Ivaretakelse av barn som pårørende når foreldre har kreft

Sammendrag Bakgrunn: Med et ønske og behov for mer kunnskap om hvordan ivareta barn som pårørende til foreldre med kreft har vi undersøkt hvilke opplevelser og erfaringer sykepleiere, barn og foreldre har innenfor denne tematikken. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å se på opplevelser knyttet til ivaretakelsen av barn som pårørende når en foreldre får kreft. Dette gjør vi ved å se på erfaringer til både sykepleiere, pasient og barnet. Metode: Vi har brukt integrativ litteraturstudie som metode i oppgaven. De fem utvalgte vitenskapelige artiklene er alle av kvalitativ metode. Vi har analysert dataene gjennom Friberg sin analysemodell. Resultater: Studiene viser at sykepleiere er usikre på hvilken rolle de har i å ivareta barn som pårørende. De uttrykker også at de ikke strekker til i arbeid med barna på grunn av lite kunnskap, kompetanse eller fordi foreldrene selv ikke ønsker å inkludere dem. Foreldrene trenger råd og informasjon om hvordan og hvorfor de skal inkludere barna i sin sykdomssituasjon. I studiene viser det også at barna har et behov for støtte og tilpasset informasjon og gode relasjoner med sykepleiere. Nøkkelord: Barn, barn som pårørende, sykepleie, foreldre, kreft, kommunikasjon, informasjon og oppfølging

Hvordan kan sykepleier bidra til å fremme livsglede hos pasienter på sykehjem?

Bakgrunn Den norske befolkningen blir stadig eldre. Forskning viser at pasienter på sykehjem har lavere livskvalitet enn befolkningen ellers. Sykehjem er for de fleste pasienter deres siste boplass, og det er derfor viktig å tilstrebe god omsorg og pleie for å sikre en verdig avslutning på livet. Reformen «Leve hele livet» skal bidra til at pasienter på sykehjem opplever at de har god livskvalitet, og at de i større grad mestrer eget liv, samtidig som de får den helsehjelpen de trenger når de har behov for den. Hensikt Hensikten med oppgaven er å identifisere tiltak sykepleier kan anvende for å bidra til økt livsglede hos sykehjemspasienter. Metode Jeg har valgt å anvende kvalitativ forskningsmetode. For å komme frem til mine resultater har jeg anvendt Fribergs trinn i en litteraturoversikt. Oppgaven baserer seg på resultater fra seks artikler i tillegg til relevant litteratur. Resultater Gjennom grundig analyse har jeg sammenfattet resultatene til to hovedkategorier og seks underkategorier. Resultatene viser at personsentrert omsorg og individualisering av aktivitetene er viktig for at pasientene i sykehjem skal oppleve livsglede. Underkategoriene beskriver tiltak sykepleier kan iverksette for å fremme livsglede hos sykehjemspasienter

