长江、珠江三角洲土壤及其环境以长江、珠江三角洲地区的区域土壤环境地球化学与风险管理为主线，在系统介绍该地区土壤类型、基本理化特征、肥力质量等基础上，深入分析了这两个地区土壤环境中有毒金属、稀土元素及持久性有机污染物的环境地球化学特征，探讨了它们的污染来源、空间分布特征、垂直迁移与作物富集规律，预测了持久性有机污染物在区域尺度的迁移趋势。针对典型农田土壤开展了风险评估研究，提出了基于驱动力（D）-压力（P）-状态（S）-影响（I）-响应（R）-体系（DPSIR）的区域土壤环境质量管理模型，可为其他类似地区乃至全国范围内的土壤环境风险管理提供借鉴与理论指导。
长江、珠江三角洲土壤及其环境可作为国家及地方环境保护与区域规划等管理部门的重要参考资料，也可供土壤、环境、地理、信息等科学领域的科研与教学人员参考。

&nbsp;</p

骆永明

章海波

吴龙华

滕应

宋静

刘五星

涂晨

Institutional Repository of Yantai Institute of Coastal Zone Research, CAS

长江、珠江三角洲地区土壤及其环境

Bakgrunn: Effektiv kommunikasjon er viktig for å bygge et terapeutisk lege-pasientforhold og fordelene med god kommunikasjon er mange, både for lege og pasient. Når man lager studier som skal undersøke kommunikasjonen mellom lege og pasient vil det ikke alltid være etisk riktig eller praktisk mulig å benytte seg av virkelige pasienter. Da kan man bruke analoge pasienter. Dette er gjerne utrente observatører som har fått i oppgave å vurdere en videokonsultasjon, mens han eller hun skal forestille seg å være i pasientens situasjon. Studier har også diskutert bruk av analoge leger. 
Problemstilling og formål: Formålet med oppgaven er å kunne gi svar på om en erfaren lege kan trekke valide slutninger om opplevelsene til deltakerne i en lege-pasientkonsultasjon, gjennom å se video av konsultasjonene deres. 
Materiale og metode: En observatør med fem års erfaring som sykehuslege har vurdert 372 videokonsultasjoner hvor lege og pasient har besvart totalt tre spørreskjemaer. Datamaterialet er hentet fra en randomisert kontrollert studie. Observatør har forsøkt å få et helhetsinntrykk av hvordan konsultasjonen gikk og deretter forsøkt å fylle ut de samme skjemaene som legene og pasientene fikk utdelt, fra deres ståsted. Utregning av samsvar mellom observatør-lege og observatør-pasient ble gjort ved bruk av prosentvis samsvar og Cohens lineær vektede kappa (K). 
Resultater: Ingen spørsmål hadde godt samsvar ut over tilfeldigheter (K ≥ 0.7). Ett spørsmål rettet mot pasientene skilte seg best ut med en K på 0.699 (”Kjente du legen fra tidligere?”). Ellers hadde alle andre spørsmål, unntatt ett, relativt lavt samsvar utover tilfeldighet med en kappa under 0.3. Dette til tross for mange spørsmål med høyt prosentvis samsvar. 
Konklusjon: For hele datamaterialet vårt er prosentvis samsvar relativt godt. Likevel er kappa-statistikk for de samme variablene, som kontrollerer for tilfeldigheter, for lave til at vi kan si at det er godt samsvar mellom observatør og henholdsvis legene og pasientene. Disse funn indikerer dermed at dette ikke er en reliabel eller valid metode for å si at en erfaren lege kan trekke valide slutninger om opplevelsene til deltakerne i en lege-pasientkonsultasjon, gjennom å se video av konsultasjonen deres. Denne studien kan være et godt utgangspunkt for en liknende studie med samme problemstilling, hvor man kan gjøre visse endringer i materiale/metode i et forsøk på å eliminere de statistiske begrensningene vi trolig opplevde i vår studie

Steffensen, Katrine

Munin - Open Research Archive

Norwegian Bokmål

Kan en erfaren lege gjennom å se video av lege-pasientkonsultasjoner trekke valide slutninger vedrørende deltakernes opplevelser?

Bakgrunn: Effektiv kommunikasjon er viktig for å bygge et terapeutisk lege-pasientforhold og fordelene med god kommunikasjon er mange, både for lege og pasient. Når man lager studier som skal undersøke kommunikasjonen mellom lege og pasient vil det ikke alltid være etisk riktig eller praktisk mulig å benytte seg av virkelige pasienter. Da kan man bruke analoge pasienter. Dette er gjerne utrente observatører som har fått i oppgave å vurdere en videokonsultasjon, mens han eller hun skal forestille seg å være i pasientens situasjon. Studier har også diskutert bruk av analoge leger. 
Problemstilling og formål: Formålet med oppgaven er å kunne gi svar på om en erfaren lege kan trekke valide slutninger om opplevelsene til deltakerne i en lege-pasientkonsultasjon, gjennom å se video av konsultasjonene deres. 
Materiale og metode: En observatør med fem års erfaring som sykehuslege har vurdert 372 videokonsultasjoner hvor lege og pasient har besvart totalt tre spørreskjemaer. Datamaterialet er hentet fra en randomisert kontrollert studie. Observatør har forsøkt å få et helhetsinntrykk av hvordan konsultasjonen gikk og deretter forsøkt å fylle ut de samme skjemaene som legene og pasientene fikk utdelt, fra deres ståsted. Utregning av samsvar mellom observatør-lege og observatør-pasient ble gjort ved bruk av prosentvis samsvar og Cohens lineær vektede kappa (K). 
Resultater: Ingen spørsmål hadde godt samsvar ut over tilfeldigheter (K ≥ 0.7). Ett spørsmål rettet mot pasientene skilte seg best ut med en K på 0.699 (”Kjente du legen fra tidligere?”). Ellers hadde alle andre spørsmål, unntatt ett, relativt lavt samsvar utover tilfeldighet med en kappa under 0.3. Dette til tross for mange spørsmål med høyt prosentvis samsvar. 
Konklusjon: For hele datamaterialet vårt er prosentvis samsvar relativt godt. Likevel er kappa-statistikk for de samme variablene, som kontrollerer for tilfeldigheter, for lave til at vi kan si at det er godt samsvar mellom observatør og henholdsvis legene og pasientene. Disse funn indikerer dermed at dette ikke er en reliabel eller valid metode for å si at en erfaren lege kan trekke valide slutninger om opplevelsene til deltakerne i en lege-pasientkonsultasjon, gjennom å se video av konsultasjonen deres. Denne studien kan være et godt utgangspunkt for en liknende studie med samme problemstilling, hvor man kan gjøre visse endringer i materiale/metode i et forsøk på å eliminere de statistiske begrensningene vi trolig opplevde i vår studie

NORA - Norwegian Open Research Archives

长江、珠江三角洲地区土壤及其环境

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Institutional Repository of Yantai Institute of Coastal Zone Research, CAS

Munin - Open Research Archive

NORA - Norwegian Open Research Archives