Kjønn og etnisitets innvirkning på sykepleierstudenters utdanningsmotivasjon og karriereforventninger. Karriereforventninger i sykepleie: Kjønn og etnisitet som føringer for rekruttering, frafall og tilknytning

Abstract

Sammendrag: Masteroppgaven består av to deler; en artikkel og en refleksjonsoppgave. Hensikt: Artikkelen undersøker betydningen kjønn og etnisitet har for sykepleierstudenters utdanningsmotivasjon og karriereforventninger. Refleksjonsoppgaven benytter studieresultatene for å reflektere over betydningen av kjønn og etnisitet for valg, forventninger, og forløp i sykepleieres karriere. Bakgrunn: Kjønn og etnisitet kan ha betydning for hvor sykepleiere arbeider. Sykepleie har tradisjonelt vært et kvinneyrke, og mannlige sykepleiere arbeider ofte i andre stillinger. Sykepleiere med etnisk minoritetsbakgrunn arbeider ofte i eldreomsorg. Metode: Artikkelen analyserer svar fra 504 sykepleierstudenter i første studieår, fra et panel i StudData, samlet i 2012 ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet. Lineære regresjoner ble gjennomført over indekser og variabler. Refleksjonsoppgaven benytter forståelser av sosial kontroll og kjønnssegregering i arbeidsmarkedet, samt forståelser av etnisk kapital og diskriminerende ansettelsespraksis for å reflektere over kjønn og etnisitets betydning for sykepleieres utdannings- og yrkesvalg. Resultat: Artikkel: Med bakgrunn i deres kjønn og etnisitet, oppgir respondentene forskjellig utdanningsmotivasjon, og forskjellige karriereforventninger. Dette har tilsynelatende sammenheng med betydningen av kjønn og etnisitet i sykepleieres yrkesliv. Refleksjonsoppgaven: Sosiale strukturer bidrar trolig til et kjønnsdelt og et etnisk delt arbeidsmarked i sykepleie. Mannlige sykepleiere orienterer seg ofte mot mannstradisjonelle arbeidsoppgaver, slik som ledelse og psykiatri. Kvinner arbeider også i slike stillinger, men oftere i stillinger mer preget av omsorg og pleie. Sykepleiere med etnisk minoritetsbakgrunn kan oppleve barrierer til arbeidsmarkedet, og orienterer seg ofte mot stillinger med større tilgjengelighet, for eksempel i eldreomsorgen. Konklusjon:Studiens resultater, og de teoretiske forståelsene som presenteres, vektlegger samspillet mellom sosiale strukturer og mangfoldet i sykepleie. Funnene bidrar med innsikt som kan fokusere og fremme en bredere rekruttering til sykepleie, og tilrettelegge for sykepleieres karrieremuligheter uavhengig av deres kjønn og etnisitet