Is it time to address burnout in the military? Initial psychometric validation of the Maslach Burnout Inventory among tunisian military personnel (A-MBI-MP)

The military’s high-pressure environment can lead to burnout syndrome, characterized by emotional fatigue, depersonalization, and decreased personal accomplishment. Validating a culturally appropriate tool for assessing burnout among military personnel is crucial for early detection and intervention. This study assessed the psychometric properties of the Arabic version of the Maslach Burnout Inventory (MBI) and its validity among Tunisian military personnel. A validation study was conducted among 520 Tunisian military personnel (mean age = 36 ± 9.3 years; male (n = 486) and female (n = 34)), including commandos, pilots, and divers. The Arabic version of the Maslach Burnout Inventory MBI-HSS was administered, including participants’ sociodemographic characteristics. The exploratory (EFA) and confirmatory (CFA) factor analyses were performed to identify the factor structure, with assessments of the internal consistency of the model. The factor analysis confirmed the three-factor model of burnout: emotional exhaustion, depersonalization, and personal accomplishment consistent with the original MBI. The A-MBI-MP demonstrated strong internal consistency, with Cronbach’s alpha values exceeding 0.8 for all subscales. The test–retest reliability was also excellent, confirming the stability of the instrument. The CFA validated the three-factor structure of the A-MBI-MP. The fit indices demonstrated an acceptable model fit: Comparative Fit Index (CFI) = 0.949, Tucker–Lewis Index (TLI) = 0.943, and Root Mean Square Error of Approximation (RMSEA) = 0.0742 (95% CI: 0.068–0.0797). These results validate the reliability of the A-MBI-MP in assessing burnout in the military context. The Arabic version of the Maslach Burnout Inventory (A-MBI-MP) is a valid and reliable tool for assessing burnout among Tunisian military personnel. The validated instrument can be used to offer early treatments and to promote the mental health of military personnel in high-stress situations.publishedVersio

Posttraumatic stress disorder symptoms in adults with congenital heart disease (ACHD) during the COVID-19 pandemic in Norway

The aims were to study symptom defined post-traumatic stress disorder, self-assessed anxiety and depression, and concerns about COVID19 in Norwegian adults with congenital heart disease compared to the general population during the COVID-19 pandemic. Further, the aim was to compare simple vs. complex CHD on these measures.publishedVersio

Ecotheology from the Sámi Church Council in the Church of Norway – an ecocritical analysis of statements

Since as far back as the 1990s, different theologians have proclaimed that Sámi spirituality provides useful wisdom for churches seeking to develop ecotheological reflection. I explore to what degree statements from the Sámi church council (SCC) confirm this claim. I do so by analysing statements from the SCC on environmental questions, using methods from established ecological hermeneutics. I show that the minutes from the SCC contain an ecotheology that places more emphasis on social than on ecological sustainability and that the theology embedded in the statements reflects the dominant ecotheology of the Church of Norway (CoN). This finding stands in contrast to previous studies that conclude that Sámi ecotheology challenges the CoN and other Western churches to focus more on the connection between humans and non-human nature in future ecotheological statements. The gap between previous findings and those presented here invites discussion of whether this type of text and the Western analytical methods used here are suitable for studying Sámi ecospirituality. In the conclusion, I state that Western researchers and church leaders are faced with a challenge in terms of selecting relevant data and developing a methodology that bridges Sámi spirituality and Western contemporary ecotheology.publishedVersio

Validering av norsk versjon av «Return-to-Work Self-Efficacy Scale-19» (RTWSE-19) til hjertekirurgiske pasienter

