Gammetufter, smie, kokegroper. Vestre Slidre statsalmenning, 94/1, Vestre Slidre, Oppland.

Abstract

I uke 36, dvs. 31. august til 4. september, 2009 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av boplassen 54805 i Vestre Slidre kommune i Valdres. Lokaliteten var første gang registrert i 1999, men ble gjenstand for ny interesse etter funnet av de samiske rekkeildstedene ved Aursjøen, Lesja sommeren 2006. Koblingen mellom de to funnene ligger i boplassens organisering av boliger på rekke, samt at to av de fire tuftene var runde/rundovale i formen og minnet om gammetufter. Med finansiering ffa Sametinget foretok Kulturhistorisk museum i samarbeid med Oppland fylkeskommune og prosjektet "I det samiska rummet" undersøkelsen. Lokaliteten består av fire tufter på rekke nord-sør, en stor flyttblolkk rett vest for den sørligste tuften med 6 skålgroper på, og tre kokegroper vest og nordvest for skågropsteinen. De to nordligste tuftene er hesteskoformet, evt. reldangulære med avrundede hjømer og ingen voll i østkanten mot vannet Rensenn. De to sørligste tuftene er de som minner mest om samiske gammetufter, da de i tillegg til formen også har steinsatte ildsteder. Det var tuft nr. 2 sørfra som ble gjenstand for utgravning, mens det ble tatt ut 14C-prøver for datering i tuft 1 og 4 og en av kokegropene. Tuft 2 tolkes til å ha hatt tre ulike bruksfaser. Den tidligste fasen var en kokegrop fra eldre jemalder. Den mellomste fasen viste seg å være en smie, der det var både perleslagg, leirelager og et konkavt stykke bunnslagg fra essa. Det øverste laget, siste bruksfase, har vært en bosetningsfase. Her ble det avdekket et steinsatt ildsted, spinnehjul, garnsøkker og ildflint. Ut fra dateringene er det vanskelig å skille de to siste fasene, men stratigrafisk synes det mest sannsynlig. På grunn av den karakteristiske utformingen av ildstedet, er den siste fasen tolket som samisk bosetning. Rektangulære, steinsatte ildstedene med en stor helle litt utenfor den ene kortenden regnes som svært signifikante for den førkristne samiske boligen. Disse ildstedene, kalt arran på nordsamisk og aernie på sørsamisk, utgjorde en viktig bestanddel i gammen eller teltets romløsning der et lite mikrokosmos ble skapt. Tuft 1 likner i stor grad på tuft 2 og har også steinsatt ildsted. Tuft 1 må derfor også trolig forstås som del av den samiske konteksten. Prosjektleder: Jostein Bergstøl