En eventstudie av flyulykkers påvirkning på selskapers markedsverdi

I denne oppgaven benytter vi eventstudie som metode for å undersøke hvordan flyulykker påvirker de involverte flyselskapenes unormale avkastning. Utvalget består av 98 hendelser. I likhet med tidligere forskning finner vi i tidsrommet rundt ulykken en negativ kortsiktig påvirkning på aksjekursene. Resultatene viser en signifikant negativ akkumulert unormal avkastning på 2,02 %. Videre finner vi signifikante funn på varig negativ akkumulert unormal avkastning ett år etter ulykken på 18,03 %. Denne langsiktige påvirkningen er imidlertid et nytt funn, og resultatene tyder på brudd på halvsterk markedseffisiens. Videre analyseres årsakene til ulykkene og antall omkomne. Årsaksanalysen avdekker kraftigst negativ avkastning ved menneskelig svikt. I analysen av antall omkomne bekreftes tidligere funn om at det er størst påvirkninger ved ulykker med høyest antall omkomne. I tillegg finner vi at ulykker hvor ingen dør gir negativ avkastning. Det er ikke identifisert tidligere studier som understøtter funnet.The following thesis is an event study that examines how accidents in the commercial aviation industry influence the affected airlines’ abnormal returns. The sample consists of 98 incidents. Like previous research we find a negative short-term affect on rates within the immediate time after the accident. The results show a significant cumulative abnormal return of 2.02 %. Furthermore the study discloses significant findings on continuous negative cumulative abnormal return up to one year after the accident of 18.03 %. This long-term affect is however a new finding, and the results suggest violation of semi-strong market efficiency. Conditions to what caused the accidents and human fatalities are included in the analysis. This study supports findings in previous research that show that human fatalities have the most significant impact on rates. In addition we find that accidents without deaths also cause negative returns, this finding is however yet to be supported.Master i økonomi og administrasjo

Identification of Endogenous Controls for Use in miRNA Quantification in Human Cancer Cell Lines

Background: miRNAs play important roles in multiple biological processes, and deregulation has been linked to several human diseases, including cancer. Studying changes in miRNA expression in cancer development is commonly performed in vitro in human cancer cell lines using quantitative polymerase chain reaction (qPCR), a method requiring the use of a robust reference gene that displays stable expression across all samples. Materials and Methods: Using the NormFinder software, a selection of commonly used endogeneous controls and miRNAs were tested in six human cancer cell lines to identify for the most suitable gene for use as a reference. Results: The frequently used endogenous control U6B small nuclear RNA (RNU6B) was found to be an unsuitable reference for normalization. The most suitable single endogeneous control identified was miR-25-3p, whereas the best combination of two endogeneous controls was miR-25-3p and miR-93-5p. Conclusion: We identified a single and a pair of miRNAs suitable for use as endogenous controls when performing qPCR-based miRNA expression analyses in human cancer cell lines

Finding an optimal method for conducting accessibility evaluations of the Norwegian Tax Administration Website

This research was done in collaboration with the Norwegian Tax Administration who had concluded that they were in need of an accessibility-testing manual that they could use for ensuring accessible contents in their website. During this research an accessibility-testing manual has been developed, the intention for this manual is that it can be utilized by usability experts, testers and developers so that they can be assured that their web contents are accessible. This was done by studying literature about issues regarding accessibility testing, web accessibility and suggestions for solutions. All solutions were included in the final document. Literature about screen readers and automated accessibility evaluation tools was also investigated. No automated accessibility evaluation tool could be recommended solely based on the literature review. Therefore, an evaluation of five potential evaluation tools was conducted; two of these were suggested as supplementary evaluation tools, which testers might utilise, in the final testing manual. The purpose of this research was to find out common challenges and problems faced by users of screen readers when interacting with the website that was investigated. Based on the results some suggestions could be provided, as to how accessibility testing may be conducted in the future. A limitation of the scope was that not all accessibility evaluation methods were included in the analysis of the page. Three of the most common methods for accessibility testing were included. A qualitative research method was selected for the research. This consisted of user testing with users of screen readers followed by a short interview, evaluation of automated accessibility evaluation tools, and a heuristic evaluation. The participants were given the same tasks that required interaction with several pages and forms. All three methods were used to test one common webpage; the results were compared in a table. The results indicated that the methods could be combined. No method found all accessibility issues; the accessibility-testing manual includes common issues that were easy to find manually that testers might check for themselves, suggestion for use of automated accessibility evaluation tools, and planning in addition to conducting a user test with people with disabilities. The accessibility-testing manual presented to the Norwegian Tax Administration is this research’s most important contribution to the field of web accessibility research; it indicates that several accessibility evaluation methods should be mixed for optimizing accessibility testing, there are rooms room for improvements in the field of web accessibility testing.Master in Universal Design of IC