Foreldresamarbeid med minoritetsspråklige foreldre

Oppgavens tittel er "foreldresamarbeid med minoritetsspråklige foreldre", og den er skrevet med utgangspunkt i følgende problemstilling: "Hvordan organiserer pedagogiske ledere samarbeid med minoritetsspråklige foreldre". For å besvare problemstillingen, har jeg benyttet meg av kvalitativ metode, i form av forskningsintervjuer med pedagogiske ledere i barnehage. Målet var å få en større innsikt i de pedagogiske lederne sitt arbeid med overnevnte tema. Jeg var intressert i å høre deres erfaringer og refleksjoner rundt det å samarbeide med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn. Det kom frem at de var opptatt av å skape tillitt hos foreldrene, og så på dette som en viktig faktor i arbeidet med å skape trivsel og trygghet hos barna. De hadde opplevd at språket kunne være med å gjøre samarbeidet mer krevende, og opplevde at noen ganger gikk mangel på felles språk, på bekostning av kvaliteten på samarbeidet. De hadde erfart at både de selv, og deres medarbeidere, enkelte ganger benyttet seg av enveiskommunikasjon, med fokus på enkle beskjeder og praktisk informasjon. Samtidig hadde de en bevisst holdning til dette, og de arbeidet stadig mot å invitere foreldrene inn i en mer tosidig kommunikasjon, både ved hjelp av verbalt språk, kroppspråk, og det å fysisk invitere foreldre inn i barnehagen for å selv ta del i barnets hverdag. Det kom også frem at det er både varierende og litt tilfeldig hvor mye kunnskap og erfaring den enkelte pedagog besitter på dette området, og at mange gjerne kunne dratt nytte av å dele sin kompetanse innad i barnehagen. Arbeidet med denne oppgaven har gitt meg innsikt hvordan pedagogiske ledere forholder seg til foreldresamarbeid, og minoritetsspråklige foreldre. Det har hjulpet meg til å forstå viktigheten av å reflektere rundt egne holdninger, og hvordan man møter mennesker. i tillegg har det bidratt til en større forståelse for hva hverdagen til en pedagogisk leder i barnehage kan innebære

Anorexia nervosa pasienters opplevelser og behov i møte med helsepersonell

Bakgrunn Som sykepleierstudent har jeg i praksis både på sykehjem, bofellesskap og korttidsavdeling møtt flere pasienter som enten har slitt eller aktivt sliter med en form for spiseforstyrrelse. Med bakgrunn i disse møtene og inntrykket jeg har fått av samfunnet, har jeg fått en interesse for temaet. I tillegg vil jeg som sykepleier alltid opptre omsorgsfull overfor pasienter. Hensikt Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan pasienter med anorexia nervosa på en avdeling for behandling av spiseforstyrrelser opplever møtet med helsepersonell, inkludert sykepleiere, og hvordan de beskriver sitt omsorgsbehov i møtet med dem. Metode Det er utført en litteraturoversikt basert på fem vitenskapelige artikler. Artiklene ble funnet ved å gjøre litteratursøk i helserelaterte databaser og har blitt analysert med bakgrunn i oppgavens hensikt. Resultater Resultatene viser positive opplevelser med støttende og omsorgsfulle helsepersonell, og negative opplevelser med helsepersonell som fremstår som utilgjengelige eller som pasientene ikke har et godt forhold til. Det kom frem behov for støttende og omsorgsfulle helsepersonell, rettferdig og konsis håndhevelse av regler og konsekvenser, en helhetlig behandling, helsepersonell med god kunnskap om sykdommen, og ønske om helsepersonell som ser personen bak sykdommen

Hvordan sykepleiere kan sikre en forsvarlig behandling for pasienter med samtidig psykiatrisk lidelse og somatisk sykdom, med hovedvekt på kommunikasjon og stigmatiserende holdninger.

SAMMENDRAG Bakgrunn Pasienter med psykisk lidelse med samtidig somatisk lidelse blir ofte feildiagnostisert og stigmatisert. Denne pasientgruppen dør i gjennomsnitt 15-20 år tidligere enn befolkningen ellers. På bakgrunn av dette ønsker vi økt søkelys på kompetanseheving for å kunne gi en faglig forsvarlig sykepleie til denne pasientgruppen. Hensikt Hensikten med oppgaven er å finne ut hvordan vi som sykepleiere kan sikre en forsvarlig behandling for pasienter med samtidig psykisk lidelse og somatisk sykdom, med hovedvekt på stigmatiserende holdninger og kommunikasjon. Metode Oppgaven vår er en integrativ litteraturstudie i henhold til Fribergs metode. Fem vitenskapelige artikler ble analysert. Artiklene var både kvalitative og kvantitative forskningsartikler. Funn fra relevant teori og resultatene fra artiklene var grunnlaget for oppgaven. Resultater Resultatene viser at mennesker med psykiske lidelser og samtidig somatisk sykdom opplever stigmatisering, og da særlig fra helsepersonell. Den somatiske sykdommen blir ofte undertrykt eller tilskrevet som et symptom på den psykiske lidelsen. Funnene fra forskningen viser at vi trenger økt kunnskap om ulike kommunikasjonsferdigheter, og en bedre forståelse av denne pasientgruppen. Det kommer frem av forskningen at det er flere ulike tiltak som kan benyttes for å kunne sikre en bedre kommunikasjon og en mer forsvarlig behandling. Blant annet simulering, og bedre samhandling mellom sykepleiere og pårørende. Nøkkelord Psykisk lidelse, somatisk helse, kommunikasjon, tidspress, sykepleier, stigmatisering, pårørende, erfaringer, simulering og kunnskap

