Rapport fra toårig prosjekt for å utvikle og implementere hverdagsrehabilitering i Klepp kommune. Målgruppe, metode og resultater fra 143 brukere beskrives

Lundeby, Lillian

Norwegian

Omsorgsbiblioteket

Sluttrapport for prosjekt hverdagsrehabilitering  Mål og formål Hverdagsrehabilitering ble i januar 2013 startet som prosjekt over to år. Prosjektperioden ble forlenget med tre måneder på grunn av omorganisering i etaten. Tjenesten ble lokalisert på sirkelen og består av 4 årsverk som er fordelt mellom fysioterapeut, ergoterapeut, hjelpepleiere og leder/sykepleier.  Hovedmål: Utvikle og implementere hverdag rehabilitering i Klepp kommune.  Formålet har vært å utsette behov for omsorgstjenester og kompenserende hjelp ved å ha høyere fokus på rehabilitering. Brukeren får et ytelsessjokk over 4 uker med mål om at de kan gjenvinne størst mulig grad av selvstendighet og bo i sitt eget hjem så lenge som mulig.   Målgruppen I første omgang skulle tjenesten være for innbyggere over 65 år som søkte tjenester for første gang. Personer med et uavklart sykdomsbilde, i terminal fase eller med kognitiv svikt skulle ikke inkluderes. Det har vært tatt inn brukere utover de først fastsatte kriteriene. En viktig erfaring er at tjenesten er lite egnet for personer med kognitiv svikt. Tjenesten er også gitt til eksisterende brukere av hjemmesykepleien som har fått et økt behov for tjenester etter ytterligere funksjonsfall. Resultatene viser at de med størst utbytte er helt nye søkere som ikke er vant til å få hjelp, og som er motivert for å gjenvinne selvstendighet. Den viktigste erfaring i forhold til målgruppe er at en slik tjeneste må tilpasses individuelt og at det på sikt er potensiale for å videreutvikle tjenesten til å favne en enda større målgruppe.  Tverrfaglig kartlegging  I hvert enkelt tilfelle gjøres det en tverrfaglig kartlegging for å avdekke ressurser og utfordringer. Videre settes det opp mål og lages en aktivitetsplan. Et viktig redskap har vært opplæring i inviterende samtaleteknikk.  Dette er en systematisert måte å gjennomføre samtaler på for å få frem hva som er viktig for brukeren og øke motivasjon.  Siden hverdagsrehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste er det nødvendig med en tydelig forventningsavklaring. Dette er en brukerstyrt tjeneste hvor fagpersonene støtter og veileder den som trenger det, og kun yter kompenserende hjelp når det er et absolutt behov. Informasjon om hvorfor vi jobber på denne måten har vist seg å være svært viktig for både for brukeren og pårørende. Vi har gjort gode erfaringer med å koble brukere videre på frivillige aktiviteter ved avsluttet periode. Viktigste læring er at en god start med tidlig forventningsavklaring gjør at vi får gode forløp og videre klarer å avslutte mange uten tjenester fra kommunen. Mange av disse blir linket videre på frivillige tilbud.  Tverrfaglighet I hverdagsrehabilitering jobber fysioterapeut, sykepleier, ergoterapeut og hjelpepleiere daglig tett sammen. Samarbeid på tvers av etablerte faggrupper ble skissert som en mulig utfordring fra foregangskommunen Fredericia, da samarbeid kunne hindres av holdningsmessige barrierer. Gjennom prosjektperioden i Klepp har vi erfart at tverrfaglig jobbing er effektivt og givende. Hver enkelt ansatt har på sin måte bidratt til en trinnvis utvikling av en nå robust tjeneste.  Viktigste erfaring er at et felles verdigrunnlag, tydelig ledelse og jevnlige evalueringer/ justeringer gjør at ulike faggrupper kan beholde sin tyngde og samtidig jobbe tverrfaglig.   Hva sier brukerne? Under følger sitater fra ulike brukere. Alle har godkjent at sitatene blir trykt anonymt.  «Eg har fått læra å bruka kroppen på ein god måte, så eg ikkje he hatt «greia» på før»   «Eg blei sittande i senga. Blei vaskte og fekk mat. Eg ønskte å dø, men eg døydde jo ikkje. Så tenkte eg at noko måtte skje. Eg fann igjen livsgleda. No er eg heime og lurar på kvifor eg ønskte å dø.»   «Det oppleves som «en gave» å ha fagpersoner med på treningen hjemme».    «Nå tror jeg dere akkurat har forebygget søknad fra oss begge om institusjonsplass».  Sitat fra lettet ektefelle som så fremgang hos ektemannen.  «Jeg har fått en «ny» kone bare i løpet av en uke».   «Tenk at EG skulle begynna å trena… Eg kjennar at det hjelper. Eg har blitt sterkare og det er faktisk gildt».   Veien videre Fra 2015 ble prosjektets 4 årsverk videreført i vanlig drift. Endelig organisering av hverdagsrehabilitering må ses opp mot nyetablering av mestringsenhet og tjenestekontor. Tjenesten opplever jevnt stor pågang og har etablert seg som en ny velferdstjeneste i Klepp kommune.  Fremover blir det viktig å få gjort kommunale biler tilgjengelig slik at ansatte i hverdagsrehabilitering kommer seg rundt i kommunen på lik linje med andre ansatte. Ansatte har frem til nå brukt private biler og fått kjøregodtgjørelse.  Dette har vært en stor utfordring og en stor utgiftspost helt siden oppstart. Om lag 80 % av arbeidstiden tilbringes rundt i de ulike brukeres hjem.  Resultater Per 03.05.15 har 143 personer mottatt hverdagsrehabilitering. Tidsbruk per uke varierer fra 4-10 timer. 11 % av oppstartede forløp har endt med dropout på grunn av uforutsette hendelser som sykehusinnleggelse eller død. Disse er ikke regnet med i resultatene under. Det opplyses at enkelte av brukerne som er avsluttet til ingen tjeneste har montert trygghetsalarm.  Totalt  Totalt 143 stk. Avsluttet til ingen tjeneste 61 % Avsluttet til mindre tjeneste 16 % Avsluttet til lik eller mer tjeneste  23 %   Første gangs søkere om tjenester    Totalt 90 stk. Avsluttet til ingen tjeneste 93 % Avsluttet til mindre tjeneste 3 % Avsluttet til lik eller mer tjeneste 3 %  Brukere som allerede har hjemmesykepleie  Totalt 53 stk. Avsluttet til ingen tjeneste 4 % Avsluttet til mindre tjeneste 39 % Avsluttet til lik eller mer tjeneste 57 %   04.03.15, Prosjektleder Lillian Lundeby 

Sluttrapport for prosjekt hverdagsrehabilitering

https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/bitstream/11250/2445020/1/hr057Klepp2015.pdf

Sluttrapport for prosjekt hverdagsrehabilitering

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Omsorgsbiblioteket