Bakgrunn: Pasienter i yrkesaktiv alder som gjennomgår åpen hjertekirurgi, vil ha behov for sykmelding i etterkant og kan trenge lang tid på å komme tilbake i jobb. Sykmeldingstiden er i snitt 30 uker. For mange kan sykdommen og påfølgende hjertekirurgi bety slutten på et aktivt arbeidsliv. Å være i arbeid har stor betydning for pasientens livskvalitet og personlige økonomi. Jobbrelatert mestringstro har vist seg å være en viktig indikator for andre pasientgruppers retur til arbeid etter sykdom. Per i dag har vi ikke validerte instrumenter som måler pasienters tro på å mestre jobb etter hjertekirurgi. Hensikt: Studien hadde til hensikt å validere den norske versjonen av «Return-to-Work SelfEfficacy Scale-19» RTWSE19 blant yrkesaktive hjertekirurgiske pasienter. Metode: Dataene ble innhentet fra 104 pasienter – 21 kvinner og 83 menn – fra Haukeland universitetssjukehus før åpen hjertekirurgi og tre måneder etter, supplert med tall fra Norsk hjertekirurgiregister. RTWSE19 ble testet for reliabilitet, begrepsvaliditet mot New York Heart Associations NYHA klassifikasjon for funksjonsnivå hos hjertepasienter og samsvarende validitet mot egenvurdert helse. I tillegg testet vi sensitivitet og responsivitet Resultat: Resultatene viste høy reliabilitet for RTWSE19 blant hjertekirurgiske pasienter, med en Cronbachs alfa på 0,97 før operasjon og 0,98 etter operasjon. Det var en sterk sammenheng mellom RTWSE19-skår og egenvurdert helse. Det var også en signifikant forskjell i jobbmestringstro mellom pasienter med høy og lav NYHA-skår. Receiver Operating Charachteristic-analyse ROC indikerte en arealet under kurven-verdi AUC på 0,64, noe som angir en moderat sensitivitet i utvalget. Endringer i RTWSE19-skår fra før operasjon til tre måneder etter operasjon viste god responsivitet, med en økning i gjennomsnittsskårer som reflekterer pasientenes forbedrede tro på egen evne til å mestre jobbrelaterte utfordringer etter operasjonen. Konklusjon: RTWSE19 har vist tilfredsstillende validitet og pålitelighet for å måle jobbrelatert mestringstro blant hjertekirurgiske pasienter i Norge. Dette er den første studien som har undersøkt måleegenskapene til RTWSE19 i denne pasientgruppen. Verktøyet kan være et verdifullt hjelpemiddel for sykepleiere i arbeidet med å støtte og følge opp hjertekirurgiske pasienter i å komme tilbake til jobb.publishedVersio

Rogaland som studiefylke – Styrker og svakheter

Den følgende analysen viser at Rogaland som utdanningsfylke både har styrker og svakheter. Basert på data fra Studiebarometeret, SHOT-undersøkelsen og et antall enkeltkilder konkluderer rapporten som følger: Styrker: De fleste studentene som studerer i Rogaland, kommer fra fylket og utdanningsinstitusjonene tilbyr et bredt omfang av studieprogrammer som dekker mange samfunnsviktige behov i regionen. Unntaksvis skårer utdanninger i Rogaland bedre enn sammenliknbare utdanninger med hensyn til kvalitet og noen enkeltstudier har også svært gode søkertall. Rogaland er et attraktivt fylke for internasjonale studenter og regionens historie som misjonsby og oljehovedstad forplanter seg i studietilbud som tiltrekker seg internasjonale studenter. På fagskolenivå finnes et bredt utvalgt av studieprogram og Fagskolen Rogaland er den nest største fagskolen i Norge målt i antall studieplasser. Studentsamskipnaden bygger flere studentboliger i regionen, Stavanger oppfattes som en by det er lett å finne seg bolig i – og studentene har nå fått sitt eget hus til sosiale studentaktiviteter. Svakheter: Analysen viser at Rogaland i hovedsak ikke fremstår som en veldig attraktiv studentregion sammenliknet med andre sentrale studentbyer og -steder. Dette gjelder både søkertall, studiekvalitet og attraktivitet knyttet til sosialt studiemiljø. Med hensyn til søkertall mangler fylket de aller mest populære studiene på nasjonalt nivå, og fylket har ikke klart å mobilisere nok politisk tyngde til å påvirke nasjonale politiske prosesser for å endre dette. Med enkelte unntak skårer utdanningene i fylket jevnt over litt dårligere enn sammenlignbare institusjoner andre steder på studiekvalitet slik den defineres av Studiebarometeret. Rogaland oppfattes ikke som en populær region for studenter. Som sted kan det virke som om Stavanger, Haugesund og omegn ikke oppfattes som spektakulært eller attraktivt nok. Som studieby kan det virke som om mangel på kulturtilbud og infrastruktur for studenter gjør at studenter andre steder i landet ikke vurderer Rogaland med Stavanger eller Haugesund som sin fremtidige studentby.publishedVersio