Mellom makt og hjelp - En analyse av barnevernsarbeiderens refleksjoner av egen rolle i posisjonen mellom makt og hjelp

I denne studien har jeg utforsket barnevernsarbeiderens posisjon mellom makt og hjelp ved hjelp av problemstillingen: Hvordan reflekterer barnevernsarbeideren over sin rolle i posisjonen mellom makt og hjelp? Jeg har valgt problemstillingen ut fra egen interesse og erfaring fra barneverntjenesten, men også med bakgrunn i, at jeg tenker at dette er et tema som med fordel kan belyses i større grad. Jeg mener studien kan fortelle oss noe om hvordan barnevernsarbeideren reflekterer, og hvilke prosesser barnevernsarbeideren forholder seg til i sin utførelse av arbeidet. Gjennom kvalitative intervju har 4 barnevernsarbeidere fra 2 ulike barneverntjenester fortalt om 2 saker hver, fra oppstart av sak, og frem til status i sakene på intervjutidspunktet. Underveis i fortellingene har barnevernsarbeideren reflektert over vurderinger som ble tatt, ulike situasjoner, opplevelser og arbeidet de gjør. Jeg valgte å ta for meg voldssaker som et kriterie for type bekymring i sakene. Den ene av de to sakene som ble fremlagt, var preget av at foreldrene ikke var enige i bekymringen og viste motstand mot samarbeid med barnevernet. Den andre av de to sakene, var preget av en enighet om bekymringen og et samarbeid. Grunnen til dette valget av type sak, var at jeg fra egen erfaring var kjent med, at voldsproblematikk skapte et spesielt trykk på rollen mellom makt og hjelp. Nettopp fordi disse to perspektivene ved posisjonen, kom tydeligere til syne, i en type arbeid hvor en eventuell akutt fare for barnet kontinuerlig måtte vurderes. En slik type bekymring spisser derfor refleksjonene inn mot denne ”mellomposisjonen” som er så kompleks ved barnevernsarbeid. Jeg brukte relasjon og makt som analytiske begrep og analyserte datamaterialet gjennom et interaksjonistisk perspektiv. Mitt fokus i studien var på relasjonen mellom barnevernsarbeideren og klienten. For å sette rammen for teorikapittelet trakk jeg inn teori som omhandlet interaksjoner, relasjoner og makt. Jeg trakk inn sosiologen George Herbert Mead, som er sterkt knyttet til mikrososiologi og symbolsk interaksjonisme. Jeg brukte også Foucault og Bourdieus teorier om makt for å beskrive maktbegrepet. Med dette rammeverket analyserte jeg frem like og ulike temaer som barnevernsarbeiderne reflekterte rundt i arbeidet med familiene. Et sentralt funn i analysen var at hvorvidt barnevernsarbeiderne opplevde å komme i posisjon til å hjelpe familien, hadde sammenheng med hvilken relasjon og tillit de klarte å bygge mellom seg og klienten. Dette hadde igjen sammenheng med grad av bekymring i saken. Studien fikk også frem at barnevernsarbeiderens refleksjoner ofte handlet om strategier i møte med klienten. Å tilpasse seg og helst ”møte klienten der de er” ble sett på som viktig. Opplevelsen av avmakt, refleksjoner rundt metodebruk og kompleksiteten mellom lovgivningens mål og virkelighetens praksis var også sentrale funn. Som en følge av dette håper jeg at studiens funn kan bidra til refleksjon, og være et supplement til debatten om dilemmaer i barnevernsarbeid.In this study I explored how child welfare workers reflect over their role in the position of power and help. I have chosen the topic due to personal interest and experience in child welfare services, but also because I believe that there is much to learn from understanding how child welfare workers reflect, and the processes they employ in the execution of their work. I conducted qualitative interviews of four child welfare workers (from two distinct offices), each whom described two cases from the timepoint of when the worker started the case until the time of my interview. During the narratives, the child welfare workers reflected on assessments that were taken, different situations encountered, various experiences and the work they do. I chose to focus my study exclusively on cases opened due to issues of violence. One of the two cases submitted was impacted by the parents not agreeing with the child welfare worker concern, and resisting cooperation with the services offered, whereas the second case was characterized by agreement on the concern and cooperation. The reason for my focus on these types of cases stems from my own experience that issues of violence create a special tension on child welfare workers’ role balancing power and help, particularly when a child’s safety is at risk and needs to be constantly evaluated. This type of concern narrows the reflections towards this "intermediate position" which is so complex in the field of child welfare. I used relational and power as analytical concepts and analyzed the data through an interactional perspective. My focus in this study was the relationship between the child welfare worker and client. In the theoretical chapter, I focused on theories regarding interactions, relationships and power. I cited the sociologist George Herbert Mead, whose work is strongly rooted to microsociology and symbolic interaction. I also used Foucault and Bourdieu's theories of power to describe the concept of power. With this framework, I analyzed both shared and unique themes child welfare workers reflected upon in working with families. A key finding of this analysis was the degree of success child welfare workers achieved in placing themselves in position to help the family, was correlated to the relationship and trust they managed to build with the client. This was again related to the degree of their concern in the case. The study has also revealed that child welfare workers’ reflections often focused on strategies in the face of the client. To adapt and "meet the client where they are" were seen as important themes. The experience of powerlessness, reflections on the methodology and complexity between legislative goals and real practice were also key findings. I hope that these findings may contribute to reflection, and lead to dialogue on the dilemmas confronted in child welfare work.Master i sosialt arbei

Psychosocial aspects of adults with Marfan Syndrome. A cross sectional study of challenges related to work, satisfaction with life, chronic pain and fatigue

Background: This study is initiated in co-operation with the user-organization and deals with psychosocial issues concerning patients with Marfan syndrome (MFS). MFS is a severe, potentially life-threatening, genetic, connective tissue disorder that commonly affects the following organ systems: aorta, ocular (eye), skeletal, dural sac, lungs and skin. There is no medical cure but improvement in medical management and surgery has resulted in increased life expectancy. The psychosocial aspects of the diagnosis have received little attention. Increased knowledge is important for developing new rehabilitation programs and services to improve the quality of life of people with MFS, as well and other patient groups. The metatheoretical perspective of this study is based on critical realism, and different models and theories within social work and health science are combined to provide better understanding and explaining of the results of the study. Purpose: To systematically review and present the knowledge bases with regard to psychosocial aspects [Paper I] and chronic pain [Paper II] of patients with Marfan syndrome. A further aim was to investigate psychosocial aspects and perceived health problems of adults registered with verified Marfan diagnosis, mainly focusing on work participation, satisfaction with life (SWL), chronic pain and fatigue [Paper III- VI]. Materials and Methods: A mixed-method systematic review of the literature pertaining to the psychosocial aspects of Marfan syndrome [Paper I] and a systematic review of chronic pain in Marfan syndrome [Paper II] were carried out. A cross-sectional postal survey [Paper III-VI] was conducted. A questionnaire was designed, including questions about demographic contact with health and social services, MFS-related health problems, satisfaction with life, chronic pain and fatigue. The questionnaire was subsequently evaluated in focus groups discussion and pilot study. All the patients (>20 years of age) registered at TRS with verified diagnosis (n=117) were invited to participate (62% response rate). Paper III: Multiple logistic regression analysis was used to investigate work participation and associated factors. Paper IV: Hierarchical multiple regression analysis was performed to examine the association between the dependent satisfaction with life scale (SWLS) and relevant independent variables. Paper V: Multiple logistic regression analysis was used to examine the association between chronic pain and associated factors. Paper VI: Multiple linear regression analysis was used to study the association between fatigue and associated factors. Results: The review [Paper I] revealed that studies regarding the psychosocial aspects of MFS are limited in size and quality. Despite these limitations, all identified studies indicate that MFS has significant impact on the psychosocial aspects of people`s lives, decreased quality of life, challenges in education, work and family life, depression and anxiety. Some studies also indicate that the subjective perception of discomfort does not necessarily match the medical severity of the disease. The review of chronic pain [Paper II] showed that few studies have examined chronic pain in patients with MFS. Despite the fact that knowledge is limited, the studies indicate that the prevalence of chronic pain in MFS is significantly higher than for the general population, and that chronic pain has a negative impact on people`s lives. The results from