Vinterfriluftsliv i Rondane Sør villreinområde: adferd og holdninger til tiltak for å styre ferdsel på Venabygdsfjellet

Abstract

Villrein (Rangifer tarandus tarandus) i Norge er under stort press, blant annet grunnet menneskelig ferdsel. I Rondane Sør villreinområde er det gjennomført en rekke ferdselsstyrende tiltak for å bedre situasjonen til villreinen. Hensikten med denne studien var å se hvordan gjennomførte ferdselsstyrende tiltak på Venabygdsfjellet i Rondane har påvirket vinterfriluftslivet og hvilke holdninger brukere har til ulike ferdselsstyrende tiltak. Dette er en casestudie som kombinerer observasjoner med kvalitative dybdeintervjuer. Observasjonsstudiet ble gjennomført basert på en tidligere undersøkelse av ferdsel på Venabygdsfjellet fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) der rutene turfølgene gikk i fjellet ble kartfestet og tilleggsinformasjon om hver turfølge ble notert. Dybdeintervjuene (n=7) gikk ut på å undersøke hva informantene visste om villrein, hvilke motivasjoner de hadde til å gå skitur og hvilke holdninger de hadde til ulike gjennomførte og hypotetiske tiltak. For å analysere faktorer som fremmer eller hindrer folk i å gå ut i terrenget ble COMB-modellen benyttet. Etter flyttingen av DNT-hytta Gråhøgdbu og tilhørende sti/løypenett har hoveddelen av ferdselen flyttet seg nærmere eksisterende infrastruktur på Venabygdsfjellet. Likevel er det fortsatt dager med en del ferdsel til/rundt toppene utenfor løypenettet, særlig i ferie- eller helgedager med fint vær og godt skiføre. Det var mye trafikk rundt den nye turisthytta Veslefjellbua, og den virker å fange opp et bredere spekter av brukere enn det Gråhøgdbu gjorde. Faktorer som fremmet at folk gikk ut i terrenget inkluderer manglende kunnskap om egen påvirkning på villrein, sosial aksept for adferden, tilgjengelighet, fint vær og føre, eventyrlyst og et ønske om å komme seg vekk fra infrastruktur. I tillegg var positive følelser knyttet til mestring, stedstilknytning og vakker natur viktige motivasjoner. De viktigste faktorene som hindret adferden var dårlig vær og føre, sikkerhet og komfort og vaner med å gå i merka løyper. Informantene var positive eller nøytrale til de gjennomførte tiltakene på Venabygdsfjellet, inkludert flytting av infrastruktur og juridiske tiltak. Mange var også aksepterende ovenfor et hypotetisk ferdselsforbud, mens andre var negative til et totalforbud og ønsket en mer dynamisk løsning. Flere var kritiske til effekten av myke tiltak alene, og noen kritiserte ansvaret myke tiltak legger på individet. Samtidig manglet informantene kunnskap om påvirkningen ferdsel har på villrein og det trukket frem at det var en underutnyttet mulighet for informasjonstiltak på Venabygdsfjellet. Basert på dette burde både målrettede informasjonstiltak og strengere tiltak som ferdselsrestriksjoner vurderes videre. Dette er en kvalitativ undersøkelse som har tatt et dypdykk i kontekstuelle forhold på Venabygdsfjellet som ikke nødvendigvis kan overføres til andre steder eller andre kontekster. Videre forskning på temaet burde se på effekten av ytterligere tiltak knyttet til både ulike informasjonstiltak, men også mulighetene for hardere tiltak, og tiltak som treffer de som ikke berøres av flytting av infrastruktur.Wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Norway are facing great challenges, including pressure from human disturbance from outdoor recreation. Multiple visitor management measures have been implemented to improve the situation for wild reindeer in Rondane Sør wild reindeer area. This study aims to better understand how implemented measures at Venabygdsfjellet in Rondane affect winter outdoor recreation and recreationists’ attitudes to different management measures. This case study combines observation with qualitative interviews. The observations are based on a previous study on outdoor recreation at Venabygdsfjellet by The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) where recreationists’ routes are mapped and additional information about each group noted. The interviews (n=7) aimed to understand what knowledge informants had about wild reindeer and human recreation, as well as motivations for winter outdoor recreation and attitudes towards implemented and not implemented measures. This study uses the COM-B model to analyse behaviour sources that either facilitate or limits the behaviour of walking into the study area. After removing the tourist cabin, Gråhøgdbu, and connected trails, most of the use is concentrated closer to existing infrastructure at Venabygdsfjellet. Nevertheless, there are still days with considerable traffic to and around the peaks outside the trail network, especially during holidays or weekends with good weather and favourable skiing conditions. The new tourist cabin, Veslefjellbua, was popular among recreationalists, and it seemed to be used by a broader user group than Gråhøgdbu. Factors facilitating the behaviour of walking into the study area included limited knowledge about the effects of outdoor recreation on wild reindeer, social norms, accessibility, nice weather and skiing conditions, adventure seeking, and a desire to get away from human infrastructure. In addition, positive feelings connected to surmounting difficulty, place attachment, and beautiful nature were important motivations. Factors limiting the behaviour include bad weather and skiing conditions, safety and comfort and the habit of walking on marked trails. Informants displayed positive or neutral attitudes towards implemented measures at Venabygdsfjellet, including removing infrastructure and legal measures. Many also accepted the idea of a hypothetical area restriction, while others were opposed to a total ban and preferred a more dynamic solution. Several were critical of the effectiveness of soft measures alone, and some criticized the individual responsibility that such measures place on visitors. At the same time, the informants lacked knowledge about the impact of human activity on wild reindeer, and it was highlighted that there is an underutilized potential for information efforts at Venabygdsfjellet. Based on this, targeted information measures and area restrictions should be considered to further limit the behaviour of walking into the study area. This is a qualitative study that has taken a deep dive into the contextual conditions at Venabygdsfjellet, which may not necessarily be transferable to other locations or other contexts. Additional research should aim for better understanding of effects of both targeted information measures and stricter measures such as area restrictions and measures that target those not affected by removing trail infrastructure