Denne masteroppgaven undersøker hvordan individuelle opplæringsplaner (IOP)
utarbeides og anvendes i praksis av lærere i barneskolen. Med utgangspunkt i
problemstillingen «Hvordan beskriver lærere prosessen med å utarbeide og anvende
individuell opplæringsplan i barneskolen, og hvilke muligheter for optimalisering ligger i
samarbeidet med pedagogisk-psykologisk tjenesten?» belyses temaet fra to ulike
perspektiver. Dette gir et bredere grunnlag for analyse og bidrar til en mer nyansert og
helhetlig forståelse av praksisen rundt IOP-arbeid i skolen.
Denne metodetriangulerte studien bygger på relevante styringsdokumenter, tidligere
forskning og teoretiske perspektiver, blant annet Vygotskijs (1978) sosiokulturelle
læringsteori, Bruners teori om stillasbygging, samt teori knyttet til individuelt tilrettelagt
opplæring (ITO), IOP og laget rundt eleven. Datagrunnlaget er hentet fra to
spørreskjemaer rettet mot henholdsvis lærere på barneskolenivå og ansatte i
pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), med 96 og 55 respondenter – totalt 151 deltakere.
Ved hjelp av deskriptiv analyse er svarene kategorisert i hovedkategorier som danner
grunnlag for sammenligning mellom de to gruppene. Studien ønsker å belyse mulige
årsaker til utfordringer i praksis og foreslår potensielle løsninger. Forskningsprosjektet
har en post-positivistisk og hermeneutisk tilnærming.
En gjennomgående utfordring som fremkommer i studien, er mangel på ressurser – særlig
knyttet til tid og personell – samt at samarbeidet mellom skole og PPT i mange tilfeller
fremstår som utilstrekkelig. Dette ser ut til å hindre at IOP fungerer optimalt i
skolehverdagen. Begge respondentgruppene fremhever medvirkning fra både elev og
foresatte som viktig, men funnene tyder på at det er et klart forbedringspotensial på dette
området. Videre viser resultatene at mange lærere opplever manglende opplæring i
arbeidet med å utarbeide IOP. Samtidig viser funnene at et betydelig flertall av
lærerrespondentene faktisk benytter IOP aktivt som et verktøy i undervisningen, noe som
vitner om engasjement og vilje til tilrettelegging til tross for strukturelle begrensninger.This master's thesis examines the development and implementation of Individual
Education Plans in primary school, focusing on how teachers practice these processes.
Based on the research question, «How do teachers describe the process of developing
and applying Individual Education Plans in primary school, and what opportunities for
optimization lie in collaboration with PPT? » the topic is explored from two perspectives.
This provides a broader foundation for analysis and contributes to a more nuanced and
holistic understanding of school IEP practices.
This methodologically triangulated study is based on relevant policy documents,
previous research, and theoretical perspectives, including Vygotskij’s (1978)
sociocultural learning theory, Bruner’s concept of scaffolding, and theories related to
adapted education, Individual Education Plans, and the professional network
surrounding the pupil. The empirical data were collected through two questionnaires
directed at primary school teachers and employees at PPT. With 96 and 55 respondents,
there were 151 participants in total. Using descriptive analysis, the responses were
categorized into main categories that form the basis for comparison between the two
groups. The study highlights possible causes of practical challenges and proposes
solutions. A post-positivist and hermeneutic approach guide the research project.
A recurring challenge identified in the study is the lack of resources—particularly in terms
of time and personnel—and the fact that collaboration between schools and the
Educational and PPT often appears insufficient. This hinders the optimal use of Individual
Education Plans in everyday school practice. Both respondent groups highlight the
importance of involving pupils and parents, although the findings indicate clear potential
for improvement. Furthermore, the results show that many teachers report a lack of
training related to the development of IEP’s. At the same time, the findings reveal that
most teacher respondents use IEP’s actively as a tool in their teaching, demonstrating
both engagement and a willingness to adapt despite structural limitations
Is data on this page outdated, violates copyrights or anything else? Report the problem now and we will take corresponding actions after reviewing your request.