Slektsfosterhjem: Spenninger mellom privat og offentlig omsorg. En kvalitativ studie av ungdom og fosterforeldres erfaringer med barnevernet i slektsplasseringer

Abstract

Fosterhjemsordningen i Norge bygger på at familien skal være en oppvekst arena for barn som (NOU 2018:18, s. 12), kan gi barnet omsorg, trygghet og tilhørighet. Det er et uttalt problem å rekruttere nok fosterhjem til barn som har behov for et nytt hjem. Utviklingen viser en økende rekruttering fra barnets øvrige familie for oppdrag som fosterforeldre. Siden 2018 har barnevernet vært pliktig å vurdere familiemedlemmer som potensielle fosterforeldre (Lov om barnevernstjenester, 2021, § 9-4). I slektsplasseringer er relasjoner allerede er etablert, og gir andre rammer og utgangspunkt for fosterhjemsplasseringen enn ved ordinære fosterhjemsplasseringer. Alle fosterhjemsplasseringer er regulert i henhold til Lov om Barnevernstjenester (2021), som betyr at også slektsfosterhjem må forholde seg til offentlige myndigheter som en del av sitt hverdagsliv. Denne avhandlingen utforsker fosterforeldre og ungdommer sine erfaringer i kontakten med barnevernet i slektsplasseringer. Avhandlingen er tilknyttet det samfunnsvitenskapelige og barnevernfaglige kunnskapsfeltet og har et kvalitativt forskningsdesign. Tilhørende forskningsspørsmål utforsker følgende 1) fosterforeldres forståelse av egen rolle og samhandling med barnevernet, 2) ungdommers erfaringer og håndtering av kontakten med barnevernet, og 3) fosterforeldres erfaringer med å være slektsfosterhjem i brytning mellom privat og offentlig omsorg. Det er gjort en systematisk forskningsgjennomgang (Qualitative Evidence Synthesis (QES)) hvor 14 kvalitative forskningsartikler ble inkludert og analysert. De inkluderte artiklene belyser fosterforeldres erfaringer i kontakten med barnevernet i slektsplasseringer. Det ble gjennomført 18 individuelle forskningsintervju; 8 ungdommer som bodde i slektsfosterhjem på intervjutidspunktet i alderen 13-22 år og 10 fosterforeldre i slektsplasseringer. Deltakerne ble rekruttert gjennom kommunale barnevernstjenester i en region i Norge. Intervjuene ble gjennomført mellom august 2021 og mars 2022. Datamaterialet er analysert med en induktiv-abduktiv tilnærming ut fra en refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2022). Avhandlingen anvender sosiologiske teorier for å belyse og utforske dynamikker og strukturer som kommer til syne i kontakten mellom fosterfamilier og barnevernstjenesten. De teoretiske bidragene om sosiologisk ambivalens (Merton & Barber, 1976) og opplevelse av sammenheng (Antonovsky,1979; 2018) gir analysen et rammeverk som fokuserer både på forhold ved mellommenneskelig samspill og mestring i utfordringer i møtet mellom system og familieliv. Avhandlingens teoretiske tilnærming gir anledning til å utforske og forstå hvordan fosterforeldrene og ungdommene erfarer og håndterer de asymmetriske relasjonene og spenninger som oppstår i samspillet med barnevernets oppfølging i slektsplasseringer. Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler og denne kappen. Artikkel 1 er en studie av publisert kvalitativ forskning om fosterforeldres erfaringer med barnevernets rolle og oppfølging ved slektsplasseringer (Svalastog et al., submittet). Artikkel 2 utforsker ungdommers erfaringer i kontakten med barnevernet og hvordan de håndterer relasjonen de står i, og baserer seg på individuelle kvalitative intervju med 8 ungdommer (Svalastog & Gunnarsdottir, 2024). Artikkel 3 utforsker hvordan fosterforeldre erfarer å være slektsfosterhjem i brytningen mellom privat og offentlig omsorg og baserer seg på individuelle kvalitative intervju med 10 fosterforeldre for barn de selv er i familie med (Svalastog et al., 2023). Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om hvordan fosterforeldre og ungdom i slektsplasseringer erfarer kontakten med barnevernet. Fosterforeldre og ungdommer ser sine roller i et familieperspektiv, og distanserer seg fra systemforståelsen barnevernet representerer. De erkjenner likevel at slektsfosterhjem er noe mer enn bare familie, og dette skaper spenninger i kontakten med barnevernet. Avhandlingen synliggjør erfaringer i samhandling med barnevernet og gir kunnskap om rolleforståelse, samhandling og hvorfor det kan oppstå spenninger i asymmetriske relasjoner. Videre synliggjøres hvordan fosterforeldre og ungdommer håndterer egen rolle i interaksjon med barnevernet og overfor øvrig familie. Avhandlingen retter søkelyset på det tredelte foreldreskapet som inntrer ved slektsplasseringer og hvordan slektsfosterhjem skiller seg ut fra ordinære fosterhjemsplasseringer