Skogsveibygging er blant de største investeringene som gjøres i skogbruket og staten gir betydelige tilskudd til denne aktiviteten. Skogsveier representerer også forholdsvis store inngrep i naturen, og det blir ofte konflikter mellom miljøverninteresser og det utøvende skogbruket. På grunn av dette vil det i fremtiden være viktig at de offentlige rammebetingelsene legger opp til en skogsveibygging som tilfredsstiller både de økonomiske og miljømessige interessene i skogen.
Mye av teoriutviklingen innenfor beregninger av lønnsomhet og optimal tetthet av skogsveier ble gjort i 1950-årene. I de senere årene er det også publisert arbeider innenfor disse problemstillingene som bruker matematiske modeller og geografiske informasjonssystemer (GIS). Felles for både de tidligere arbeidene og de senere publikasjonene er at ingen av dem ser på hele kjeden fra stubbe til industri ved beregning av de optimale veiløsningene.
Tradisjonelt har det vært mest vanlig å beregne lønnsomhet for skogeieren ved bygging av skogsveianlegg slik at biltransporten ikke involveres. Sterkere kundefokus og en utvikling mot færre og større aktører i markedet har ført til at den gjensidige avhengighet mellom aktørene har økt. På grunn av denne utviklingen har vi i dette arbeidet valgt å belyse problemstillingen rundt optimale veiløsninger etter totalkostnadsprisnippet, noe som innebærer at hele tømmerkjeden fra terrengtransport til biltransport inkluderes i analysene. [...
