Under Troms’ spredte grasarealer skjuler det seg store variasjoner i jordsmonnet. Alt fra myr til elvesletter har en gang blitt dyrket opp for å holde folk og dyr med mat. For første gang har vi nå en oversikt over utbredelsen av ulike jordegenskaper i Troms fylke.publishedVersio

Ulfeng, Hege

Norwegian

NIBIO Brage

VOL 4- NR. 12 - APRIL 2018Jordbruksarealene i Troms dekker bare 1,5 % av landarealet i fylket. Den gjennomsnittlige bruksstør-relsen i Troms er på ca. 250 daa. Arealene drives mer ekstensivt enn i de andre fylkene i Nord Norge. Det er likevel store variasjoner fra kommune til kommune. Det meste av jordbruksarealet i Troms benyttes til å produsere grovfôr til melkekyr og sau. Geiteholdet i fylket er dessuten størst i landet. Det har blitt utført en utvalgskartlegging i Troms. Den gir grunnlag for å estimere jordsmonnets egenskaper. Se forklaring i faktaboksen side 2.Jordkvalitet i TromsJordkvalitet er et av temaene som framkommer av utvalgskartleggingen. Dette temaet tar hensyn til jordsmonnets egenskaper og helling på arealet. Jord som gir stabile avlinger av lokaltilpassede vekster, kommer i klassen «svært god jordkvalitet». Funge-rende drenering og god agronomi er en forutsetning. Utvalgskartleggingen estimerer at 41 % av dyrka jord i Troms er i denne klassen. Slik jord er det spesielt viktig å holde i produksjon.Troms har mindre jord i klassen for «svært god jordkvalitet» enn landet som helhet. Det er estimert at 45 % av jorda i fylket kommer i klassen «god jord-kvalitet». Denne jorda har noen flere begrensninger og egner seg ikke for alle kulturvekster. Areal med god jordkvalitet, egner seg som regel svært godt for grasdyrking. Det er fire hovedårsaker til at ikke all dyrka jord i Troms kommer i klassen for svært god jordkvalitet: • 24 % av jorda er svært tørkeutsatt. 33  % er noe tørkeutsatt. • 17 % av jorda har organiske lag av ulik tykkelse.• 16 % av jorda har et høyt innhold av grus og stein. • 9 % av jorda har en jorddybde på mindre enn en meter.Jorda i TromsUnder Troms’ spredte grasarealer skjuler det seg store variasjoner i jordsmonnet. Alt fra myr til elvesletter har en gang blitt dyrket opp for å holde folk og dyr med mat. For første gang har vi nå en oversikt over utbredelsen av ulike jordegenskaper i Troms fylke.Eng i vakkert Tromslandskap. Foto: Elling Mjaavatten, NIBIONIBIO POPIngen andre fylker har hatt så stor nedgang i antall gårds-bruk og jordbruksareal som Troms. Avstanden mellom brukene er ofte stor. Foto: Eivind Solbakken, NIBIOnibio.noFagredaktør: Siri Svendgård-StokkeAnsvarlig redaktør: Hildegunn NorheimNIBIO POP 4(12)2018ISBN 978-82-17-02084-4ISSN  2464-1170 Rapporten ”Jordsmonntatistikk Troms” finner du her: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2428947Rapporten ”Jordsmonnstatistikk Norge” finnes her: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2484038FORFATTER(E):Hege Ulfeng1NIBIOOrganisk materiale. Høyt innhold av organisk materiale er en av de viktig-ste årsaken til nedklassifisering av jord i Troms. 68 % av jorda på dyrka mark er mineraljord med mindre enn 6 % organisk materiale. Resten av jorda er enten organisk jord eller har et høyt innhold av organisk ma-teriale. I rapporten Jordsmonnstatistikk Troms finnes estimerte tall for forekomst av myrjord.Organisk materiale gir jorda mange positive egenska-per. Når innholdet blir svært høyt, fører det likevel til utfordringer. Blant annet får jorda dårlig bæreevne og tørker sakte opp. Pakking av jord med høyt innhold av organisk materiale kan også føre til store utslipp av klimagasser. Disse tallene er nyttige i vurderingene rundt bruk av myrjord til matproduksjon og for beregninger av kli-magassutslipp fra jordbruksarealer.DreneringNedbørsmengdene varierer mye i fylket. Kystnære fjell-områder får fra 1000 til 1500 millimeter nedbør i året. I skjermede dalstrøk kan nedbøren være helt ned i 300 til 600 millimeter i året. Klimaendringene gjør at vi kan forvente mer nedbør i framtiden. Dette gjør drenering av jordbruksarealer enda viktigere enn før. I Troms har omtrent 40 % av jorda behov for drenerings-tiltak for å kunne gi tilfredsstillende avlinger. Over halv-parten av denne jorda har helling på under 6 %.Dårlig drenering fører til dårlig vekst og økte proble-mer med ugras og plantesykdommer. Våt jord har dårlig bæreevne og dette fører ofte til økt jordpakking. Dårlig drenering gir også økt avrenning og økte utslipp av klimagasser. Kunnskap om hvor mye areal som har behov for drenering gir et bedre grunnlag for å vurdere drene-ringsbehovene i fylket i framtiden.Jorddata fra utvalgskartleggingen gir informasjon om jordsmonnets egenskaper på fylkes-, region- eller landsnivå. Statistikken som er utarbeidet på grunnlag av denne kartlegginga gir informasjon om utbredel-sen av egenskaper ved jordsmonnet som har betyd-ning for jordbruket. Denne kunnskapen kan benyttes for en enda bedre forvaltning av jordressursene. HVA ER UTVALGSKARTLEGGING?Utvalgskartlegging er en metode for å estimere utbredelsen av jordsmonnets egenskaper. I Troms er kartleggingen utført på 0.9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 rutenett. Totalt er 57 flater i fylket kartlagt. Kartlagt areal er skalert opp til fyl-kets totale dyrka areal i Arealressurskartet AR5. Ut-bredelsen av jordsmonnets egenskaper er estimert ut i fra funnene på hver flate. Myrjord i Målselv. Myrjord er vanlig i hele Nord-Norge. Også mye dyrkbar jord i Nord-Norge er myr. Foto: Eivind SolbakkenDårlig drenert jord som har gått ut av drift. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO

Jorda i Troms

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/2496298/6/NIBIO%20POP%20Jorda%20i%20Troms.pdf

Jorda i Troms

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage