A reconstruction of Jostedalsbreen during the Little Ice Age (LIA)

Glacier outlines of Jostedalsbreen (southern Norway) at Little Ice Age (LIA) maximum were reconstructed based on ice-marginal moraines and other landforms and land cover

Diverging life cycle patterns of two Diamesa species (Diptera, Chironomidae) in High Arctic streams, Svalbard

The fauna of streams in the High Arctic, dominated by chironomids, is shaped by extreme environmental conditions that represent the physiological limits for benthic invertebrates. Despite their ecological importance, little is known of chironomid life histories, development strategies and the key abiotic drivers limiting larval growth in High Arctic streams. We investigated the larval development and growth in three High Arctic rivers with contrasting water sources, thermal regimes and nutrient characteristics. Populations of the larvae of Diamesa bohemani (Goetghebuer 1932) and Diamesa aberrata (Lundbeck 1898) from two sampling occasions in July and August 2016 were morphometrically analysed to determine life history patterns and instream productivity. Water temperature diferences lead to diverging development patterns on local spatial scales. The lowest larval growth was in a groundwater/snowmelt fed stream with low food concentration and quality, suggesting that stream productivity is not primarily water source dependant, but is dependent on the nutrient supply. Glacially infuenced streams are clearly more productive than previously assumed, resulting in comparable secondary production to groundwater/snowmelt-fed streams

Tilsyn av vassdragsanlegg er nødvendig for vassdragsmiljøet

Artikkelen beskriver hvordan vassdragsanlegg, hovedsakelig vannkraft og akvakultur, er blitt fulgt opp i perioden 2010-2019 på landskap- og miljøsiden i bygge- og driftsfasen av NVE som tilsynsorgan. Et bredt spekter av kontrollmetoder er benyttet, hvorav inspeksjoner har størst volum med ca. 250 årlig. Revisjoner er mest ressurskrevende og ca. 15 blir gjennomført årlig. Selv om de fleste kontrollene viser at regel-verk blir etterlevd, forekommer avvik relativt ofte. Det ble gjort 135 reaksjonsvedtak som om-fattet 5 anmeldelser og en tilbaketrekking av vassdragskonsesjon. I de fleste tilfellene rettet virksomhetene det ulovlige forholdet uten at vedtak ble fattet. I perioden 2012-2019 ble 16 virksomheter revidert 2-11 ganger. Det er ingen indikasjoner på at en påfølgende revisjon resul-terer i færre avvik enn den første revisjonen. Det var en betydelig grad av gjentakende avvik på samme forhold. Dette viser at det ikke nødven-digvis er en systematisk positiv effekt internt i virksomheten som følge av revisjon på et konkret anlegg

Rockfill dams – downstream riprap and dam toe : FoU-project 80409

The Norwegian regulations for dam safety and the guidelines on embankment dams include requirements for erosion protection of upstream and downstream slopes of embankment dams. Two recent PhD-studies at NTNU have focused on riprap design on rockfill dams (Hiller, 2017) and rockfill dam behaviour at throughflow and overtopping scenarios (Ravindra, 2020). The studies include experimental and analytical studies, and the findings are summarized in the present report. Focus has been on the erosion protection of the downstream slope and dam toe. A comparative study has also been conducted to investigate the correspondence between the NVE design guidelines and model results. The report can therefore give valuable input to the Norwegian guidelines

Effects of pollution-induced changes in oxygen conditions scaling up from individuals to ecosystems in a tropical river network

