Hofgaard, A. & Wilmann, B. 2011. Overvåking av palsmyr. Første 5-årsundersøkelse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre, 2010. – NINA Rapport 717. 42 s.
Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning, med oppstart i 2004. Programmet omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. I denne rapporten presenteres resultater fra første gjenanalyse fem år etter førstegangsundersøkelser på Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre. Rapporten presenterer en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr; relevante klimadata for Haukskardmyrin og Haugtjørnin; overvåkingsmetoder; analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, teledybde og vegetasjonsfordeling; og i et vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og endring av palsmyrer i tid og rom. Haukskardmyrin er et ca 1 km2 stort myrområde med palsformasjoner i store deler av området, men Haugtjørnin har kun få gjenværende palsformasjoner i et utstrakt område sammensatt av flere mindre myrområder. I de to områdene ble palsformasjoner med dammer og erosjonsområder analysert i 2005 og 2010 med hensyn til størrelse, teledybde og posisjon ved bruk av analyser langs åtte permanente analyselinjer. Registreringene er grunnlaget for analyser av forandringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av markslag (10 variab-ler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (5 variabler), busksjikt (2 variabler), teledybde samt palshøyde. Utbredelsen av eldre velutviklede palser har minket i perioden 2005 til 2010. Dette gjelder særlig for de sentrale delene av Haukskardmyrin og for gjenværende palsfragment i Haugtjør-nin. I 2010 ble det samtidig registrert nye 1-2 år gamle palsformasjoner i deler av Haukskardmyrin. Dette medførte at den samlede utbredelsen av permafrost økte med 26 % fra 2005 til 2010 i Haukskardmyrin, og telenivået lå om lag 6 cm grunnere i 2010. I motsetning til Haukskardmyrin ble det i Haugtjørnin registrert en samlet nedgang i permafrostens utbredelse på ca 80 % fra 2005 til 2010, men med et telenivå som lå grunnere enn i 2005. Tilbakegangen i dominerende palsformasjoner i begge områdene skyldes fremst endringer i regionens klima over lang tid, og endringene i teledyp og permafrostutbredelse skyldes fremst værforskjeller mellom analyseårene. Disse værforskjellene mellom år er avgjørende for hastigheten og tren-den i den langsiktige utviklingen. Om nedgangen i telens utbredelse innen Haugtjørnin fortsetter i samme hastighet som registrert for perioden 2005 til 2010, og uten nydannelse av palser som overlever over lengre tid, vil palsmyrbiotopen i Haugtjørnin være helt borte innen noen få år. I Haukskardmyrin der palsene er større og der nydannelse til dels motvirker den generelle tilbakegangen er situasjonen en annen. Her vil palsmyrbiotopen sannsynligvis finnes i mange tiår fremover. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene noe som vil kunne endre hastigheten til prosessen betraktelig. Lavdominerte områder har minket på palsene fra 2005 til 2010 samtidig som krekling og myrull har økt. Dette er vegetasjonsendringer som er lite gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser fordi høyere vegetasjon har negativ påvirkning på telenivået. Neste analyse av området er planlagt til 2015