the cross-sectional part of this research project showed that most young adults with MFS worked full time despite comprehensive health problems, but they tended to retire earlier than did the general Norwegian population (GNP). Only severe fatigue, lower educational level and higher age were significantly associated with decreased work participation in the regression analyses. The mean score of SWLS in our study group was lower than that of the GNP, but similar or higher when compared to other patient groups. Aortic dissection and severe fatigue were significantly associated with decreased SWLS in the hierarchical multiple regression analysis. The prevalence of chronic pain and fatigue in adults with MFS was high. Many reported that the chronic pain had occurred at a young age. Conclusion: This research project indicates that people with MFS may experience psychosocial challenges due to the diagnosis and that perceived health problems such as chronic pain and fatigue are common. Despite comprehensive health problems, it seems that many people with MFS cope well with the diagnosis. Severe fatigue was the health problem having the highest significant association with lower work participation, decreased SWLS and chronic pain. This confirms the view that fatigue is a major issue for this patient group, but the associations are complex. This research project highlights that medical social work plays an important role in the field of chronic illness and disability, and biopsycosocial approach is recommended. Studies of rare diagnoses are challenging due to small sample sizes and recruiting challenges. International collaborative studies, using the same study design and validated tools, and only including people with verified diagnosis are recommended. This may contribute to a deeper and broader understanding of the psychosocial aspects of the MFS, also across diverse cultures and ethnic groups.Bakgrunn: Denne studien som er initiert i samarbeid med brukerforeningen omhandler psykososiale forhold ved diagnosen Marfan syndrom (MFS). MFS er en alvorlig potensiell livstruende genetisk bindevevstilstand som ofte påvirker aorta/hjerte, syn (øye), skjelett, lunger og hud. Det finnes ingen helbredende behandling, men behandling med ȕ-blokkere eller annen blodtrykksmedisin og operasjon med innsettelse av kunstig hovedpulsåre har ført til økt livslengde. De psykososiale følgende av diagnosen har hatt lite oppmerksomhet. Økt kunnskap er viktig for å kunne utvikle bedre rehabilitering og tilpassede tjenester som kan bidra til å øke livskvalitet for mennesker med MFS, så vel som andre pasientgrupper. Studien tar utgangspunkt i et meta-teoretisk perspektiv basert på kritisk realisme. Ulike modeller og teorier innenfor sosialt arbeid og helsevitenskap er kombinert for å gi økt forståelse og innsikt i de problemstillingene som diskuteres ut fra resultatene fra studien. Hensikt: Å få systematisk oversikt over relevant forskning som omhandler psykososiale forhold ved MFS [Artikkel I] og kronisk smerte ved MFS [Artikkel II]. Deretter, undersøke psykososiale aspekt og opplevde helseplager for voksne personer med bekreftet Marfan diagnose, med fokus på arbeidsdeltakelse, fornøydhet med livet, kronisk smerte og fatigue [Artikkel III-VI]. Materiale og metode: Systematiske søk, kvalitetsvurdering og oppsummering av relevant forskning ble foretatt [Artikkel I, II]. Tverssnittstudie med spørreskjema som inkluderte spørsmål knyttet til demografiske forhold, kontakt med helse- og sosial service, MFS-relaterte helseforhold, fornøydhet med livet, kronisk smerte og fatigue ble gjennomført [Artikkel III, IV, V, VI]. Alle pasienter (>20 år) som var registret med verifisert MFS diagnose (n=117) ble invitert til å delta, 62 % deltok. Artikkel III – Multippel logistisk regresjonsanalyse ble brukt til å identifisere faktorer som har sammenheng med arbeidsdeltakelse. Artikkel IV- Hierarkisk regresjonsanalyse ble brukt for å undersøke sammenheng mellom SWLS og relevante uavhengig variabler. Artikkel V-. Multippel logistisk regresjonsanalyse ble benyttet for å undersøke sammenheng mellom kronisk smerte og andre faktorer. Artikkel VI – Multippel lineær regresjonsanalyse ble brukt for å studere sammenheng mellom fatigue og andre relevante faktorer Resultater: Den systematiske kunnskapsoppsummering om psykososiale forhold ved MFS [Artikkel 1] viste at studier som omhandler dette temaet er begrenset både i antall og kvalitet. Til tross for disse begrensningene, indikerte studiene at MFS har stor innvirkning på psykososiale forhold som for eksempel lavere livskvalitet, utfordringer i utdanning, arbeid og familie liv og psykologiske forhold. Noen studier vektla også at folks subjektiv opplevelse av ubehag ikke nødvendigvis samsvarer med den medisinske alvorlighetsgraden av diagnosen. Den systematiske kunnskapsoppsummeringen av kroniske smerter [Artikkel II] viste at få studier har undersøkt kronisk smerte ved MFS. Til tross for begrenset kunnskap, viste studiene at prevalensen av kroniske smerter hos personer med MFS er signifikant høyere enn blant den generelle befolkningen og indikerer at kronisk smerter har negativ innvirkning på dagliglivet. Resultatene fra tverrsnittstudien tyder på at de fleste unge voksne med MFS arbeider full tid til tross for omfattende helseplager, men at mange blir uføretrygdet tidligere enn befolkningen generelt. Kun alvorlig fatigue, lavere utdannelsesnivå og høyere alder hadde signifikant sammenheng med nedsatt arbeidsdeltakelse, ikke MFS relaterte helseproblemer eller kronisk smerte. Gjennomsnittskåren for SWLS i studiegruppen var lavere enn for generelle norske befolkningen, men tilsvarende eller høyere sammenlignet med andre pasientgrupper. Kun aorta disseksjon og alvorlig fatigue hadde signifikant sammenheng med lavere SWLS. Både prevalens av kronisk smerter og fatigue var signifikant høyere i studiegruppen enn blant befolkningen generelt, men tilsvarende eller lavere enn for andre tilsvarende pasientgrupper. Mange beskrev at både kroniske smerter og fatigue begrenset dagliglivet, og smerter hadde signifikant sammenheng med fatigue. Konklusjon: Resultatene fra studien tyder på at mennesker med MFS opplever psykososiale utfordringer knyttet til diagnosen, og at helseplager som kronisk smerte og fatigue er utbredt. Til tross for at mange har omfattende helseplager ser det ut til at de mange mestrer å leve godt med diagnosen. Mye tyder på at fatigue er det helseproblemet som i størst grad er assosiert med lavere arbeidsdeltakelse og nedsatt fornøydhet med livet. Dette bekrefter at fatigue er et utbredt problem for pasient gruppen, men at sammenhengen er kompleks. Studien bekrefter at medisinsk sosialt arbeid er viktig i arbeidet med kronisk syke og funksjonshemmede, og en biopsykososial tilnærming vil være hensiktsmessig. Studier av sjeldne diagnoser er utfordrende på grunn av liten populasjon og rekrutteringsutfordringer. Internasjonale samarbeidsprosjekter som benytter sammen studie design, validerte instrumenter og inkluderer personer med verifisert diagnoser vil være en fordel. Dette, kombinert med kvalitative studier vil bidra til en bredere og dypere forståelse av de psykososiale aspektene ved MFS og andre tilsvarende diagnosegrupper i ulike kulturer og etniske grupper