Collaborative social innovation in shared spaces. A multiple case study from the perspective of religious organizations

In this study we investigate collaborative social innovation from a nonprofit sector perspective. More specifically, we explore how religious organizations, and their volunteers collaborate across organizational boundaries for social innovation, involving religious, public and for-profit organizations. For the emergence of multi-actor collaborations for social innovation, we find that interorganizational shared spaces facilitate the emergence – strategic and serendipitous – of shared ambitions, ideas and initiatives. Substantial impacts of such collaborations were found, in terms of learning, synergy, and commitment. Moreover, such processes led to renewed and expanded voluntary work.publishedVersio

Photovoice and citizenship for people with intellectualdisabilities. Aesthetic affectedness in the encounter betweenaudience, text and photographer

Hensikt: Å produsere kunnskap om kjennetegn ved medborgerskap i hverdagsliv til personer med utviklingshemming. Metode: Syv amatørfotografer med utviklingshemming samarbeidet med forskere og profesjonell fotograf om å gjennomføre fotoutstillingen. Datagrunnlag omfattet 20 fotografier inkludert to dikt fra fotografenes hverdagsliv presentert på utstillingen, feltnotat fra utstillingens planprosess, samt tre konstruerte narrativ. Data ble analysert med narrativ tematisk analyse. Resultat/diskusjon: Fotovoice resulterte i bilder med et mangfold av hverdagslivserfaringer. Utforskning av tre utvalgte konstruerte narrativ belyser fenomenet berørthet i studiens kontekst, fortolket som estetisk berørthet. Fenomenet forankres i forståelsesprosessens gjensidighet mellom publikum, fotografene og deres estetiske ytringer. Verdi: Studien viser hvordan fotovoice fremmer samfunnsdeltakelse for amatørfotografene i studien, noe som fremmer estetisk berørthet i betydningen en forståelsesprosess som er både estetisk, sanselig, språklig og sosialt mediert. Estetisk berørthet kan fremme ny forståelse av hverdagsliv og medborgerskap til personer med utviklingshemming.publishedVersio

Kompetansebehov hos ledere i en helsesektor i endring. Rapport

Denne rapporten oppsummerer en kartlegging av lederes kompetansebehov i en helsesektor som er i stadig endring. VID vitenskapelige høgskole, Diakonhjemmet Sykehus og Diakonhjemmet Omsorg har samarbeidet i dette prosjektet for å styrke ledelsesutvikling for ledere i en helse- og omsorgsektor i endring. Vi undersøkte kompetansebehov hos ledere ved Diakonhjemmet sykehus. Målet med undersøkelsen er å styrke både ledere, ansatte, brukere og institusjonene som helhet. Problemstillingen var å utforske kompetansebehov hos ledere i Diakonhjemmet sykehus. Hvilket kompetansebehov har ledere i et sykehus? Undersøkelsen har avdekket ulike kompetansebehov innenfor områdene i det internasjonale rammeverket for helseledelse utgitt av International Hospital Federation (IHF). Lederne utrykker forskjellige behov, samtidig som de opplever å ha mye helsefaglig kompetanse og erfaringsbasert lederkompetanse. Behovene som utrykkes tydeligst er kompetansegivende lederutdanning til nye ledere, samt mer kompetanse innenfor relasjonsledelse, endringsledelse og innovasjon, bærekraft og verdibevisst ledelse. Lederne understreker viktigheten av dialog og støtte fra HR avdelingen for å utøve et godt lederskap og ivareta og utvikle eksempelvis bærekraft og miljøaspekter. Basert på de mange funnene, viser rapporten til mange kompetansehevingstiltak som kan utvikles og tilbys til ledere ved Diakonhjemmet sykehus og Diakonhjemmet Omsorg. Eksempler på kompetansehevingstiltak er studiepoenggivende emner ved VID, mentorprogram og veiledning, refleksjonsgrupper, dagssamlinger med opplæring og workshops. Gjennom denne undersøkelsen har vi utviklet ny kunnskap, om kompetansebehov og kompetanseutviklende tiltak for ledere i en helsesektor som er i stadig endring.publishedVersio