Anthropogenic inputs of nutrients and organic matter are common in tropical lowland rivers while little is known about the pollution-induced changes in oxygen availability and respiratory performance of ectotherms in these high temperature systems. We investigated the effects of agriculture and urban land-use on river water oxygen levels (diel measurements), decomposition rates (Wettex) and macroinvertebrate assemblages (field studies), as well as the oxy-regulatory capacity of eight riverine macroinvertebrate taxa (laboratory study) from a tropical lowland river network in Myanmar. The highest decomposition rates (0.1–5.5 mg Wettex degree day−1) and oxygen stress (≤91% saturation deficits) were found in reaches draining degraded catchments with elevated concentrations of nutrients. All individual macroinvertebrate taxa investigated were to some extent able to regulate their respiration when placed under oxygen stress in the laboratory (regulation value of 0.74–0.89). The oxy-regulation capacity of macroinvertebrate assemblages in the river network were, as predicted, inversely related to diel oxygen stress (maximum deficit; lm, R2 = 0.69), where taxonomic richness and pollution sensitivity (ASPT metric) also declined sharply (lm, R2 ≥ 0.79). Our study shows that eutrophication and organic pollution induce oxygen deficits in tropical rivers but stimulate decomposition rates, which may further deplete oxygen levels. Furthermore, macroinvertebrate oxyregulatory capacity predicts assemblage composition along gradients in oxygen stress at the ecosystem level. Our findings suggest that tropical lowland river systems could be highly sensitive to pollution by nutrients and organic matter leading to substantial impacts on ectotherm community composition and ecosystem functioning

Glaciological investigations in Norway 2020

Results of glaciological investigations performed at Norwegian glaciers in 2020 are presented in this report. The main part concerns mass balance investigations. Results from investigations of glacier length changes are discussed in a separate chapter

Brefotografier, vitenskap og materialitet

Artikkelen tar utgangspunkt i dokumentasjon av norske breer fra 1949 til 1979. Overvåking og måling av isbreer ble initiert basert på potensialet for vannkraft. Fra dag én ble fotografering brukt til dokumentasjon, analyse og formidling. Vitenskapelig objektivitet avhenger av at aktøren demonstrerer et bevisst og kunnskapsbasert forhold til fotografering. Dette var ikke nødvendigvis tilfelle med disse brebildene, der valget av opptaksmedium, tilrettelegging for fotografisk praksis og bruken av amatører i fotografisk forstand forsterker det fotografiske mediets grunnleggende subjektive natur. Støv, fingeravtrykk og riper sammen med estetikk, assosiasjoner og humor arkiveres som fysiske og emosjonelle spor av menneskelig aktivitet, og utfordrer samtidig naturvitenskapens ideal for nøyaktig, detaljert og realistisk bildebehandling. Det er mulig å hevde at disse brebildene befinner seg i et ingenmannsland der vitenskapens krav om objektivitet møter det subjektive potensialet i både det fotografiske mediet og hvordan mennesker handler

Rapid recovery of normal gill morphology and blood physiology in brown trout (Salmo trutta) after short-term exposure to toxic concentrations of aqueous aluminium under non-steady state chemical conditions

Freshwater acidification is characterised by elevated concentrations of aqueous aluminium. Global emissions of acidifying agents are reduced due to international agreements, and freshwater acidification has shifted from chronic to a more episodic character. The recovery of fish populations in acidified areas is likely to depend on the individual’s ability to recover from short-time aluminium exposures. We exposed brown trout (Salmo trutta) to an Al-rich medium, nominal concentration 600 µg L–1, for 0.5, 2, 6, 8 and 11 hours, before transfer to circumneutral Al-poor water for recovery. As controls, fish were either exposed for 11 hours to an acidified Al-poor medium or to untreated water. Some mortality during the first 24 hours of the recovery period occurred in fish exposed for 11, 8 and 6 hours to aluminium. No mortality during recovery was observed in the remaining groups. Aluminium exposure led to increased haematocrit and plasma lactate concentration, decreased plasma chloride concentration, deposition of aluminium on gill surfaces, and morphological alteration of the gill structures. The responses depended on exposure time. Aluminium deposited on the gill disappeared and plasma lactate levels were at control levels after 1 day in the recovery water, while haematocrit and plasma chloride levels were at control levels after 14 days of recovery. Gills in fish exposed to aluminium for 11 hours were almost fully recovered after 14 days. We conclude that the toxic response in brown trout exposed to an acutely toxic aluminium challenge is reversible. Moreover, the first 24 hours after aluminium exposures is the most critical period for the fish recovery. Further, it takes no more than 14 days for brown trout to fully recover from an acute toxic aluminium exposure, and only 1 day if the aluminium challenge is moderate

rapport frå FoU-prosjekt 40319-B802

Prosjektet hadde som mål å undersøke om det finst betre grunnlag for å gjere klimaanalyse i samband med skredfarekartlegging. Hypotesen var at gjennom eit stadig tettare nettverk av nedbørsstasjonar med registrering av timesnedbør, og tilgang på radarbilete, kan det utviklast betre framtidig statistisk grunnlag for kritiske terskelverdiar for skredutløysing (intensitet/varigheit). Også med moglegheit for å analysere om det er skilnad mellom ulike regionar. Det er i dette studiet fokusert på nedbør (og snøsmelting), og ikkje jordfuktigheit eller topografiske eller andre lokale faktorar. Det er dermed knytt betydeleg usikkerheit til resultata. 1591 jord- og flaumskredhendingar er gjennomgått manuelt for å sikre tilstrekkeleg datakvalitet. Det er også henta tilhøyrande nedbør- og snøsmeltedata og IVF-kurver. Det er gjort analysar av nedbørsmengder og varigheit forut for skredhendingane. NVE sit forslag til jordskredregionar er brukt for å studere regionale skilnadar. Ut i frå analysane er det laga figurar med: • fordeling av kritisk varigheit innanfor dei ulike klimaregionar • fordeling av tidspunkt for kvar skredhending angitt med årstid • antall hendinger der snøsmelting er antatt å ha betydning for skredutløysinga • kritisk nedbørmengd innanfor dei ulike klimaregionane Basert på dette er det m.a. gitt nokre tilrådingar når det kjem til kva varigheit av nedbør ein bør sjå på i klimaanalysar, i ulike regionar. For heile landet er det 6-24 timarsnedbør ein bør sjå på i klimaanalysa, medan for Østlandet og Troms bør ein også sjå på kortare varigheit, ned mot 1-3 timar. Det er ikkje funne tydlege skilnadar på kritiske nedbørsverdiar mellom ulike regionar, men antek ein at skred skjer under ekstreme nedbørshendingar, relativt til landsdelen, kan verdiar MET brukar i farevarsel for regn/styrtregn brukast som indikasjonar på kritiske nedbørsverdiar

Bruk av RAMMS::DEBRISFLOW på kjente sørpeskredhendelser

Det finnes per i dag ingen dynamiske modeller spesifikt utviklet for beregning av bevegelse av sørpeskred. Hypotesen i dette arbeidet har vært at RAMMS::DEBRISFLOW (RDF) versjon 1.7.20, også kan anvendes til beregning av sørpeskred, dersom friksjonsparametere tilpasses. Det er gjennomgått fem sørpeskredhendelser, som har varierende informasjon tilgjengelig. I beregningene er det testet ulike sett med friksjonsparametre, plassering av løsneområder, volum i løsneområder og bruk av erosjonsmodulen. Beregningsresultatene er sammenliknet med observerte hastigheter, klatrehøyder, skredbane og skredutbredelse. Resultatene viser at det i noen grad er mulig å bruke RDF for å etterregne hendelsene, men at sørpeskred har betydelig større mobilitet enn det standard friksjonsparametre for flomskred gir (My=0,2; Ksi=200 m/s2). For å få beregnede hastigheter og skredutbredelse, er det nødvendig å anvende kombinasjoner av friksjonsverdier med My≤0,08 og med Ksi≥2000 m/s2. For at funnene skal være direkte anvendelige for skredfarekartlegging, er det, til tross for et begrenset antall analyserte hendelser, anbefalt et sett med verdier av My og Ksi, som bør brukes som utgangspunkt for beregninger av sørpeskred i kartleggingsoppdrag. Merk at verdiene er svært usikre grunnet lite datagrunnlag, men trolig er bedre enn flere av de parametersett som tidligere har vært brukt. På grunn av sørpeskreds kompleksitet, er det trolig varierende reologi gjennom sørpeskredbanen. Problemstillingen er her forenklet ved at det bare er brukt ett sett med My/Ksi verdier for hele skredbanen, da det er mest realistisk i en kartleggingssituasjon. Det er også kommentert hvordan en kan håndtere medrivning av masser i skredbane og slake utløsningsområder