Child Protective Services and Family Cultures: A Comparative Study of Norway and France

The overall aim of this doctoral dissertation was to gain insight into the child protective services of two countries, Norway and France, and use this knowledge to put into perspective existing laws and practices in these two countries. In addition, the study aimed to investigate relevant factors likely to explain cross-national differences. The study asked which cultural understandings of family underpin the Norwegian and French child protective services respectively, and how different cultural understandings of family translate into differences in legislation and practices. The study’s research design was comparative. The study focused on two main issues: (1) the cultural understandings of family underpinning child welfare laws and (2) child welfare workers’ perceptions of family. The central original empirical materials for this dissertation derived from professional accounts of 43 child welfare workers (20 in Norway and 23 in France). Furthermore, the study used as data the child welfare laws of the two countries, as well as previous studies of the historical development of the child welfare laws and policies in Norway. Theoretically, the study applies concepts and theoretical perspectives from cultural sociology and family and kinship studies. The body of this dissertation comprises four research papers. Paper 1 examines legal provisions regulating out-of-home placements to compare the notion of family underpinning the child welfare laws in Norway and in France. Paper 2 uses a historical review of child welfare laws and policies to discuss the transformation in the forms of the state control of families in Norway. Using as data Norwegian and French child welfare workers’ accounts, paper 3 explores their perceptions of biological kinship ties. Paper 4 sheds light on distinct dispositifs (i.e., a set of norms, knowledge, and practices) of parenting. Taken together, the four research papers also shed light on the relationships between the distinct cultural understandings, the professional ideologies and knowledge, and the broader structural and institutional contexts. The study extends previous knowledge of cross-national variation in child protective services by shedding light on two different dispositifs: the Norwegian and the French. The Norwegian dispositif tends to be more individualist and child centric. The French dispositif in contrast is more family centric. This dissertation demonstrates the importance of considering the interplay between family cultures and professional ideologies and knowledge in order to understand cross-national differences in child protective services. The findings from this dissertation have significant implications for social work practice with children and families, as they have the potential to enhance child welfare workers’ awareness of how their cultural assumptions influence their practice in both home-based interventions and out-of-home placements.Formålet med studien var å utforske barneverntjenester i to land, Norge og Frankrike, og å bruke denne kunnskapen for å sette i perspektiv barnevernslov og barnevernspolitikk i begge landene. Dessuten hadde studien som formål å undersøke relevante faktorer som kan forklare ulikheter mellom land. Hoved forskningsspørsmålet som besvares i avhandlingen er: hvilke kulturelle forståelser av familien ligger til grunn for de norske og de franske barneverntjenester, og hvordan ulike forståelser av familie kommer til utrykk i ulike regelverk og praksiser? Det overordnede studiedesign er komparativt. To viktige aspekter er i fokus: for det første, de kulturelle forståelsene av familien som understøtter barnevernlovene; for det andre, barnevernansattes forståelser av familie. Intervjuer med 43 barnevernansatte (20 in Norge og 23 in Frankrike) utgjør avhandlingens sentrale datagrunnlaget. Dessuten bygger studien på en analyse av barnevernlovene i de to landene samt tidligere forskning om den historiske utviklingen av barnevernsloven og barnevernspolitikk i Norge. Studien anvender begreper og teoretiske perspektiver fra både kultursosiologi og familie- og slektskapsforskning. Avhandlingen består av fire artikler. Artikkel 1 tar utgangspunkt i det norske og det franske regelverket som regulerer omsorgsovertakelse i Norge og Frankrike, og i denne artikkelen sammenlignes de ulike forståelsene av familien som understøtter barnevernloven i Norge og i Frankrike. Artikkel 2 bygger på en gjennomgang av den historiske litteraturen om barnevernloven og barnevernpolitikk og drøfter endringene i former av statskontroll av familier i Norge. I artikkel 3 benyttes barnevernansattes fortellinger for å utforske deres oppfattelser av biologisk slektskapsbånd. Artikkel 4 belyser to dispositiver (dvs. sett av normer, kunnskaper og praksiser) rundt foreldreskapet. Samlet sett kaster artiklene lys på forholdet mellom ulike kulturelle forståelser, profesjonelle ideologier og kunnskaper, og de større strukturelle og institusjonelle kontekstene. Ved å belyse to ulike dispositiver, det norske og det franske, bidrar studien til utvidet kunnskap om variasjon mellom land. Mens det norske dispositiv kjennetegnes av sterke individualistiske og barnesentrerte tendenser, er den franske dispositiv mer familiesentrert. Dessuten viser avhandlingen at for å forstå forskjeller mellom barneverntjenester i ulike land, er det viktig å se på samspillet mellom familiekulturer og profesjonelle ideologier og kunnskap. Funnene har viktige implikasjoner for sosialt arbeids praksis med barn og familier. Det ligger et potensial i studien til å styrke barnevernansattes bevissthet om hvordan deres kulturelle antagelser påvirker deres praksis i arbeidet med både hjemmebaserte intervensjon og plassering av barn utenfor hjemmet