Empowerment i diakonalt arbeid. En kvalitativ studie blant menighetsdiakoner i Den norske kirke og ansatte i en diakonal virksomhet

I denne oppgaven ønsker jeg å se nærmere på hvordan diakonale aktører jobber med empowerment i møte med mennesker. Jeg har valgt å konsentrere meg om empowerment i diakonalt menighetsarbeid og arbeid for mennesker med bakgrunn i rus og kriminalitet som skjer ved en virksomhet drevet av en diakonal stiftelse. Problemstillingen min er «På hvilke måter jobber diakonale aktører med empowerment i møte med mennesker? Muligheter og begrensninger for empowermentfremmende arbeid blant menighetsdiakoner i Den norske kirke og ansatte ved en diakonal stiftelse». Jeg valgte kvalitative forskningsintervju som metode for å besvare problemstillingen. Oppgaven er basert på empiri og har en fenomenologisk tilnærming til forskning. Gjennom sju intervjuer lærte jeg mer om informantenes tanker om og erfaringer med empowerment i møte med mennesker. Teorien jeg presenterer i oppgaven er teori om empowerment, mestring og diakoni, som er relevant for problemstillingen. Ved å presentere diakonifaglige perspektiver på empowerment, belyser teoridelen sammenhengen mellom empowerment og diakoni. Ved hjelp av tematisk innholdsanalyse kom jeg fram til tre funn som sier noe om hvordan diakoner i Den norske kirke og ansatte ved stiftelsen jobber med empowerment. Det første funnet jeg presenterer er å la mennesker ta ansvar for eget liv. Dette skjer blant annet gjennom samtaler, og noen mener Guds kjærlighet hjelper mennesker å ta ansvar for eget liv. Samtaleformene som er beskrevet i oppgaven er sjelesorgsamtalen og Arbeidshjulet. Videre er tilpassede oppgaver en måte å jobbe på. Denne tilnærmingen ser ut til å ha store muligheter for myndiggjøring. Det siste funnet jeg har presentert, er fellesskapet som en arena for myndiggjørende prosesser slik som tilhørighet, det å bare få være til stede, delta med oppgaver, medvirke og oppleve mestring i fellesskap med andre. De ulike måtene å jobbe empowermentfremmende på, og rammen det skjer ut fra, gir ulike muligheter og begrensninger

Identity Negotiation of Ukrainian Refugees in Norway

This study employs Interpretive Phenomenological Analysis (IPA) to understand the lived experiences of Ukrainian refugees in Norway. The phenomenon of identity negotiation is investigated through semi-structured open-ended interviews. Four themes emerged: Going through a journey, Belonging, Different roles across countries and Participating in society. These themes address the main research question: “How do Ukrainian refugees negotiate their identity in Norway?” and the two sub-questions: “How do Ukrainian refugees view themselves?” and “How does the social group contribute to the identities of Ukrainian refugees?”. Findings reveal the complexities of identity negotiation among Ukrainian refugees in a new cultural context and the role of social groups in influencing identity