Alfredsen, Gry

Flæte, Per Otto

Norwegian

NIBIO Brage

Skogforsk: tlf: 64 94 90 00, www.skogforsk.no; Institutt for naturforvaltning: tlf: 64 94 89 00, www.nlh.no/ina; redaktør: Bjørn R. LangerudNr. 8 – 2004fra skogforskningenInstitutt for naturforvaltningEn utvendig kledning skal, i tillegg til å gibygningen et estetisk preg, også verne bygge-materialer innenfor mot mekaniske påkjenn-inger og påvirkning av mikroorganismer ogklima. For å oppfylle disse funksjonene er detavgjørende at kledningen har god holdbarhet.Gran som ubehandlet utvendig kledningAv Per Otto Flæte og Gry AlfredsenGran er det vanligst brukte treslaget til utven-dig kledning her til lands. Virket er lett åbearbeide og overflatebehandle. I tillegg ergranvirke lite gjennomtrengelig for vann ogtar derfor opp lite fuktighet fra nedbør sam-menliknet med virke av mange andre treslag.Når trevirke eksponeres utendørs utsettes detfor en kompleks kombinasjon av lys og kje-miske og mekaniske faktorer som bidrar tilnedbrytning, i tillegg til mikroorganismer.Hvordan veden påvirkes av disse faktorenekan derfor være avgjørende for den viderenedbrytningen forårsaket av for eksempelråtesopper. De klimatiske betingelsene påstedet, arkitektoniske og bygningstekniskeUbehandlet grankledning på  Naturinformasjonssenteretved Fetsund Lenser. Foto: Per Otto Flæteløsninger, behandling av virke, som overflate-behandling eller impregnering, og trevirketsnaturlige holdbarhet er faktorer som påvirkervarigheten til utvendig kledning.I eldre tider var det en utbredt oppfatning atgran som ble benyttet til utvendig kledningskulle være tettvokst, det vil si ha smaleårringer og høy densitet, for at kledningenskulle være varig. Tidligere tiders material-forståing var imidlertid i stor grad preget avhandlingsbåren kunnskap og i liten grad avskriftlig dokumentasjon. Dette gjør at det ervanskelig å si noe om hvilke krav som skullevære oppfylt for at grana kunne regnes somtettvokst.Ved Skogforsk har vi gjennomført en studiefor å belyse sammenhengen mellom årring-bredde og vedegenskaper som har betydningfor holdbarhet til ubehandlet utvendig gran-kledning. Hensikten var å vurdere hvorvidtårringbredde, og særlig årringbredde mindreJo smalere åringene er jo mindre mottakelig for fuktigheter kledningen. Foto: Per Otto Flæte.Returadresse:Norsk institutt forskogforskningHøgskoleveien 8N-1432 ÅsSkogforsk: tlf: 64 94 90 00, www.skogforsk.no; Institutt for naturforvaltning: tlf: 64 94 89 00, www.nlh.no/ina; redaktør: Bjørn R. LangerudUtarbeidet av Camilla Baumann, Skogforsk.  Produksjon: Svein Grønvold, Grønvolds Bildebyrå.  Trykk: Ås Trykk AS 2004.  Opplag 1000.Benn 1 millimeter,  kan brukessom kvalitetskriterium for gran-tømmer som skal brukes tilubehandlet, utvendig kledning.Vi har testet råteresistens ogfuktighetsutvikling ved ekspo-nering for vann i laboratorium.Råteresistens og fuktighetsut-vikling er egenskaper som kanendres over tid i trevirke somutsettes for ytre klimapåvirkning.Testene er derfor gjort på bådeferskt og akselerert væraldretmateriale. Siden de tekniskeegenskapene ofte er sterkereknyttet til trevirkets densitet enntil trevirkets årringbredde, har viogså gjennomført densitetmålinger.Nedbrytningstest med brun-råtesoppen Poria placenta.Dette er en norsk og europeisk prøvemetode for åbestemme den beskyttende effekten mot treødelegg-ende basidiomyceter (stilksporesopper).Foto: Gry AlfredsenUtvikling av fuktighet over tid i prøver av kledning avgran og furu. Margsiden var eksponert mot vann.Ut fra en samlet vurdering av resultatene fralaboratorietestene våre, kan vi si at effekten avsmale årringer er positiv når det gjelder åbegrense fuktopptaket i kledningsprøvene.Dette er en viktig faktor for å redusere risi-koen for råte i ubehandlet, utvendig kledning.For å kunne utnytte denne egenskapen måkledningen ha mulighet til å tørke etternedbørsperioder. Siden resultatene ikke vistesærlig effekt av årringbredde når det gjeldermotstand mot råtenedbrytning er det derforviktig at arkitektonisk utforming og konstruk-sjonsmessige detaljer baseres på at nedbørskal ledes effektivt bort fra trevirket.Det lave fuktopptaket i tettvokst gran burdekunne utnyttes i utvendig kledning. Etter vårvurdering har tettvokst gran størst potensialtil utvendig kledning der man velger å ikkeoverflatebehandle virket, eller bruker over-flatebehandlingssystemer som i liten gradbeskytter mot vann.Kontakt forfatterne:per-otto.flate@skogforsk.no oggry.alfredsen@skogforsk.no

Gran som ubehandlet utvendig kledning

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/2558468/1/Skogforsk-Glimt-2004-08.pdf

Gran som ubehandlet utvendig kledning

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage