Ut på tur, aldri sur(r)! - Når turopplevelser blir en del av å beskrive grafer

Denne masteroppgaven er et multiple case-studie av elever fra to 10.klasser. Formålet med studien er å undersøke om elevene uttrykker autonomi i undervisningstimene der de arbeider med et undersøkende undervisningsopplegg. Bakgrunnen for valg av problemstilling er det nye læreplanverket som trer i kraft i 2020, der tilrettelegging for dybdelæring står i fokus. Oppgaven presenterer både matematisk og matematikkdidaktisk teori, siden temaet for undervisningen er at elevene skal utvikle og anvende kunnskap om grafer. For å besvare problemstillingen er det benyttet ustrukturert og strukturert observasjon i innhentingen av informasjonen. Dette gjennom å selv delta i undervisningssituasjonene som deltakende observatør, samt gjennom å anvende observasjonsskjema. Det er også gjennomført et intervju med en lærer som observerte meg og elevene i tidsrommet for datainnsamlingen. Resultatene av undersøkelsen tyder på at elevene uttrykte fire kjennetegn på autonom motivasjon: 1) Elevene viser stolthet over sitt eget arbeid, 2) elevene trekker sammenhenger mellom interesser og fritidsaktiviteter og det de lærer på skolen, 3) elevene smiler og/eller uttrykker glede ved deltakelse i klasseromsaktivitetene, og 4) elevene gjør mer enn hva som kreves. Resultatene tyder også på at elevene kan ha uttrykt intellektuell autonomi gjennom at de anvendte egne strategier i møte med ukjente situasjoner i oppgaveløsningen. Totalt sett tyder undersøkelsen på at undersøkende undervisningsopplegg i matematikkundervisningen kan tilrettelegge for autonomi, og at elevuttrykkene for autonomi kan bidra til dybdelæring i faget

"Graph as picture" misconceptions in young students

This paper presents work on the relatively under-researched topic of children's graphical knowledge. First, it extends Janvier's [1] re- search on the graph-as-picture misconception (GAPm, e.g. interpreting a line graph as the picture of a mountain) by identifying the prevalence of GAPm in a younger population (primary school students) and by ex- amining age e ects and gender di erences. We used an established psy- chometric approach to identify GAPm and non-GAPm individuals but we also investigated the cognitive information processing behaviour of these two groups of students on an interactive diagram/picture decision task designed to provide insights into how students mentally represent their graphical knowledge. In the decision task, a wide variety of dia- grammatic and pictorial stimulus pairs were presented to participants. Students decided whether to classify them as \\\\more like diagrams" or \\\\more like pictures". One in four of the students studied showed evidence of possessing a GAPm, with a higher prevalence in boys than in girls. It is argued that well-intentioned but ultimately pedagenic teaching prac- tices may engender GAPm in primary students. Technology-enhanced learning interventions for remediating the GAPm are also discussed