Bjørlykke, K. O.

Norwegian

NIBIO Brage

82 JORDSMONNPROFILER AV MYRJORD korn, kan rotvekstene taspå ompløiet voll, efterpå tas grønnfor med attlegg til eng. I siste tilfolle kan det bli torvet jord til engtilleggot ved at tillegget blir torvvelta (torvfåen). Det går meget godt an å undlate å plØ'ie efter at nepene er høstet, men bare harve våren efterpå, det blir både fin åker og god grønnforavling. Vi har ingen sammenlignende forsøk over dette enda, men det er tanken å ut- f Øre slike, Dyrking av rotvekster på andre myrtyper, f. eks. mosemyr, har vi liten forsøksrnessig erfaring for og blir derfor ikke nærmere om- talt. Jeg skal bare peke på at den må arbeides dypere, kalk, sand og gjødsel må bringes dypere i myren enn ved grønnror og eng- dyrking på samme myrslag, fordi at rotvekstene går i dybden med sine røtter. Og de vil som retterne av andre planter på mosemyr ikke gå dypere enn myrlaget er smuldr-et og blandet sammen med kulturmidlene. Kommer røttene ned til lag-et under, som ikke er berørt av kulturmidlene, slutter veksten op o·g røttene vil bre sig horisontalt. JORDSMONPROFILER AV MYRJORD. Av professor K. 0. BjØrlykke. (Fortsettelse fra hefte 2 og 3, 1933.) Til sammenligning med de i .rorrige hette nevnte to profiler fra Asmyren kan anfør-es et jordsmennprofil av en d yr k e t g r es s m y r ved S. Haug i As. Profilet viste i den tørrede protilprøve: øverst 10 cm. matjord, derunder kun en brunlig humusjord og derpå en mør- kere mere .humiftsert, torv rned trerester av konsistent som brenntorv. Dette undre ilag hv'i11t.e .på et tynt .sk,i,kt av rnvrmergel med f ersk- vannsskjell og derunder kom blåleire med saltvannsskjell. Myren ligger ca. 187 m. o. h. Under landets stigning i seriglacial .tid har der 1Ønst vært ferskvann; dette er da senere gjengrodd av en sumpvege- tasjon og derved er myren opstått. Nu er myren a vg1røf·tet og op- dyrket. Den kjemiske analyse av de .tre skikter: A matjorden, B den hurntnserte torvjord i 20-30 cm.s dyp og C blådeiren i 50-70 cm.s dyp, gav: A (0-20 cm.) B (20--30 cm.) C (50-70 cm.) Kvelstoff (N) 1.3·9 pct. 1.37 pct. 0.23 pct. Fosforsyre (P2Q;) 0.05 » 0.07 » 0.17 » Kali (K20) 0.0-6 » 0.04 » 026 » Ka.lk (CaO) 1.72 » 3.08 » 1.45 » Jermoksyd (F,e2.Q:1) 1.8'8 » 1.25 » 4.8•9 » Glødetap 42.-69 » 53.50 » 6.83 » Reaksjon (pH) 5.34 5.82 3.69· J6RfiSMONNPROFILER Av MYRJORD Deh:he myr viser sig meget· rik både på kvelstoff og kai:k, . men er forhold-svi:s fattig på 1fcisforsyre og kali; den danner dessuaktet visse- i.tg en god ktilturford. I et prorfi1 av dyrket myr på en sterkt formuldet phra.gfuit-est.orv med trerester .på nedre Sem 1 Asker hadde rnyrjørdert e.:rl dybde av 4'5 cm. og hvtlte på ,e11 sarutholdig leir. Den kjemiske analyse æv prøver av :trlu1djorde1h (Å) ,g,g den li·rtd-erhggehde leirjord m) gav: Fosforsyre (P2(h) Kali (K~O) l{;aJk ('Cal)) Jernøksyd (Fe.t:03) GlØ,detap Reaksj.on (pH) A W'----45 cm.I 0.09 pct. 0.08 » 2.72 >' 1.619 ))l 57:97 »' 5.9 B (4fr-10 cm.J 0.12 pct .. 0108 )) 0.57 » 4.3'6· :ii 9,_;g2 » 5.9 Også denne myrjord var kalkrik, da fjellgrunnen består av kælk- rik!e oversilurtske lag. Ved sterk avgrøftnfng og opdyrkning hadde man fåt,t en bra kulturjord. I snurstrøk ligger også Frogner småbruksskole ved ,Skien. TH dens jorder hører ;forut.en leirjorden på rlaten ved husene også ca. 60 mål myrjord i Børses:jØ{iia:len. Myren har tidJig1~me vært lyngbevokset og de øvre 50 cm. består av mosetorv: derunder kommer et mørkere mere humirtsert 'lag med stubber; den undre del av dette fag inne- holder blader av phragmitis commums; i over '1 rn.s dyp var -torven mindre fortorvet. Her blev tatt en profil til 80 cm.s dyp og prøver uttatt av de øvre skikter A, B og C. Disse blev analysert ved den kjemiske kontrollstasjon i Trondheim og analysene gav: Kvelstoff (N) Fosforsyre (P2Q5) Ka:li (K20) Kalk (OaO) J ernoksyd (Fez.Qa) GlØdetap Rea'ksj on (JjH) A (0-20 cm.) B (20-50 cm.) C (50-- 80 cm.) 1.09 pct, 0.67 pct. 0.88 pct. 0.1-0 » n.12 » 0.10 » o.14 » 0.13 » o.rn » 0.33 » 0:44 » 0.47 » 0.12·2 » 0.26 » 0.'30 » 91.00 » ,9~ .54 » 8:5.8'1 » 4.00 4.00 4.00 Analysene viser at denne torvjord var forholdsvis vel for synt av plantenæringsstotfer, og deler av denne myr var også tidligiere op- dyrket og omvandlet t11 aker og· frodige tåmoteivoller. ,P,å den dyrkede myr var doet øverste mosetorvlag 1fjerne,t ved flåhakking og brenning. Ut mot skle-ne er denne dyrkede torvjord helt formuldet og har antatt en sort farve og .g,rynet .struktur av omtrent et lignende utseende som den russtske svartjord. Den igår •til ert dyp av 40 cm., hvor mulden går over i en leirholdig jord. Av denne jord tok man prøver av muld- 84 · J6RbSMaNNPR6FILER AV MYRJORlJ Iorden (A) og av den uriderltggende leirholdige jor d (C) til analyse som gæv: kveisfof:f (N) Fo:Sforsy;re (P2Q5) kali (KiOJ kalk (CaO) J ernoksyd (.F'e20a) Glødetap Reaksjon (pH) A (0-40 cm.) 2.31 pct. a.42 » 0.119 >> 4.219 >J 3.31 » 516.76 » 5,9 d (40~50 cm.) o.os pct, 0110- » 0.13 >> 0.31 »· '2.15 )) l.198 » 5.8 , iler har man et eksempel på en f ørsteklasses muldjord som er opstått ved formulding av torvjord, riktignok beliggende i et. kalkrikt stlurområde og i liten heide over havet. Børsesjøen, som skal senkes, lig:g.e,r kun 16 in. o. h. Et annet eksempel på en fruktbar dyrket humusjord i en kalkrik sllurtrakt kan nevnes fra Valle småbrukssko.Ze ved Lena st. på Toten. Et profil er her ta.t1t i en forsenkning mellem morenerygger, nordligst på eiendommen, syd for ungdomslokalet. Profilet viste øverst :til 2-5 ø. 30 cm.s dyp en smuldrende muldjord, derunder en mere kompakt muldrik torvjord og i 50..._60 cm.s dyp ren torvjord med brede blader av phragmites cornmunis, sannsynligvis opstått ved gjengroning av en sump. Den kjemiske analyse gav f ølgende resultat: A (0-2.5 cm.) B (30-50 cm.) C (50-60 cm.) Kvelstoff (N) 1.42 pct. 2.68 pct. 2.43 pct. Fosforsyre (PzO:.) 0.22 >> 0.23 >> 0.17 » Kali (K~o) 0.03 » 0.012 » ,0.04 ))' Kalk (CaO) 3.34 » 7.8 13 » 8.30 » J,eirnoksyd (,F,e2Q3) 4.20 » 0.'98 >> 0.95 » Glødetap 3,9.70 » 21.84 » (aske) 1'7.50 » (aske) Reaksjon 6.4 6.2 6.2 1Dett-e profil viser stor rikdom på plantenærmgsstorter undta:tt kali; særlig er kalkinnholdet usedvanlig stort. Et analysert profil av dyrket myrjord foreligger også fra Koll- haugen på LØddesøl, i Øyestad ved Arendal, men her er man på et grunndjellsornråde. Myrjorden hadde en dybde av 1 m. og hvilte på leir. Den øvre del av profilet tH 25 cm,s dyp bestod av muldjord (A), derunder 'kommer torvjord, hvorav der blev tatt prøver i 25_;_4Q cm.s dyp (B1) og i 40---100 crn.s ryp (IBd, samt prøver av den under- Iiggende leir i W0--'120 