I denne artikkelen diskuterer forfatterne forskningsetiske utfordringer i empirisk forskning i bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne og omfattende tjenestebehov. Disse menneskene defineres i forskningsetisk sammenheng som sårbare. Særlige hensyn må tas, og overordnede forskningsetiske retningslinjer må fortolkes til anvendt etikk gjennom etisk refleksjon og vurdering av handlingsvalg i praktiske øyeblikk. Gjennom empiriske eksempler bidrar artikkelen til debatten om kvalitet i forskning ved å belyse prosesser og sensitive situasjoner som synliggjør kompleksiteten i forskningsetikk og behovet for skjønnsutøvelse i praksisnær forskning.publishedVersio
