Informasjonstteknologi i videregående skole : en faglig og didaktisk analyse av lærerplanene i faget etter Reform 94

Læreplanreformen Reform 94 ga nye læreplaner for alle fag i videregående skole. Rapportens hovedmål er å gi en analyse av læreplanen i faget informasjonsteknologi etter Reform 94. Rapporten er delt i to: Den pedagogiske delen tar opp kort opp læreplaner og læreplananalyse, som leder opp til og er nødvendig bakgrunn for selve analysen. Den pedagogiske delen er bevisst laget generell, slik at den også kan brukes for andre fag. Den foreslår også en modell med læreplanutvikling som kontinuerlig prosess, støttet av en diskusjon på web. Den fagdidaktisk delen går spesifikt på IT-faget, og gir bl.a. en diskusjon av ulike fokus som IT-faget kan ha i skoleverket. Deretter gis en detaljert analyse av læreplanene. Konklusjonen er at planen bl.a. • er nivåmessig inkonsistent • inneholder mange faglige feil, både innholdsmessig og når det gjelder gruppering på ulike hovedmål • er overambisiøs • inneholder en god del uheldig redundans Ved å sammenligne de ulike læreplanutkastene i løpet av prosessen, påvises det også en rekke tilfeldigheter og forvanskning av planene. Oppdatert beskrivelse november 2008 Selv om planene nå er avløst av Kunnskapsløftet, er analysen interessant som bakgrunnsmateriale, spesielt når det gjelder IT-fagets utvikling i videregående skole. Det vises også til forfatterens rapporter med hensyn til informasjonsteknologifaget i Kunnskapsløftet, http://fulltekst.bibsys.no/hiof/arbeidsrapport/2005/hefte1-05.pdf og http://fulltekst.bibsys.no/hiof/arbeidsrapport/2006/hefte3-06.pdf

Nye organisasjonsformer. Governance-perspektivet - en fruktbar tilnærming i en norsk kontekst?

Framveksten av nye organisasjonsformer i offentlig sektor har fått mye oppmerksomhet. Både den teoretiske og politiske debatten har vært og er preget av at offentlig sektor er i endring. Man står overfor en ny situasjon hvor det blir stadig vanskeligere å opprettholde en stor offentlig sektor og en sentral styring av den (Hirst 1994 og Rhodes 1997). Hirst (1994) hevder bl a at hovedutfordringen for vestlige liberale demokratier ikke lenger er klassemotsetninger, men mer diffuse sosiale problemer som håndteres mindre godt innenfor eksisterende sentraliserte byråkrati og representative strukturer. Også i Norge er debatten om fornyelse av offentlig sektor svært aktuell, jf den politiske debatten hvor Jørgen Kosmo som arbeids- og administrasjonsminister står i spissen for modernisering av offentlig sektor og forskningsprogrammet ”Offentlig sektor i endring” hvor man har som formål å skaffe bedre innsikt i bla spørsmål om forholdet mellom det offentlige og det private og hvordan arbeidsdelingen bør være. På kommunenivå har det de siste 20 år pågått en rekke reformer. Man har sett stor reformvilje og åpenhet for eksperimenter med hensyn til organisasjonsmodeller (Offerdal og Aars 2000). På tjenestesiden ser man ulike former for formalisert samarbeid med andre enn offentlige aktører, som utkontraktering, brukermedvirkning, nærmiljøutvalg og områdebaserte utviklingsgrupper. Dette bidrar til et behov for nye styringsformer og/eller omarbeiding og tilpasning av gamle. Spørsmålet er om governance kan beskrive en slik ny styringsform. Formålet med dette notatet er å beskrive nærmere hvordan vi kan forstå governance som teoretisk perspektiv og hvordan man kan gripe det empirisk. Bakgrunnen er at begrepet har mange betydninger og i en del sammenhenger også har endret innhold og bruk over tid. Det er derfor et behov for en nærmere klargjøring av perspektivet og hvorvidt, eller under hvilke betingelser, det kan være fruktbart som tilnærming i en norsk kontekst

Nye organisasjonsformer. Governance-perspektivet - en fruktbar tilnærming i en norsk kontekst?

Framveksten av nye organisasjonsformer i offentlig sektor har fått mye oppmerksomhet. Både den teoretiske og politiske debatten har vært og er preget av at offentlig sektor er i endring. Man står overfor en ny situasjon hvor det blir stadig vanskeligere å opprettholde en stor offentlig sektor og en sentral styring av den (Hirst 1994 og Rhodes 1997). Hirst (1994) hevder bl a at hovedutfordringen for vestlige liberale demokratier ikke lenger er klassemotsetninger, men mer diffuse sosiale problemer som håndteres mindre godt innenfor eksisterende sentraliserte byråkrati og representative strukturer. Også i Norge er debatten om fornyelse av offentlig sektor svært aktuell, jf den politiske debatten hvor Jørgen Kosmo som arbeids- og administrasjonsminister står i spissen for modernisering av offentlig sektor og forskningsprogrammet ”Offentlig sektor i endring” hvor man har som formål å skaffe bedre innsikt i bla spørsmål om forholdet mellom det offentlige og det private og hvordan arbeidsdelingen bør være. På kommunenivå har det de siste 20 år pågått en rekke reformer. Man har sett stor reformvilje og åpenhet for eksperimenter med hensyn til organisasjonsmodeller (Offerdal og Aars 2000). På tjenestesiden ser man ulike former for formalisert samarbeid med andre enn offentlige aktører, som utkontraktering, brukermedvirkning, nærmiljøutvalg og områdebaserte utviklingsgrupper. Dette bidrar til et behov for nye styringsformer og/eller omarbeiding og tilpasning av gamle. Spørsmålet er om governance kan beskrive en slik ny styringsform. Formålet med dette notatet er å beskrive nærmere hvordan vi kan forstå governance som teoretisk perspektiv og hvordan man kan gripe det empirisk. Bakgrunnen er at begrepet har mange betydninger og i en del sammenhenger også har endret innhold og bruk over tid. Det er derfor et behov for en nærmere klargjøring av perspektivet og hvorvidt, eller under hvilke betingelser, det kan være fruktbart som tilnærming i en norsk kontekst

Studiemiljø og læring : en sammenligning av to kull førsteårsstudenter i allmennlørerutdanningen ved Høgskolen i Østfold

I denne rapporten sammenlignes to kull førsteårsstudenter i allmennlærerutdanningen med henblikk på studiemåter, syn på undervisningen, studiemiljøforhold, tidsbruk og sosiale forhol

Studiemiljø og læring : en sammenligning av to kull førsteårsstudenter i allmennlørerutdanningen ved Høgskolen i Østfold

I denne rapporten sammenlignes to kull førsteårsstudenter i allmennlærerutdanningen med henblikk på studiemåter, syn på undervisningen, studiemiljøforhold, tidsbruk og sosiale forhol