjonal, veldiversifisert portefølje. Dette skyldes hovedsakelig lav korrelasjon med verdensmarkedet og høy andel usystematisk risiko i vårt utvalg. På bakgrunn av standard porteføljeteori, har vi kommet fram til følgende optimale vekting mellom våre to indekser: MSCI World, 69 % og MSCI Emerging Markets, 31 %. Vi ønsket også å se på relasjoner mellom vekst i BNP og/eller vekst i eksport og deres sammenheng med aksjeavkastningen i vårt utvalg av land. Våre funn antyder at disse to variablene ikke vil være gode indikatorer for å predikere aksjeavkastning verken i inneværende eller etterfølgende periode. En trading-strategi basert på vekst i disse indikatorene vil derfor ikke være en god strategi for å oppnå meravkastning i emerging markets. Dette tyder på at det er andre faktorer som driver aksjeavkastningen i disse markedene. Det er nærliggende å tro at faktorer av betydning er av juridisk, politisk eller institusjonell karakter. Ut ifra et diversifiseringsperspektiv konkluderer vi med at emerging markets absolutt bør inkluderes i en bred, internasjonal portefølje

Å investere i volatilitet : egenskaper, marked og nytte i porteføljesammenheng

Utredningen tar for seg flere aspekter ved investering i volatilitet. For det første ser vi på de mest benyttede instrumentene for å oppnå en ren eksponering mot volatilitet, herunder volatilitetsfutures, volatilitetsopsjoner og varians-swapper. Vi forklarer derivatenes egenskaper, samt forskjeller og likheter mellom dem. Deretter følger en kartlegging av tidligere litteratur som tar for seg inkludering av volatilitetsinstrumenter i porteføljer bestående av andre aktiva. Vi går i dybden på fire av disse studiene. Den tidligere litteraturen viser seg å være preget av et stort mangfold av metoder og tilnærminger, med svært varierende resultater. Videre undersøker vi markedet for volatilitetsinstrumenter ved blant annet å samle inn primærdata fra markedsaktører i form av en spørreundersøkelse. Vi fokuserer på de forskjellige aktørenes motiver for å investere i volatilitetsinstrumenter. Basert på praksis i eksisterende litteratur, skiller vi mellom motivene spekulasjon, diversifisering og sikring. Vi fokuserer også på hvilke instrumenter aktørene benytter. Resultatene viser at forskjellige motiver for investering i volatilitet er utbredt blant aktørene, men at spekulasjon og sikring er hovedmotivene. I tillegg har vi vurdert nytten av å inkludere volatilitetsfutures i en aksjeportefølje ved bruk av en dynamisk, betinget optimaliseringsmodell foreslått av Brandt og Santa-Clara (2006). Vi tester modellen «in-sample» og «out-of-sample», for én og to investeringsperioder. Betingede variabler velges på grunnlag av hvorvidt de viser tegn til å predikere fremtidig avkastningsfordeling. Vi får blandede resultater. Den betingede enkeltperiodeporteføljen gir signifikant forbedring av risikojustert avkastning, sammenlignet med en ren aksjeportefølje «out-of-sample». Den betingede toperiodeporteføljen gir derimot svakest resultater av samtlige porteføljer «out-of-sample».nhhma

Utforming av anbudskonkurranser i samferdselssektoren

I stadig større grad bruker myndighetene markedsmekanismer for å allokere eksklusive rettigheter til private aktører. Samferdselssektoren er intet unntak. En viktig utfordring blir da å utforme arenaen for konkurranse om slike rettigheter slik at verdiskapingen blir størst mulig. Det er et spørsmål om effektivitet i ressursallokeringen. Rapporten innleder med å beskrive utformingen av anbudskonkurransen på tre hovedområder; lokale bussruter, riksvegferjedrift og flyruter i kortbanenettet. Deretter drøftes det i hvilken grad det ligger til rette for konkurranse om rettigheter på disse områdene og om ressursallokeringsproblemet er av en slik karakter at det er behov for mer avanserte allokeringsmekanismer enn tradisjonelt anbud. Hoveddelen av rapporten er viet nye auksjonsformer som særlig er egnet til å håndtere mer komplekse ressursallokeringsproblem

Allokering av relationer vid rörelseförvärv - En studie om anledningar bakom redovisningsval