Den nyttige taperen - Scotts plass i norske nyhetsmediers fortellinger om erobringen av Sørpolen

Hundre år etter at Roald Amundsen nådde Sørpolen, ble han behørig feiret både av det offisielle Norge og av norske nyhetsmedier. Robert F. Scott, som nådde polen om lag en måned seinere, var en del av omtalen. Han fikk rollen som motstander og taper, og slik ble han en nyttig brikke når forestillingene om Norge som en rettmessig stormakt i Antarktis skulle etableres. Det er imidlertid mange måter å framstille Scott på, og norske aviser har ikke alltid hatt det samme synet på ham

Getting Sick and Disabled People off Temporary Benefit Receipt: Strategies and Dilemmas in the Welfare State s Frontline

This article explores responses by frontline workers in the Norwegian Labour and Welfare Service (NAV) to activation policy measures. Frontline workers in NAV are required to write work capability assessments for long-term sick and disabled benefit recipients within a reformed organizational structure with holistic agencies (‘one-stop shops’). These policy mechanisms are intended to empower the frontline workers and make them emphasize work and activation in their evaluation of the employability of the beneficiaries. However, a large number of long-term sick and disabled people remain in receipt of temporary benefits. Key findings emerging from this study’s fieldwork suggest that frontline workers often perceive the task of clarifying the employability status of longterm sick and disabled people to be demanding. Their assessments hinge on criteria set by actors outside the frontline office—and these criteria are hard to obtain. Consequently, the limited range of exit options restricts the discretion of the frontline workers, which results in locking claimants with complex problems into temporary benefit. Their attention tends to be drawn to concerns that are likely to be unintended, which are to keep claimants’ income safe and to secure a smooth workflow within the office as well as to smooth benefit transactions. The context of a generous welfare state with a strongly rights-based benefit scheme is regarded as a likely contributor to these concerns

Faggrupper for lærere i kunst og håndverk - Innhold, organisering, og nytteverdi.

