Hvordan opplever jenter med ADHD møtet med utdanningssystemet?

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å belyse hvordan jenter med ADHD opplever møtet med utdanningssystemet. ADHD hos jenter blir ofte oversett, noe som fører til at mange går udiagnostisert lenge og ikke får diagnosen før i voksen alder. På tross av at ADHD er den mest anvendte nevrodiagnosen blant barn og unge i Norge i dag, ser vi likevel at det er forskjeller når det kommer til spørsmål om hvem som får diagnosen (Bang et al., 2023). Denne masteroppgaven bygger på intervju med fem kvinnelige informanter med ADHD som har delt sine erfaringer, tanker og opplevelser. Funnene viser at kvinnene ofte blir møtt med manglende kompetanse og forståelse fra lærere, noe som kanskje forklarer hvorfor de ikke får den individuelle tilretteleggingen de har rett på. Det er verdt å merke seg at dette er uavhengig av om de fikk diagnosen tidlig eller sent. Når det gjelder de som ble diagnostisert i voksen alder, er lav selvtillit, redusert mestringstillit og usikkerhet tema alle berører. Felles for informantene er at de har blitt møtt med kjønnsstereotypisk kunnskap når det gjelder diagnosekriterier, noe flere mener er årsaken til at de ikke fikk diagnosen i tidlig alder. Kvinnene sier at det var vanskelig å få diagnosen, og begrunner dette med at diagnosemanualene beskriver et annet symptombilde enn hva de selv kunne kjenne seg selv i. Viktigheten av god relasjon til lærer, medbestemmelse, et godt foreldresamarbeid, kunnskap om diagnosen, og behovet for anerkjennelse fremheves av informantene.The purpose of this master's thesis is to shed light on how girls with ADHD experience their encounter with the education system. Girls with ADHD is often overlooked, which leads to many going undiagnosed for a long time and not receiving the diagnosis until adulthood. Despite the fact that ADHD is the most commonly used neurodiagnosis among children and adolescents in Norway today, we still see that there are differences when it comes to questions about who receives the diagnosis (Bang et al., 2023). This master's thesis is based on interviews with five female informants with ADHD who have shared their experiences, thoughts and experiences. The findings show that the women are often met with inadequate competence and understanding from teachers, which may explain why they do not receive the individual adaptation to which they are entitled. It is worth noting that this is independent of whether they were diagnosed early or late. When it comes to those who were diagnosed in adulthood, low self-esteem, reduced coping confidence and uncertainty are topics that affect everyone. What the informants have in common is that they have been met with gender stereotypical knowledge when it comes to diagnostic criteria, which several believe is the reason why they did not receive the diagnosis at an early age. The women say that it was difficult to receive the diagnosis, and justify this by saying that the diagnostic manuals describe a different symptom picture than what they themselves could recognize themselves in. The importance of a good relationship with the teacher, co-determination, good parental cooperation, knowledge of the diagnosis, and the need for recognition are emphasized by the informants