Revisor har en viktig rolle som samfunnets tillitsmann og er en del av systemet som skal bekjempeøkonomisk kriminalitetog hindre useriøse selskaper i å drive virksomhet.Ett av virkemidlene revisor kan benytte er å trekke seg somrevisor.Ved å fratre fra et revisjonsoppdrag tvinger revisor revisjonspliktige til å gjøre endringer og innrette seg etter gjeldende lovverk. Dersom de ikke innrette seg,vil de bli stående uten revisor og til slutt tvangsoppløst. Problematikken rundt revisors fratredelse er i stor grad pregetavvurderingenav hva som skal til for at revisor skal fratre og på hvilket tidspunkten eventuellfratredelse skal skje. Formålet med denne oppgaven er å se på om det finnes forhold som påvirker revisors skjønnsmessige vurdering av fratredenog om revisorer trekker seg fra revisjonsoppdrag på riktigtidspunkt. Itillegg er informantene i undersøkelsen er delt opp i de tre ulike grupper basert på revisjonsselskapets størrelse, for å se om det finnes ulikheter i fratredelsespraksisen hos de ulike selskapene. Vi har også gått inn i endringer i lovverk som følge av den nye revisorloven som er under utarbeidelse som kan ha påvirkning for revisors fratredelse. Resultatene i undersøkelsen viser at det finnes mye usikkerhet omkring fratredelse. Det fremkommerav funneneat store andeler av informantene i ettertid har settat de egentlig burde fratrådt, uten å gjøre det, eller at de har fratrådt på for sent tidspunkt. Langvarige kundeforhold ser også ut til å ha en påvirkning på revisors fratreden. Store deler av intervjuobjektene opplever det som vanskeligere å fratre fra kunder man har opparbeidet seg et tillitsforhold til.Funnene viser også at det hender at revisorerbenytter unnskyldende begrunnelser i stedet for den reelle årsaken, for å fratre fra oppdrag de ikke ønsker å ha