Denne masteravhandlingen handler om faggrupper for kunst og håndverkslærere. Problemstillingen som svares på er: Hvilket innhold kan faggrupper for kunst og håndverkslærere ha, hvordan kan slike grupper organiseres og hva kan nytteverdien være for medlemmene? Teorier av Etienne Wenger om praksisfellesskap, og Unn Stålsett sin utvikling av nettverk og faggrupper, blir trukket frem i oppgaven der kvalitativ metode og refleksjon står sentralt. To kommuner sammenlignes, og åtte informanter intervjues knyttet til nøkkelordene i problemstillingen. Her vektlegges hvordan kommunene gir tid og rom til faggrupper som kompetanseutvikling, og hvordan de prioriterer videreutdanning for kunst og håndverkslærere. Hensikten med oppgaven er å sette fokus på fagfellesskap og relevant etterutdanning for lærere i kunst og håndverk. Dette for å kunne styrke opplevelsen av mening med jobben vi gjør. Å kunne samarbeide med andre i samme profesjon, ta tak i problematikk på feltet og utvikle oss, uavhengig om vi har mye utdannelse i faget eller ikke er viktig for lærere som underviser i faget. Et godt fagfellesskap vil forhåpentligvis kunne bidra til et sterkere fagfelt og økt annerkjennelse av kunst og håndverksfaget i skolen. Dette er en metodisk oppgave med fokus på best practice. Kritisk refleksjon blir vektlagt. Et års feltarbeid i rollen som faggruppeleder vil være utgangspunktet for en didaktisk utstilling som visualiserer arbeidet.This Master’s degree dissertation touches on the subject of academic networking groups for teachers of Arts and Crafts. The topic of this dissertation is: What content can academic networking groups for Arts and Crafts teachers include, how can such groups be organized and what can the usefulness be for its members. Theories of Etienne Wenger about communities of practice and Unn Stålset’s development of networks and academic groups are highlighted in this paper, where qualitative methods and reflection are key. I compare two municipalities where eight informants are interviewed in connection to the main ideas of my thesis. Here I emphasize how municipalities give time and space to continued education via participation in academic groups, and how they prioritize further education for Arts and Crafts teachers. The purpose of this paper is to shed a light on the academic community and relevant continued education for Arts and Crafts teachers in order to strengthen the meaningfulness of the job we do. To be able to collaborate with others in the same profession, address foundational problems in the field and grow professionally, independent of how much relevant education we have, is important for teachers who teach this subject. A strong sense of professional community will, with hope, contribute to a stronger discipline and increased acknowledgement of Arts and Crafts as a school subject. This is a methodical paper, with a focus on best practices. Critical reflection will be weighted throughout. One-year of field research in the roll as an academic group leader will be the starting point for a didactic exhibition that will visualize my work.Master i estetiske fa

Friheten i den moderne mannsrollen. Et Etnodrama

Denne masteroppgaven ønsker å undersøke hvordan menn opplever friheten i den moderne mannsrollen. Undersøkelsen baserer seg på kvalitative forskningsintervjuer hvor informantgruppen består av fem personer. Forskningslitteratur søker å plassere informantenes uttalelser i en samfunnsmessig kontekst. Deretter vil jeg redegjøre for vitenskapsmetode og kvalitativ metode knyttet til intervjuene som er foretatt. Etikken knyttet til gjennomføringen av de kvalitative forskningsintervjuene diskuteres i detalj, før oppgaven redegjør for begrepet frihet. Sammen med informantenes uttalelser presenteres forskningslitteratur som kan belyse dette ytterligere. Deretter følger hva som kan anses for å være oppgavens hovedkapittel, kapittelet om mannsforskning. Informantenes livsverden gjennomgås mer i detalj, forskningslitteratur kommenterer løpende informantenes uttalelser og egne analyser kommer enda mer til uttrykk. I avslutningen oppsummerer jeg funnene og redegjør for en rekke tanker knyttet til dette. Helt til slutt rundes oppgaven av med et dikt. Funnene fra den teoretiske delen, overføres til den praktiske delen av hovedoppgaven hvor jeg skal skrive et etnodrama. Informantenes uttalelser utgjør noen av replikkene i etnodramaet som har samme tema som masteroppgaven. Her presenterer jeg noen selvpåførte regler knyttet til iscenesettelse og dramaturgi, og redegjør for de fremste inspiratorene i oppbygningen av dramaet. Etnodramaet vil deretter bli iscenesatt med skuespillere foran et publikum. Oppgaven inneholder utdrag fra etnodramaet.Master i estetiske fa