Annual Report 2024

Since the establishment of iC3 in July 2023, we can reflect on an exciting period marked by increasing activity within the Centre. During this time of significant growth, it has been both inspiring and motivating to see the development of a supportive and stimulating research culture among our diverse team of scientists and across iC3´s partnership of UiT The Arctic University of Norway, the Norwegian Polar Institute and NORCE

Fluid Identities and Social Disruption: A Critical Examination of Otherness in the Íslendingaþættir

This article explores the concept of Otherness in two íslendingaþættir: Þórhalls þáttr knapps and Auðunar þáttr vestfirska. By analysing the protagonists’ social behaviour and interactions within the context of societal and situational shifts, this study examines how Otherness is constructed, challenged, and renegotiated throughout the narratives. Employing a framework of fluid and positive Otherness, this study examines how Othering qualities can be diminished or cemented as a result of individual behaviour and societal reactions. This approach underscores the importance of examining Otherness as a context-sensitive concept, with Otherness being both a source of disruption and a potential means for social reintegration.Denne artikkelen utforsker begrepet «Otherness» i to íslendingaþættir: Þórhalls þáttr knapps og Auðunar þáttr vestfirska. Ved å analysere hovedpersonenes sosiale atferd og samhandling i en kontekst av samfunnsmessige og situasjonelle endringer, undersøker denne studien hvordan «Otherness» konstrueres, utfordres og reforhandles gjennom fortellingene. Med utgangspunkt i et rammeverk av flytende og positiv Otherness undersøkes det hvordan annerledeshetskvaliteter kan svekkes eller sementeres som et resultat av individuell atferd og samfunnsmessige reaksjoner. Denne tilnærmingen understreker viktigheten av å undersøke Otherness som et kontekstsensitivt begrep, der Otherness både kan være en kilde til forstyrrelser og et mulig middel til sosial reintegrering

Djur/Djurmetaforer och naturen i periferin i Fredrik Backmans Björnstad

Fredrik Backman’s Beartown trilogy (2016-2021) tells the story of the fictional Swedish peripheral city Beartown and how this city is affected by the rape of a young girl. This article examines how animals and animal metaphors are used to illustrate collectivity and periphery. Using Deleuze’s and Guattari’s theories of becoming-animal the analysis investigates how humanity is negotiated through the closeness to nature. Further, the article dwells on the question of metaphor versus materiality, and argues that a clear line cannot be drawn, but that the metaphorical and the real are leaking into each other.Fredrik Backmans Björnstad-trilogi (2016-2021) handlar om den fiktiva svenska småstaden Björnstad och hur staden påverkas av att en ung tjej våldtas av en av ortens lovande unga hockeytalanger. I artikeln undersöks hur djur och djurmetaforer används för att skapa en berättelse om kollektivitet och periferi. Med hjälp av Deleuzes och Guattaris teorier om djurblivande undersöks hur mänsklighet fram- och omförhandlas genom närheten till naturen. Vidare diskuterar artikeln frågor om det metaforiska kontra det materiella och menar att det inte går att dra en tydlig linje, utan visar hur metaforiska och verkliga kroppar läcker in i varandra.Fredrik Backmans Björnstad-trilogi (2016-2021) handlar om den fiktiva svenska småstaden Björnstad och hur staden påverkas av att en ung tjej våldtas av en av ortens lovande unga hockeytalanger. I artikeln undersöks hur djur och djurmetaforer används för att skapa en berättelse om kollektivitet och periferi. Med hjälp av Deleuzes och Guattaris teorier om djurblivande undersöks hur mänsklighet fram- och omförhandlas genom närheten till naturen. Vidare diskuterar artikeln frågor om det metaforiska kontra det materiella och menar att det inte går att dra en tydlig linje, utan visar hur metaforiska och verkliga kroppar läcker in i varandra

Bidragsytere

Info on the contributorsInformasjon om nummerets bidragsyter

Skriften på veggen: Selvmordstematikken og det medfølende blikket i ungdomsserien Rådebank

This article analyzes the theme of suicide in NRK\u27s successful youth drama Rod Knock (Rådebank). Departing from a genre perspective on youth drama conventions within Norwegian and Nordic public service broadcasting drama, the article analyzes how the series constructs a compassionate gaze that seeks both to recognize the impossibility of understanding the act of suicide and to show conditions for actions that may contribute to survival.Denne artikkelen analyserer selvmordstematikken i NRKs suksessfulle ungdomsdrama Rådebank. Med utgangspunkt i ungdomsseriens sjangerkonvensjoner innen norsk og nordisk allmennkringkastingsdrama analyserer artikkelen hvordan serien konstruerer et medfølende blikk på selvmordstematikken som søker både å anerkjenne umuligheten av å forstå selvmordet og samtidig vise betingelser for handlingen som kan bidra til overlevelse

En brennende kniv: Selvmord, sublimering og slapstick i Arne Østrings «Ut av stillheten»

