Alfredsen, Gry

Eikenes, Morten

Norwegian

NIBIO Brage

Skogforsk: tlf: 64 94 90 00, www.skogforsk.no; Institutt for skogfag: tlf: 64 94 88 80, www.nlh.no/isf; redaktør: Bjørn R. LangerudNr. 10 – 2003fra skogforskningenGlimtInstitutt for naturforvaltningTre er biologisk nedbrytbart, noe som gjør dettil et miljøvennlig materiale. Men dette gjørogså at konstruksjoner av trevirke har begren-set levetid. I mange år har forbedring avtrevirkets holdbarhet vært basert på bruk avvannløselige salter som kobber (Cu), krom(Cr) og arsen (As), såkalte CCA-midler. Men ioktober 2002 ble det innført strenge restriksjo-ner på bruken av slike midler. Disse restriksjo-nene tilsier at mesteparten av impregnerttrelast som tradisjonelt har vært behandletmed CCA-midler, nå må behandles med alter-native impregneringsmidler.Kitosan fra rekeskall til impregneringav trevirkeAv Morten Eikenes og Gry AlfredsenSkallet fra reker og andre skalldyr inneholder kitin somer råstoffet i produksjonen av kitosan.© Eksportutvalget for fisk. Foto: Eiliv LerenFiguren viser resultater fra en nedbrytningstest medbrunråtesoppene (fra venstre) Poria placenta,Gloeophyllum trabeum og Coniophora puteana. Blåsøyle viser gjennomsnittlig nedbrytning av furu ytevedimpregnert med 2,5% kitosan. Grønn søyle visergjennomsnittlig nedbrytning av ubehandlet furu yteved(kontroll). (Feilindikatorene viser +/- ett standardavvik).Skogforsk har i lang tid jobbet med forbedringav trevirkets egenskaper. I 2000 startet vi opparbeidet med å teste kitosan som et muligtrebeskyttelsesmiddel. Kitosan er et poly-sakkarid i likhet med cellulose, men har ve-sentlig forskjellige kjemiske egenskaper. Frem-stilling av kitosan gjøres industrielt fra reke-og krabbeskall ved først å behandle skalletmed sterk syre for å fjerne kalk, og deretter enbasisk hydrolyse for å fjerne proteiner og for åomdanne kitin til kitosan. Det er svært fåarbeider på virkningen av kitosan på ved-boende og –nedbrytende sopper. Imidlertid erdet flere forskningsprosjekter som har vist atkitosan har en veksthemmende virkning på enrekke andre sopper og bakterier. Disse resulta-tene er brukt som basis for den forskning sompågår ved Skogforsk innen dette området.For at et stoff skal fungere som et impreg-neringsmiddel må det ikke bare beskytte motnedbrytning fra mikroorgansimer. Stoffet måogså kunne trenge inn i trevirket underimpregneringsprosessen og gi en jevnfordeling i hele yteveden. I tillegg må debeskyttende forbindelsene kunne fiksere tiltrevirket slik at de ikke lekker ut ved opp-fukting. Faktorer som antas å være viktige forkitosans egenskaper som impregnerings-Returadresse:Norsk institutt forskogforskningHøgskoleveien 12N-1432 ÅsSkogforsk: tlf: 64 94 90 00, www.skogforsk.no; Institutt for skogfag: tlf: 64 94 88 80, www.nlh.no/isf; redaktør: Bjørn R. LangerudUtarbeidet av Camilla Baumann, Skogforsk.  Produksjon: Svein Grønvold, Grønvolds Bildebyrå.  Trykk: Ås-Trykk AS 2003.  Opplag 1000.BNedbrytningstest med brunråtesoppen Gloeophyllumtrabeum. Vi ser at ubehandlet furu yteved er fullstendigdekket av hyfer fra soppen, mens soppen i svært litengrad etablerer seg på den kitosanbehandlede prøven.Foto: Morten Nittebergmiddel er kjedelengden på kitosanmolekyl-ene, pH i løsningen og deacetyleringsgraden(graden av omdanning av kitin til kitosan).Skogforsk har utført flere laboratorieforsøksom bekrefter at kitosan har lovende egenska-per med hensyn til å beskytte trevirket motråtesopper. Bildet under viser en kitosan-behandlet (til venstre) og en ubehandlet prøveav furu yteved som er testet mot en kjentråtesopp. Den impregnerte prøven viser ingentegn til nedbrytning eller angrep av sopp,mens den ubehandlede kontrollen er heltdekket av sopp. I slike tester brukes vekttapsom et mål på nedbrytning.Et godt impregneringsmiddel må kunnetrenge langt nok inn i trevirket, i store nokmengder, bli der og utøve sin hemmendeeffekt på nedbrytningsprosesser. Forskere vedSkogforsk har utviklet en metode for å be-stemme innholdet av kitosan i impregnert tre.Denne metoden brukes nå i flere forsøk hvorvi studerer impregnering i radiell, tangentiellog longitudinell retning under flere impreg-neringsbetingelser. Vi har også utført flereundersøkelser der vi har sett på hvordankitosan skal fikseres i tre. Blant annet har vitestet, ved kjemiske analyser, både vannet somer lekket ut og treprøver det har lekket fra, forå evaluere fikseringen av kitosan.Alle disse resultatene legger nå grunnlaget forflere feltforsøk hvor vi tester kitosan somtrebeskyttelsesmiddel ved representativenorske forhold. Trevirke impregnert medkitosan skal testes både i kontakt med jord ogover bakken. Vi vil også videreføre labora-torietestene, og skal blant annet se på hvilkemekanismer som er involvert når kitosanhemmer veksten av råtesopper.Resultater fra denne forskningen publiseres iinternasjonale tidsskrifter. Se vår publikasjons-base på www.skogforsk.no.Kontakt forfatterneMorten.Eikenes@skogforsk.no ogGry.Alfredsen@skogforsk.no

Kitosan fra rekeskall til impregnering av trevirke

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/2558866/1/Skogforsk-Glimt-2003-10.pdf

Kitosan fra rekeskall til impregnering av trevirke

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage