Forskere er avhengig av pålitelige klimaframskrivninger for å kunne si hvilke konsekvenser klimaforandringer får for mennesker og samfunn i framtiden. Men hva kan klimaframskrivninger brukes til og hvordan bør de brukes?publishedVersio

Sorteberg, Asgeir

Norwegian Bokmål

University of Bergen

NORKLIMAA S  G E I R  S O R T E  B E R GFør s te ama nu en sis,  Geo fy sisk In sti tutt,  Uni ver si te tet i Ber gen (asgeir.sorteberg@gfi.uib.no)Bruk og mis bruk av klima-framskrivningerFors ke re er av hen gig av på li te li ge klimaframskrivninger for å kun ne si hvil ke kon se kven ser kli ma for and rin ger får for men nes ker og sam funn i fram ti den. Men hva kan klimaframskriv-ninger bru kes til og hvor dan bør de bru kes?«Det er ikke og vil ikke bli mu lig å si at kli ma for and rin ge ne vil være sig ni fi kant for skjel lig i Hø ne foss og Dram men om 50 år.»Kli ma er per de ! ni sjon gjen nom snitt lig vær over en gitt pe ri ode. I dag er man ikke i stand til å gi sik-re vær vars ler for mer enn noen få da ger. Hvor mye skal man da sto le på klimaframskrivninger 20, 30 el ler 100 år fram i tid?  Hvor for ut sig bart er kli ma?Grun nen til at vi har til tro til vær vars ler noen da ger fram i tid, er at vær vars ling er et så kalt be gyn nel ses ver di-pro blem. Hvis vi kjen ner da gens til stand kan vi for ut si til stan den fram over i tid. Den ne type for ut sig bar het er svært for skjel lig fra hva som bruk av da gens kli ma mo del ler gir oss. Her er det ikke be gyn nel ses ver di en som gir oss for ut sig bar he ten, men for and ring i de så kal te gren se be tin gel se ne. Gren se be tin gel se ne for kli ma er meng den ab sor bert ener gi i jord-at mo sfæ re - sy ste met. Et ba nalt eks em pel på det te er at vi kan for ut si at vin te ren er kal de re enn som me ren for di meng den sol inn strå ling er stør re på som me ren enn om vin te ren. For ut sig bar he ten i da gens glo ba le kli-ma mo del ler kom mer alt så kun fra for and rin ge ne i gren se be tin gel se ne – som for eks em pel kli ma gas ser  el ler sol inn strå ling. Som et re sul tat av det te vil mo del le ne kun ne si svært lite om kli ma for and rin-ger på fra tiår til tiår, da for and rin ge ne i gren se-be tin gel se ne i er små. I til legg vil usik ker he te ne i fram ti di ge kli ma ut slipp være med på å gi mind re for ut sig bar het på vel dig lan ge tidsskalaer over år hund rer. Fi gur 1 gir en skje ma tisk fram stil ling av for ut sig bar he ten i kli ma sy ste met og hvil ke for hold som er med på å be gren se den.Re gio na le kli ma si mu le rin gerRe gio na le kli ma mo del ler be reg ner væ ret fra en til stand i kli ma sy ste met og fram over i tid, time for time, dag for dag og år for år gjen nom å løse et kob let sett av ter mo dy na mi ske og dy na mi ske bevegelsesligninger for en be gren set del av klo den. Si den en re gio nal mo dell ikke dek ker hele ver den, tren ger den in for ma sjon om lu# a som kom mer inn i mo dell om rå det – så kal te rand be tin gel ser. I til legg tren ger den in for ma sjon om hav tem pe ra tu rer og sjø is, si den de re gio na le mo del le ne som bru kes i dag ikke be reg ner det te selv. Beg ge dis se tin ge ne får den fra en glo bal mo dell. O#e gjø res det te i tre steg: Først bru ker man en glo bal kob let hav-at mo-sfæ re-mo dell som er svært regnekrevende og som der for