Competencies for the future in the Norwegian school curriculum and discursive framings in NOU 2018: 5 The school of the future

Abstract

Master i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, samfunnsfag. Høgskulen på VestlandetI 2013 ble Ludvigsen-utvalget nedsatt med det mandatet at de skulle undersøke daværende læreplanverk (LK06) opp mot fremtidens kompetansekrav. Anbefalingene fra Ludvigsenutvalget, gjennom hovedinnstillingen NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, la grunnlaget for Fagfornyelsen (LK20) som ble innført i 2020. Ludvigsenutvalget baserte anbefalingene sine på deres fortolkning av samfunnsutviklingen, forskning og skolens samfunnsoppdrag (danning og kvalifisering). Dette er det også flere organisasjoner og aktører som har hatt fokus fremtidige kompetansekrav. De siste tiårene har det nemlig blitt utviklet flere rammeverk over kompetanser elever bør mestre i fremtiden og det 21. århundre; disse benevnes som 21st century skills.Fokuset i denne oppgaven har vært på kompetansene jeg nevnte ovenfor, som jeg har valgt å kalle fremtidskompetanse. Oppgavens formål har vært todelt. Formålet har for det første vært å undersøke hvordan fremtidskompetanse er integrert i læreplanverket (LK20), med en innholdsanalyse av Overordnet del og læreplanen for samfunnsfag. Det andre formålet har vært å undersøke hvordan fremtidskompetanse diskursivt legitimeres eller rammes inn i NOU 2015: 8. Jeg har utført en diskursanalyse hovedsakelig basert på Laclau og Mouffes diskursteori for å undersøke diskursive innramminger. Analysene mine viser at fremtidskompetanse i stor grad er integrert i læreplanverket, og gjennomsyrer både Overordnet del og læreplanen for samfunnsfag. Fra NOU 2015: 8 har jeg artikulert to diskurser som bygger på to ulike oppfatninger av læring, og basert på dette, av hvorfor fremtidskompetanse bør integreres i fremtidens skole. Den dominerende diskursen i utredningen – og den diskursen som tydeligst rammer inn fremtidskompetanse – er den jeg har valgt å kalle den nyliberale, samfunnsnytteorienterte diskursen. Dette er en diskurs som trekker på nyliberale ideer rundt utdanning og samfunnsøkonomisk nytte. Konkurransekraft, humankapital, ansvarliggjøring og individualisering er sentralt i diskursens syn på læring. En mindre tydelig diskurs ble også artikulert, men artikulasjonen av denne diskursen – som jeg valgte å kalle den danningsorienterte diskursen – baserte seg i størst grad på implikasjoner for elevenes danning. Ut fra diskursanalysen konkluderer jeg også med at fremtidskompetanse i størst grad henger sammen med skolens kvalifiseringsoppdrag, og at danningsoppdraget blir vagt.MGUSA55