Tidigare forskning har visat att företagens relationer med kunder och leverantörer är viktiga både för företagens värde och för dess överlevnad. För att detta värde ska kunna återspeglas på ett relevant, tillförlitligt, och jämförbart sätt har standarden IFRS 3 tagits fram. Standarden ger dock utrymme för mycket tolkningar vilket leder till att företag hanterar redovisningen på olika sätt vilket i förlängningen riskerar att hämma jämförbarheten företag emellan. I denna studie har ett urval av svenska börsnoterade företag som genomfört minst ett rörelseförvärv under de fem senaste åren, och därmed redovisar enligt IFRS, undersökts. Syftet med denna studie har varit att dels förstå de underliggande faktorerna som påverkar det förvärvande företaget i värderings- och allokeringsprocessen, men också att undersöka skillnader och likheter i synen på kundrelationer och leverantörsrelationer. Studien är baserad på 18 intervjuer med olika företag i tre olika branscher. De intervjuade personerna har alla varit väl insatta i förvärvsprocessen i respektive företag för att kunna ge en reell inblick kring synen på relationer samt värderings- och allokeringsprocessen. Det finns en markant skillnad i synen på kundrelationer och leverantörsrelationer hos företagen i studien. Kundrelationer ses som mer värdefulla för företaget och dessa är till och med ofta en drivande faktor till att förvärv görs. Att leverantörsrelationer anses viktiga tycks vara ovanligt. En stark förklarande faktor är att de ses som ersättbara. De så kallade switching costs tycks således ofta vara låga för merparten av företagen i studien. Det tycks finnas en diskrepans mellan hur viktiga företagen uppger att kundrelationerna är och hur de sedan redovisas. Detta förklaras delvis av svårigheten att värdera dem men också av att avskrivningsbara tillgångar försämrar resultatet. Det har varit tydligt i denna studie att redovisarens ambition ofta är att sänka risken i balansräkningen genom att avskrivningar. Detta tycks dock begränsas av aktieägarnas krav på resultat och utdelningar, vilket leder till värdet som hänförs till goodwill många gånger avsevärt mycket högre än det som hänförs till kundrelationer

Skatterettslig håndtering av utenlandsk foretak som etablerer seg i Norge, med fokus på fast driftssted, dobbeltbeskatning og internprising

Selskaper som etablerer virksomhet i Norge står overfor faren for å bli dobbelt beskattet. Slik dobbeltbeskatning utgjør et problem for investorer og eiere. Det som kan avgjøre slik problematikk er bestemmelser om virksomhetssted og fast driftssted. Hvor virksomheten er lokalisert avgjør skatteplikten. Selskaper må også forholde seg til internprising når de skal etablere virksomhet i Norge. Målet med oppgaven er å se på hvilke regler som gjelder for fast driftssted, dobbeltbeskatningstilfeller og internprising. Juridisk metode er metoden jeg bruker gjennom oppgaven. I oppgaven går jeg gjennom hvordan et utenlandsk selskap kan etablere seg i Norge med tanke på relevant selskapsform. I oppgavens hovedkapitler går jeg gjennom fast driftssted, dobbeltbeskatning og internprising. Jeg kommer med eksempler underveis som belyser temaene. Til slutt nevner jeg kort om arbeidsutleie til Norge

En analyse av en institusjonell investor opp mot Markowitz Frontier : prestasjonsvurdering og analyse av en sparebanks plasseringer i perioden 1.1.2007-31.12.2011

Oppgaven anvender porteføljeteori med det formål å evaluere en sparebanks (av hensyn til sparebankens plasseringer i finansmarkedene er identiteten anonymisert) aksjeforvaltning fra 2007 til 2011. Porteføljen evalueres i hovedsak i forhold til Markowitz’ forventning-varians-modell. Dette betyr mer konkret at vi har satt resultatene fra sparebankens forvaltning opp mot teoretisk optimal forvaltning etter Markowitz’ modell. I dette rammeverket inngår også ulike faktormodeller som forsøker å forklare forholdet mellom risiko og avkastning på aksje- eller porteføljenivå. Oppgaven starter med å gi en inngående beskrivelse av dette rammeverket og hvordan akademia og praksis ser på Markowitz’ modell. I tillegg belyses generell portefølje- og finansteori. Videre vurderes sparebankens portefølje opp mot de optimale porteføljene i perioden fra 2007 til 2011. I tillegg til å se hele perioden under ett, har vi også delt den opp i tre deler for å se utviklingen underveis i perioden. I arbeidet med å konstruere en optimal portefølje har vi også kartlagt risikoaversjonen hos de som er eller har vært ansvarlige for aksjeforvaltningen i banken. Målingen av risikojustert avkastning gjøres ved hjelp av ulike prestasjonsmål som på hver sine måte reflekterer resultatene av aksjeforvaltningen til sparebanken. Som referanseindeks har vi benyttet Oslo Børs All Share Index (OSEAX) siden banken er eksponert mot de fleste sektorer på Oslo Børs. Resultatet av prestasjonsmålingene viser at sparebanken stort sett ikke har klart å slå markedet. OSEAX leverer for de fleste periodene bedre risikojustert avkastning enn sparebanken

Parametric Portfolio Policies på det skandinaviske aksjemarkedet : en optimeringsmodell som eksponerer seg for risikopremier i aksjemarkedet