o#e har lav rom lig opp løs ning med git ter ru-ter på 250 gan ger 250 ki lo me ter for et valgt ut valg utslippsscenarioer. Der et ter tar man for and rin gen i hav tem pe ra tu rer og sjø is fra den ne inn i en glo bal KLIMAVARSEL? Værvarsler tar utgangspunkt i dagens vær for å si noe om morgendagens vær. Når man skal lage klimaframskrivninger er det andre metoder som brukes og disse er mer usikre. Foto: NRK31KLIMA 5-2009På våre breddegrader der naturlige interne variasjoner er store, vil altså klimaforandringer ett til to tiår fram i tid være svært usikre.SKIFØRE. Jo mer lokale områder man ønsker å lage klimaframskrivninger for, jo mer usikre blir resultatene.Illustrasjonsfoto: Stockexpertat mo sfæ re mo dell som har en ! ne re opp løs ning med git ter ru ter på 100 gan ger 100 ki lo me ter og be reg ner at mo sfæ re sir ku la sjo nen på nytt. Sis te steg er å bru ke en re gio nal at mo sfæ re mo dell med git ter ru ter på 50 gan ger 50 ki lo me ter el ler mind re som bru ker vind, fuk tig het og tem pe ra tur fra den glo ba le at mo sfæ re mo del len på sin yt ter kant og hav og sjøisinformasjonen fra den kob le de mo del len.Re sul ta tet fra den re gio na le mo del len vil der for være av hen gig av de så kal te rand be tin-gel se ne fra den glo ba le mo del len og mo del lens egne til nær min ger. For enk let kan vi si at re sul-ta te ne fra re gio nal nedskaleringer kan spri ke på grunn av så kal te samplingse$ekter, på grunn av spred ning som skyl des for skjel li ge glo ba le el ler re gio na le mo del ler, el ler på grunn av spred ning i utslippsestimatene.Samplingse!ekterSamplingse$ekter er usik ker he ter i kli ma sig na let for di mo del len ikke er kjørt over uen de lig man-ge år – slik at for skjel len mel lom kjø rin ge ne for da gens og fram ti dens kli ma ikke bare er kli ma-  sig na let, men i til legg in ne hol der alle na tur li ge va ria sjo ner som i gjen nom snitt over si mu le rings-pe ri oden ikke blir null.Hvis vi har få år med i trendestimatet, spri ker mo del le ne mye og i snitt gir de en for and ring i tem pe ra tu ren som er nær 0. Med and re ord er tem pe ra tur for and rin ge ne iføl ge mo del le ne styrt av na tur li ge in ter ne va ria sjo ner som mo del le ne ikke kan for ut si. Jo %e re år vi tar med i es ti ma tet des to li ke re blir tren den fra de for skjel li ge mo del le ne. På våre bred de gra der der na tur li ge in ter ne va ria sjo ner er sto re, vil alt så kli ma for and rin ger ett til to tiår fram i tid være svært usik re. Glo ba le og re gio na le mo del lerDet er spred ning på grunn av for skjel li ge glo ba le mo del ler som gir ver di er inn på yt ter kan ten av 32KLIMA 5-2009de re gio na le mo del le ne og for skjel ler mel lom de re gio na le mo del le ne.Mo del ler bru ker for skjel li ge til nær min ger for å re pre sen te re e$ ek ter som er på så små tids- el ler romskalaer at mo del le ne ikke be reg ner dem di rek te. Det te gjør at de gir for skjel li ge re sul ta ter. Spred ning i utslippsestimateneDen sis te grun nen til at mo del le ne spri ker er at vi ikke med sik ker het vet hvor mye CO2 som vil slip pes ut i fram ti den. FNs kli ma rap port ope re rer der for med %e re mu li ge utslippsscenarier av hen gig av fram-ti di ge for and rin ger i øko no mi, tek no lo gi, be folk ning og ener gi po li tikk. Dis se sce na rio ene er gan ske