Arne Østring’s flash fiction «Out of the Silence» could certainly be read as a slightly comical text about a Japanese kamikaze pilot’s – a suicide bomber’s – impossible raid against a militarily superior enemy, but more interestingly the text balances a war-logic and a rational psychology, it unpacks the premise and backstory of kamikaze war, and it situates a suicide bomber as what sociologist Norbert Elias called homo clausus: the isolated, enclosed individual who is all alone in the world. And finally, the text demonstrates that a reading of literary suicides must always be a reading of the text.Arne Østrings kortprosatekst «Ut av stillheten» kan saktens leses som en lettere komisk tekst om en japansk kamikaze-pilots – en selvmordsbombers – umulige tokt mot en militært overlegen fiende, men mer interessant er det at teksten balanserer en krigslogikk og en rasjonell psykologi, at den skriver frem kamikaze-krigens premisser og forhistorie, og ikke minst at den situerer selvmorderen som det sosiologen Norbert Elias kalte homo clausus: det isolerte, lukkede mennesket som føler seg alene i verden. Og endelig demonstrerer teksten at selve lesningen av litterære selvmord alltid må være en lesning av teksten

Stack-Sorting Grammar

I propose that, within local domains corresponding to extended projections, typologically possible information-neutral word orders are limited to the stack-sortable (231-avoiding) permutations of a universal head-complement-specifier linear order. This proposal explains and unifies some well-known but previously unrelated word order universals, while successfully generating phenomena that challenge traditional approaches. Applications include Cinque’s revision of Greenberg’s Universal 20, the Final-Over-Final Condition, a modified Head Movement Constraint allowing attested Long Head Movement, English Affix Hopping, Germanic cross-serial subject-verb dependencies, and Icelandic Stylistic Fronting. Extending the system to multiple extended projections requires stack-sorting in cycles, expanding the set of allowed orders

«Jeg finner trøst i andre med store sorger»: Selvmord i et pårørendeperspektiv i Mødre og døtre av Tiril Broch Aakre

This article analyses Tiril Broch Aakre’s autobiographical documentary Mødre og døtre (Mothers and Daughters, 2019) as a next of kin narrative and a fictional double portrait. The book depicts a suicidal mother and shows how grief affects the daughter’s perception of herself and her role as daughter and mother. The text creates a polyphony through quotes from the mother’s letters, books she has read, and the inclusion of the mother’s notes from hospitalisation. These texts provide some solution to the narrative and ethical dilemma of how it is possible to talk about the mother and her suicide without compromising her dignity. At the same time, the book promotes a different view of suicidality and suicide than the prevailing view in society today.Artikkelen analyserer Tiril Broch Aakres selvbiografiske roman Mødre og døtre (2019) som pårørendefortelling og et skjønnlitterært dobbeltportrett. Romanen skildrer en suicidal mor og viser hvordan sorgen påvirker datterens oppfatning av seg selv og sin rolle som datter og mor. Gjennom sitater fra morens brev, bøker hun har lest, samt gjengivelse av morens notater fra et sykehusopphold, skapes det en flerstemmighet i romanen som gir et svar på det narrative og omsorgsetiske dilemmaet om hvordan det er mulig å fortelle om moren og selvmordet uten å svekke hennes verdighet. Samtidig fremmer verket et annerledes syn på suicidalitet og selvmord enn den rådende oppfatningen i dagens samfunn

Absurd Life Simulated Upon the Blank Canvas of the World: Cormac McCarthy’s The Road alongside Baudrillard and Camus

Cormac McCarthy’s novel The Road (2006) and Albert Camus’ The Myth of Sisyphus (1942), grapple with the choice of suicide versus struggle when meaning is exposed as socially fabricated. McCarthy declares, “there is no god and we are his prophets”, a dismal idea if one is searching for external meaning but conversely an empowering permission to create. McCarthy juxtaposes a father who chooses to produce absurd meaning with a mother who rationally commits suicide. Using Jean Baudrillard’s philosophical lens to read The Road, forces the reader to walk through a world of simulacra where floating signifiers are detached from meaning. Combining The Road, Simulacra and Simulation, and The Myth of Sisyphus, exposes that living is irrational because the simulation we have incarcerated ourselves within is absurd; however, McCarthy shows that in embracing the artistic struggle of creating a personal construct we feel most alive.Cormac McCarthys roman The Road (2006) og Albert Camus’ Myten om Sisyfos (1942) tematiserer valget mellom selvmord og en monoton kamp etter at meningsillusjonen er blitt avslørt som en sosial fabrikasjon. I romanen proklamerer McCarthy “there is no god and we are his prophets”, en skrekkelig idé hvis man leter etter ekstern mening, men en bemektigende tillatelse til å skape mening der livet er kunst på verdens lerret. McCarthy sidestiller en far som forsøker å skape absurd mening med en mor som rasjonelt nok begår selvmord. Å bruke Jean Baudrillards filosofiske linse på The Road tvinger leseren til å gå gjennom en verden av simulakra der flytende tegn er løsrevet mening. Ved å kombinere The Road, Simulacra and Simulation og Myten om Sisyfos avslører at tilværelsen er irrasjonell fordi fordi simulasjonen vi har fanget oss selv i er absurd. McCarthy viser likevel at vi ved å omfavne en kunstnerisk kamp for å skape et personlig konstrukt er i stand til å føle oss levende