Hvilke behov har KOLS pasienter for å kunne forbedre livskvaliteten.

Bakgrunn: I vår sykepleiepraksis opplevde vi frustrasjon over den begrensede kunnskapen mange av sykepleierne hadde om KOLS-diagnosen. Sykdommen påvirker pasientenes hverdag i varierende grad, og kan føre til en redusert livskvalitet. For å kunne gi støtte til denne pasientgruppen er det nødvendig å ha en innsikt i hvordan pasientene opplever sykdommen, og hva som er nødvendig for å fremme god livskvalitet. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan pasienter med KOLS opplever sykdommen, samt å undersøke dens innvirkning på livskvaliteten. Videre vil vi undersøke pasientenes behov, og identifisere faktorer som kan bidra til å øke livskvaliteten. Metode: Integrativ litteraturoversikt er benyttet i oppgaven, hvor av det er fire vitenskapelige artikler som er analysert. Funnene fra artiklene, samt ulik relevant bakgrunnslitteratur og egne refleksjoner er benyttet for vår besvarelse. Resultater: Resultatene av de valgte artiklene indikerer at KOLS-pasienter har begrenset kunnskap om sykdommen, samt at det kommer frem hvor betydelig sykdommen påvirker pasienter både fysisk og psykisk. Dette er faktorer som spiller en stor rolle for den nedsatte livskvaliteten

Rommet som et pedagogisk verktøy

I oppgaven vår forsker vi på bruken av rommet som et pedagogisk verktøy gjennom problemstillingen «Hvordan bruke rommet som et pedagogisk verktøy for estetisk skapende prosesser gjennom materiell?». I denne empiriske oppgaven ville vi se nærmere på hvilke tanker barnehageansatte har rundt dette, og hvordan dette kommer frem i praksis. For å kunne innhente denne dataen har vi besøkt tre ulike barnehager. Vi intervjuet flere informanter og har observert deres rom. Deretter har vi analysert og fortolket hva barnehagene tilbyr barna. Gjennom intervjuene med 4 informanter med variert kompetansenivå, har vi prøvd å få frem noen av deres tanker. Vi har forsket på rommet og materialenes tilgjengelighet, hvordan det faktiske rommet ser ut og hvilke tanker informantene har rundt formingsmateriale og aktiviteter. Gjennom funnene våre opplevde vi at alle informantene hadde et ønske om å bruke rommet som et verktøy, men det var variert hvordan dette kom frem i deres praksis

Hvordan kan sykepleier fremme egenmestring for pasienter med nyanlagt stomi på sykehus?

Bakgrunn: Nyanlagte midlertidige og permanente stomier endrer hverdagen til pasienten. Anleggelse av stomi krever tilstrekkelig og tilpasset informasjon for at pasienten skal mestre den nye livssituasjonen. Vi opplever at økende effektivisering fører til nedprioritering av undervisning, informasjon og veiledning av pasienter til fordel for optimalisering av ressurser. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å få økt kunnskap om hvordan sykepleier kan fremme pasienters egenmestring gjennom undervisning, informasjon og veiledning for pasienter med nyanlagt stomi på sykehus. Metode: Vi har foretatt en integrativ litteraturstudie hvor vi har valgt ut tre kvalitative og en kvantitativ studie. Vi har analysert disse etter Fribergs analyseringsmodell og anvendt annen relevant faglitteratur og pensum fra sykepleierstudiet. I tillegg presenterer vi egne synspunkter og refleksjoner for å besvare oppgavens hensikt. Resultat: Funnene fra forskningsartiklene viser at flere pasienter opplever anleggelsen av stomi som en påkjenning og at det er krevende å akseptere den nye livssituasjonen. Pasientene belyser viktigheten av tilstrekkelig informasjon pre- og postoperativt, samt at betydningen av inkludering av pårørende trekkes frem. Sykepleierens rolle er avgjørende i møte med pasient og pårørende, og resultatene understreker viktigheten av sykepleiers kunnskap, ferdigheter og pedagogisk kompetanse. Konklusjon: For å fremme egenmestring hos pasienter er det sentralt å alltid gi rom for bearbeidelse av følelser. Videre er det viktig at sykepleier er faglig kompetent og på en imøtekommende måte motiverer til aktiv deltakelse for å fremme egenmestring. Det er av stor betydning å tilpasse formidlingen til pasientens læreforutsetninger. Sykepleier kan eksempelvis benytte seg av modellen for pasientundervisning i pedagogiske sammenhenger.Background: Newly formed temporary and permanent stomas change the daily life of the patient. The creation of a stoma requires sufficient and tailored information for the patient to cope with the new life situation. We observe that increasing efficiency leads to a downgrading of education, information, and guidance for patients in favor of resource optimization. Purpose: The purpose of this assignment is to gain increased knowledge on how nurses can promote patients' self-management through education, information, and guidance for patients with a newly formed stoma in the hospital. Method: We conducted an integrative literature review, selecting three qualitative and one quantitative study. We analyzed these using Friberg's analysis model and applied other relevant literature and curriculum from nursing studies. In addition, we present our own perspectives and reflections to address the purpose of the assignment. Results: Findings from the research articles indicate that many patients experience the establishment of a stoma as a strain and find it challenging to accept the new life situation. Patients emphasize the importance of adequate information pre- and postoperatively, and the significance of including family members is highlighted. The nurse's role is crucial in interactions with patients and their families, emphasizing the importance of the nurse's knowledge, skills, and pedagogical competence. Conclusion: To promote self-management in patients, it is crucial to always provide space for emotional processing. Furthermore, it is important for the nurse to be professionally competent and encourage active participation in a supportive manner to promote self-management. Adapting the communication to the patient's learning prerequisites is of great importance. For instance, nurses can use the patient education model in pedagogical contexts

Hvordan kan sykepleie forebygge postoperativt delirium hos eldre over 65 år som er innlagt med hoftebrudd på sykehus?

Delirium er en akutt forvirringstilstand som utvikles hos mange eldre pasienter ved akutt innleggelse i sykehus. Delirium er en av de hyppigste komplikasjonene hos eldre pasienter med hoftebrudd. Tilstanden er alvorlig og forekommer hos ca. 50% av alle eldre med hoftebrudd. Særlig eldre over 60 år, skrøpelige og personer med kognitiv svikt har økt risiko for å utvikle delirium. Sykepleiere møter utfordringer i samhandling med pasienter som er innlagt på sykehus. Hensikten med denne oppgaven er å avdekke hvordan sykepleiere på best mulig måte kan forebygge delirium hos eldre pasienter i den postoperative fasen etter hoftebrudd. Studien er en litteraturstudie basert på fire vitenskapelige forskningsartikler, i tillegg til litterære kilder fra pensum som kan å belyse problemstillingen. Artiklene består av både kvalitative og kvantitative metoder. Dessuten danner våre egne erfaringer grunnlag for besvarelsen av bacheloroppgaven. Søk etter forskningsartikler er gjennomført i databaseneIdunn og CINAHL. Forskningsartiklene viser at de forebyggende tiltakene retter seg mot, å øke kunnskap om delirium, sikre god ivaretakelse av fysiske og psykiske behov, mobilisering av pasienten så fort som mulig etter kirurgiske inngrep, samt inkludering av pårørende. Det er også kjent at sykepleiere har utfordringer knyttet til ivaretakelse av delirpasienten, inkludert mangel på tid, ressurser samt, rutiner for systematisk identifisering og rapportering av kognitive endringer hos eldre pasienter. Disse faktorene har igjen innvirkning på sykepleierens funksjon i forhold til tidlig identifisering og forebygging av delirium

Hvordan kan språkbarriere påvirke ulike aspekter i pasient-sykepleier-relasjonen?

Bakgrunn: Økt innvandring til Norge har introdusert kontekster der pasienter og sykepleiere har ulike språklige ferdigheter. Fra å være et homogent samfunn, til å nå inkludere personer med ulike språk og kultur har ført til at det nå oppstår situasjoner der det er en språkbarriere mellom sykepleiere og pasienter. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utforske hvordan språkbarriere påvirker sykepleier-pasient-relasjonen og belyse nyansene rundt hvordan dette påvirker dynamikken mellom sykepleiere og pasienter. Metode: Litteraturoversikt av kvalitative studie ble anvendt som metode for denne oppgaven. Litteraturoversikt gir muligheten til å analysere allerede eksisterende studier som kan belyse problemstillingen fra ulike vinkler. Dette bidrar til å få en mer helhetlig forståelse av problemstillingen. Videre blir det anvendt en tematisk tilnærming til syntesen for å identifisere felles faktorer i de ulike studiene. Resultat: Resultatet viser at effekten av språkbarriere påvirket hovedsakelig to kategorier identifisert: 1) kommunikasjonsbarriere og 2) emosjonell og psykisk innvirkning. Som et utfall av kommunikasjonsbarriere kom det fram at det oppstod forklaringsutfordringer og misforståelser mellom pasientene og sykepleiere. Pasientsikkerhet ble satt i fare når sykepleie hadde utfordringer med å utføre protokoller og ta en nøyaktig smertevurdering. Bruken av tolketjenesten hadde også sine utfordringer, som kvalitet og tilgjengelighet til tolketjenester. Det kom også fram at sykepleiere og pasienter ble påvirket mentalt. Sykepleiere opplevde en følelse av utilstrekkelighet og pasientene følte seg sårbare og ensomme. Nøkkelord: Sykepleie-pasient-relasjon, språkbarriere, kommunikasjonsvansker, omsorg, kvalitativBackground: Increased immigration to Norway has introduced contexts where patients and nurses possess diverse linguistic skills. Transitioning from a homogeneous society to one that now includes individuals with various languages and cultures has resulted in situations where a language barrier arises between nurses and patients. Purpose: The purpose of this task is to explore how a language barrier affects the nurse-patient relationship and shed light on the nuances surrounding how this impacts the dynamics between nurses and patients. Method: A literature review of qualitative studies was employed as the method for this task. A literature review provides the opportunity to analyze existing studies that can illuminate the issue from different perspectives, contributing to a more comprehensive understanding of the problem. Furthermore, a thematic approach to synthesis is used to identify common factors in the various studies. Results: The results indicate that the effect of the language barrier primarily influenced two identified categories: 1) communication barriers and 2) emotional and psychological impact. As a consequence of communication barriers, challenges in explanation and misunderstandings between patients and nurses were evident. Patient safety was compromised when nursing faced difficulties in following protocols and conducting accurate pain assessments. The use of interpretation services also presented challenges, such as the quality and accessibility of interpretation services. It was also revealed that both nurses and patients were mentally affected. Nurses experienced a feeling of inadequacy, while patients felt vulnerable and lonely. Keywords: Nurse-patient relationship, language barrier, communication difficulties, care, qualitative