like fram til 2050, men et ter det spri ker de mye. Bruk av klimaframskrivningeneKli ma sy ste met er i prin sip pet for ut sig bart, men si den vi ver ken kjen ner da gens til stand per fekt el ler fram ti dens ut slipp, vil kli ma for and rin ge ne i prak sis ha en kom po nent som vi selv med per fek te kli ma mo del ler ikke vil kun ne for ut si. Hvil ke av de !re oven nevn te fak to re ne som gjør at klimasimuleringene spri ker, av hen ger av hvor stort om rå de man ser på, hvil ke pa ra met re og hvil ken tids pe ri ode man er in ter es sert i og hvor på klo den man er. De !re usik ker he te ne gjør at vi kan set te opp en sett med kjø re reg ler for bruk av re gio na le nedskaleringer til e$ ekt forsk ning:1. Da gens kli ma mo del ler kan ikke for ut si for and-rin ger over kor te pe rio der opp til 25 år. Na tur-li ge va ria sjo ner i kli ma sy ste met vil lett kun ne mas ke re el ler for stør re en kli ma for and ring som skyl des men nes ke skap te ut slipp når man be reg-ner for and rin gen over få år.2. Bruk ald ri én el ler to kli ma si mu le rin ger for å be reg ne kli ma for and rings e$ ek ter. Bruk så man ge mo dell si mu le rin ger som mu lig. Da er det stør re sjan se for at na tur li ge va ria sjo ner og mo dell spe si !k ke feil blir mid let vekk.3. Bruk re gio na le si mu le rin ger som er kjørt med for skjel li ge glo ba le mo del ler som rand be tin-gel se. Hvis man ikke gjør det, vil man un der es-ti me re usik ker he te ne kra# ig.4. Jo ! ne re rom lig ska la man tren ger i forsk nin-gen des to mer usik kert blir det. Det er ikke og vil ikke bli mu lig å si at kli ma for and rin ge ne vil være sig ni ! kant for skjel lig i Hø ne foss og Dram men om 50 år.  5. For Nor ge ser det ikke ut til at høy ere opp løs-ning på de re gio na le si mu le rin ge ne gir et mer på li te lig klimaforandringssignal. En si mu le ring med 50 gan ger 50 ki lo me ter er ikke dår li ge re enn en med 10 gan ger 10 ki lo me ter, si den klimaforandringssignalet i stor grad sty res av den glo ba le mo del len som bru kes som rand be-tin gel se og ikke av opp løs nin gen på mo del len.Fi gur 2: Fi gu ren gir en skje ma tisk fram stil ling av hvor for klimasimuleringene for Nor ge spri ker ved for-skjel li ge tids pe ri oder. Ver di ene er i pro sent av to talt sprik (merk at det to ta le spri ket er be ty de lig re du sert med ti den). For tids pe ri oder over 25 år er den stør ste kil den til sprik de glo ba le mo del le ne. Fi gu ren er ba-sert på pub li ser te stu di er fra blant and re Sor te berg og Kvam stø, 2006, Deque,2007 m.fl.Fi gur 1: Da gens kli ma mo del ler hen ter sin for ut-sig bar het fra for and ring i jord sy ste mets ener gi-meng de. De er der for ikke i stand til å for ut si kli-ma for and rin ger over noen få tiår. På den ne ska la en er na tur li ge in ter ne va ria sjo ner, alt så va ria sjo ner i ut veks lin gen av ener gi mel lom hav og at mo sfæ re, tre ge va ria sjo ner i hav strøm mer og lig nen de, det vik tig ste. De er godt eg net til å si noe om sy ste ma-tis ke for and rin ger på leng re tidsskalaer som 50 til 100 år.33KLIMA 5-2009

Bruk og misbruk av klimaframskrivninger

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/1956/6947/1/Sorteberg_Klima5_2009.pdf

Bruk og misbruk av klimaframskrivninger

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

University of Bergen