«Det vestlandske» i moderne norsk prosa: en analyse av språk, sted og identitet i verkene til Erlend Nødtvedt, Frode Grytten og Marit Eikemo

Abstract

Denne oppgaven er en analyse av hvordan begrepene språk, sted og identitet blir brukt for å uttrykke den vestlandske væremåten og utforme den «typisk vestnorske skrivestilen» i tre nåtidsprosaverk fra området: Erlend Nødtvedts Vestlandet, Frode Gryttens Bikubesong og Hardanger av Marit Eikemo. Målet er å avgjøre om man kan snakke om en enhetlig vestlandsk skrivestil i moderne litteratur. Jeg forsøker å finne svaret ved å identifisere hvordan de ovennevnte begrepene blir tolket i hvert av prosastykkene. I tillegg undersøker jeg hvilke litterære grep som blir brukt i verkene ansees for å være «typisk vestnorske» av sentrale vestlandsforskere. Avgjørelsen om en enhetlig, vestlandsk skrivestil eksisterer blir trukket gjennom en sammenligning av hvordan begrepene og ideen om det typisk vestlandske blir anvendt og skildret i Vestlandet, Bikubesong og Hardanger. Den teoretiske bakgrunnen for diskusjonen av de tre begrepene tar utgangspunkt i Johan Gottfried von Herder, Arne Garborg, Georg Arnestad og Sigrid Bø Grønstøl for språkbegrepet, Thomas Hylland-Eriksen og Narve Bjørgo for identitetsbegrepet, og Dan Ringgaard samt Per Thomas Andersen for stedsbegrepet. For vestlandsspesifikk teori benytter jeg meg av Sigrid Bø Grønstøls og Narve Bjørgos kapitler fra flerbindsverket Vestlandets historie og Georg Arnestads artikkel Vestlendingen – finst ho eller han og eventuelt kvar helst?. Avhandlingen konkluderes med en påstand at man ikke kan snakke om en bestemt vestlandsk skrivemåte, da steds- og identitetsbegrepene er meget subjektive størrelser med stor påvirkning på språk og litteratur. I tillegg kan de trekkene som ble identifisert som «typisk vestlandske» i analyse- og syntesedelen bli anvendt i litterære verk fra andre land og områder uten at identitetsperspektivet forskyves, noe som videre avkrefter muligheten for en enhetlig vestlandsk skrivestil