Denne utredningen presenterer en optimeringsmodell der porteføljevektene fastsettes direkte av en funksjon med karakteristikkene selskapsstørrelse, selskapsverdi og momentum. Modellen ble introdusert av Brandt, Santa-Clara og Valkanov (2009), og kan vise til svært gode resultater på det amerikanske aksjemarkedet. Utredningen tar utgangspunkt i det skandinaviske aksjemarkedet fra 1981-2014, og datagrunnlaget består av 1429 unike selskaper i løpet av tidsperioden. Utredningens første del presenterer teori og forskning relevant for utredningen. Store deler av denne litteraturen argumenterer for at det eksisterer risikopremier knyttet til karakteristikkene selskapsstørrelse, selskapsverdi og momentum. Resultatene viser at modellen oppnår svært høy risikojustert avkastning ved å utsette seg for disse risikopremiene. Utredningen presenterer også en rekke utvidelser for å ta hensyn til en restriksjon mot å ha negative posisjoner, tidsvarierende risikopremier og transaksjonskostnader. Vi finner at deler av den ekstraordinære avkastningen kan forklares av gearingeffekten fra de negative posisjonene. Når man justerer for transaksjonskostnader reduseres avkastningen, men modellen oppnår fortsatt betydelig meravkastning sammenlignet med referanseindeksen. Videre analyseres sektoreksponeringen og hvilke risikopremier som gir avkastning på det skandinaviske aksjemarkedet. Resultatene viser tendenser til at det kun eksisterer en verdipremie i vårt investeringsunivers. I perioden 2006 til 2014 ser risikopremiene ut til å være fraværende, og modellen sliter med å oppnå meravkastning denne perioden. Avslutningsvis testes modellens sensitivitet og robusthet. Vi finner at muligheten for å oppnå en størrelsespremie begrenses av utsilingsprosessen, der de 20% minste selskapene utelukkes årlig. Ved å inkludere disse selskapene kommer størrelsespremien tydelig frem, og prestasjonen til modellen forbedres betraktelig. Denne modellen representerer en ny fremgangsmåte som muliggjør eksponering mot selskapskarakteristikker og risikopremier på en enkel og oversiktlig måte. Etter vår kunnskap er dette første gang modellen har blitt testet på det skandinaviske aksjemarkedet.nhhma

Om prinsipper for prioritering av den forebyggende innsatsen knyttet til flom og skred på nasjonalt nivå

Menneskeliv og eiendom har til alle tider vært utsatt for tapsrisiko forårsaket av uønskede naturgitte hendelser. Eksempler på dette er flom og skred som følge av ekstrem nedbør og materielle ødeleggelser som følge av voldsomt kraftig vind. Når det gjelder mulighetene for å ta forholdsregler i forhold tap forårsaket av naturgitte hendelser, kompliseres det av det de normalt bare kan predikeres med en viss sannsynlighet. Det vil ofte heller ikke være noe mønster over tid med hensyn til forekomsten av slike hendelser. Sannsynlighetene for svært store katastrofer er små vurdert ut fra eksisterende erfaringsmateriale. Til gjengjeld kan konsekvensene være svært store, og de kan føre til store følgevirkninger. Både for enkeltindivider og samfunn vil beslutninger når det gjelder tiltak for å redusere de økonomiske og materielle følgene av naturskade, være beslutninger under usikkerhet. Dette notatet tar opp en del prinsipielle spørsmål knyttet til prioriteringer innenfor den forebyggende innsatsen knyttet til flom og skred. Mens det i enkelte tilfeller vil bli gitt relativt klare anbefalinger, reises det også spørsmål som av ulike årsaker vil bestå mer eller mindre ubesvart

Proposal for the knowledge synthesis "Organic agriculture in a global perspective"

In September 2003, the Danish Research Centre for Organic Farming (DARCOF) presented a strategy proposal for 2005-2010 entitled "International research cooperation and organic integrity". In the strategy, organic agriculture in a global perspective is described as a new research area. Now, DARCOF's Board of Directors has decided to initiate a so-called knowledge synthesis1 and the present paper is a proposal for this work. This knowledge synthesis shall provide an overview of the role of organic agriculture in a global perspective, and a basis for initiating new research in this area. With food production as the point of departure and the growing globalisation as a necessary context, the work must include sustainability and fair trade as important considerations and discuss major aspects such as o organic values and principles as guides for development o communication and networks between producers and users o power relations and barriers in form of economic, political and social structures. Key questions in the work can be: a) Can organic production in development countries contribute to a sustainable development? How? b) Can organic certification protect natural resources, improve work conditions, etc.? How? c) Can a fair global trade with organic products be realized? How? d) Can the world be fed with organic production? How? e) Can organic research in high-income countries benefit organic agriculture in low-income countries? How? The answers to these questions should not just be descriptive on the basis of the present organic food systems, but also outline a development perspective for these systems. The work should not be sharply delimited with regard to the present standards for organic farming, but take guidance from the basic organic ideas and principles and related idea

Boligderivater: et studie av et potensielt nytt marked

Vi har i denne oppgaven gjort en studie av hvilke forutsetninger som finnes for å skape et boligderivatmarked i Norge. For det norske markedet fant vi at personer har en suboptimal allokering mellom boliger og tradisjonelle finansielle aktivum. På grunn av at boliger er en udelelig aktivaklasse har ikke husholdningene mulighet til å justere sin risikoeksponering, dette viser vi at kan løses ved hjelp av boligderivater. Selv om behovet tilsynelatende er tilstede viser også studien at boligderivater kan være vanskelig å få til i praksis på grunn av boligmarkedets karakter