Vegetasjon og beite i området Rien – Brekken – Vauldalen - Rapport frå vegetasjonskartlegging i Røros kommune

Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og -24 vegetasjonskartlegging av eit areal på 134 km² i Røros kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe, og barmarksbeite for rein. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjons-typar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.Vegetasjon og beite i området Rien – Brekken – Vauldalen - Rapport frå vegetasjonskartlegging i Røros kommunepublishedVersio

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2023 - Utviklingstrekk 2014-2023 – Tabellsamling 2019-2023

Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2023, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2014 til 2023. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 152 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2022. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 334 000 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2023, noe som var en nedgang på 149 000 kroner fra 2022.Økonomien i landbruket i Trøndelag 2023 - Utviklingstrekk 2014-2023 – Tabellsamling 2019-2023publishedVersionpublishedVersio

Mest marked, mindre politikk – og dels til besvær. Politikk, marked og forhandling i det norske grøntsystemet

The horticulture sector of Norway is small in terms of number of enterprises and farmed acreage, but important for value created, healthy food consumption, and soil maintenance. In spite of its importance, few agricultural policy instruments work to support growth. Horticulture is more exposed to international competition, more closely integrated in supply chains dominated by distributive corporations and less by strong farmers’ cooperatives and has a low share of economic support compared to other agricultural branches. This has driven the sector towards close, voluntary horizontal cooperation and innovation. This report sees the same pathway as the most relevant recipe for future growth, potentially supported by a more effective public policy for healthy nutrition meaning stimulated consumption of vegetables and fruit. A more active, interventionistic competition policy may also cause significant change in horticulture value chains.Mest marked, mindre politikk – og dels til besvær. Politikk, marked og forhandling i det norske grøntsystemetpublishedVersio

Urban Agriculture: A Path to Sustainable Cities?

Urban agriculture has the potential to contribute to more sustainable cities, but its impacts are complex and varied. By implementing robust monitoring systems, cities can better understand the true effects of urban farming initiatives. This evidence can then inform smarter policies and more effective urban planning strategies.Urban Agriculture: A Path to Sustainable Cities?publishedVersio

Utredning til dyrevelferdsmelding - Kostnader ved ulike dyrevelferdstiltak for svin, fjørfe og småfe

NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) utredet effekter og kostnader av et utvalg dyrevelferdstiltak. Utredningen har hatt som hovedformål å se på foretaksøkonomiske konsekvenser av nye krav for gris, fjørfe og småfe, og sekundært overordnede vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kravene, slik som effekter på dyrevelferd og på måloppnåelse i landbrukspolitikken. Arbeidet har vært utfordrende, da det er mange scenarioer involvert, utgangspunktet for dagens produsenter varierer mye, slik at tilpasning til nye krav vil kunne løses på mange måter. Beregningene som er gjort hviler på rekke forutsetninger og forenklinger. Både de foretaksøkonomiske og de samfunnsøkonomiske utregningene må sees i lys av dette, og bør derfor tolkes med forsiktighet. Å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvensene er spesielt krevende, da det ikke finnes gode nok datagrunnlag for å slå fast hvordan dagens produsenter vil løse nye krav innenfor en rekke av mulige tilpasninger. Det er likevel gjort en beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men denne må sees på som en teoretisk beregning som spenner opp et mulig utfallsrom.Utredning til dyrevelferdsmelding - Kostnader ved ulike dyrevelferdstiltak for svin, fjørfe og småfepublishedVersio

Flaskehalser for økt bruk av utmarksbeite i nord

Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter for sau og samtidig en stor og uutnytta beitekapasitet. Paradoksalt nok er nedlegging av gårdsbruk og færre beitedyr den største flaskehalsen for økt bruk av utmarka i nord. I dialog med aktive beitebrukere i Nordland, Troms og Finnmark, har vi kartlagt årsaker til og virkninger av redusert beitebruk i Nord-Norge og foreslått hvordan en bærekraftig beitedrift kan opprettholdes og styrkes. Muligheter og begrensninger kartlagt i denne utredningen vil kunne gi et bedre grunnlag for kommunal planlegging og en politikkutforming for økt bruk av utmarka, og gjennom dette sikre det arktiske landbruket som en ryggrad i beredskap og bosetning i nord.publishedVersio

KORNDYRKING - TEMAARK 6. Kornet er i hus

For korn som ikke leveres direkte fra jordet, er det viktig med rask tørking for å ta vare på kvaliteten. Når dette kornet ligger på lager må det følges opp, slik at det ikke forringes i lagringsperioden fram til leveringKORNDYRKING - TEMAARK 6. Kornet er i huspublishedVersio

Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Boreal hei

Boreal hei i god økologisk tilstand er en åpen naturtype på grunnlendt mark dominert av lyng og gras, og med et spredt busksjikt av einer, dvergbjørk eller vier. Den forekommer nedenfor skoggrensa og hovedsakelig i seterregionen der naturtypen har oppstått i etterkant av at det ble hogd ut store mengder skog til ved i forbindelse med setring, og der beiting hindret reetablering av skog. Etter at setringen opphørte er mye av den tidligere heia i ferd med å gro igjen.Råd om skjøtsel av gammel kulturmark – Boreal heipublishedVersio

Årsrapport NIBIO 2024

publishedVersio