crn,s dyp (C). Analysene er ut-ført ved den landbruks.kjemiske konbrollstasjon i Trondheim. JORDSMONNJ::>ROFILER AV MYRJORD 85 A <0-25 ·B1 (25-40 B2 (40-100 C· 000-120 cm.) cm.) cm.) cm.) : · Kvelstoff (N) 2.10 pct. 1.49 pct. 1.8-6 pct. 0.01 pct. Fosforsyre (P2Q.) 0.38 » 0.22 >>' 0.20 »· 0.14 » Kali (K:-0) 0.04 >> 0.003 » 0.11 » 0.291 » Kalk (CaO) 1.28 » 0.'87 » 1.2,61 » · ·0.27 » Jernoksyd (Fe~03) 1.22 » 11.Ql  » 0.86 » 2.915 » Glødetap 77.17 » ,92"31 » '913,85 » 0.80 )) Reaksjon (pH) 5.0 4.4 4.3 5.4 Her er også myrjorden (hvis aske ved analysen er opsluttet med kone. HGl) og særlig matjorden rik på kvelstoff, fasforsyre og kalk, men fattig på kali ; særlig er plogbunnlaget meget fartti,g på dette p Iantenærtngsstoff. En udyrket sort muldjord på Leddeselmyra 1 flat beliggenhet ca. 150 m. øst for Nidelven, ca. 45 m. o. h. inneholdt i det øvre [ordsklkt, 0-.;20 cm.: 0.75 pct. N, 0.04 pet. P20., 0.01 pot. K~O, 0.18 pct, CaO, 0.62 pct, Fe20a, glødetap 28.7'6 pct., reaksjon (pH) 4.5. ne lavere sktkter var steræt sandblandet og gikk over i en grå sand. Av glødetap og kvelstofdinnhold fremgår at også det øvre jordlag var noget forurenset av slamavsetninger fra Nidelvens oversvømmelser. Fra Vestlandet kan nevnes et analysert. .profil av dyrket torvjord. på Stend landbruksskole (Lille redskapsmyr): Resultatet av den kje- miske analyse av asken var: Fosforsyre (P:tQ.,) Kali (K2Q.) Kalk (CaO) Glødetap Reaksjon (pH) A (0-20 cm.) B (20-40 em.) 0.21 pct. O.o:7 pct. 0.08 » 0.03 » 0.'96 » 0.55 » 59.31 » 94.26 » 4.9 4.1 c ( 40-70 cm.) 0.13 pct. 0.0'3 » 0.28 » 82.28 » 4.1 På Mo landbruksskole er tatt et profil av nydyrket sptuumum- torv i en grø·ft i <<8-tormyra». En del av myrflaten var anvendt tfi kulturhei-te, en del tilsådd og en <lei gJØd.s.let med kalkslagge og Odda- saloeter. Der blev ,tatt prøver til analyse både av overflatelaget (A) og .i 20---50 cm.s dyp (B). Analysene gav: Kvelstoff (N) Fosforsyre <P~o") Kalii. (K20) Kalk (CaO) Jernoksyd (Fe20a) GlØdetap Reaksjon A (0-20 cm.) 0.77 pct. 0.21 » 0.10 » 1.11 » 1.02 » 84.4 » 5.2 B (20-50 cm.) 0.98 pct. 0.07 » 0.06 >> 0.38 » 0.11 » 98.01 » 4.6 86 JORDSMONNPROFILER AV MYRJORD Overflatelaget er vel i nogen grad påvirket av gjØd.slingen og den bogyndende formuldnmg, mens B-laget representerer den uforandrede mosetorv. I Møre fylke er torvmyrene på øene og i de ytre deler av fylket godt formuldet, på en vis døde, oft.e eroderte og Iyngklædte, I de indre distrikter synes myrdannelsen å foregå også i nutiden, myrene er levende og det øvre jordlag lite rormulder, Som eksempel kan an- •føre.s et profil av en udyrket torvjord fra Fjørtoft (ved ungdoms- lokalet). Det øvre [ordlag til 20 cm.s dyp bestod av en mindre formuldet torvjord av brunlig -til sort farve, derunder kom, en sterkere formuldet torv av sort farve; dette fag hvilte 'i 40 cm.s dyp på en sterkt sand- blandet gytj.e av lysebrun farve. Den kjemiske analyse utført ved den landbrukskjemiske ·kontronstasjon i Bergen, gav: A (0-20 cm.) B (20--40 cm.) C (40-60 cm.) Kvelstoff (N) 1.61 pct. 2.28 pct. 0.31 pct. Fosforsyre (P20,) 0.16 » 0.24 » 0.08 » Kali {K20) 0.08 » 0.05 » 0.08 » Kalk (CaO) 0.25 » 0.19 » 0.35 » Jernoksyd (Fe20a) 0.98 » 1.8"6 >) 0.87 » Aske 21.70 » 12.17 >> 7·9.05 » Reaksjon (pH) 4.82 4.1'6 4.79 Disse analyser tyder på et bra innhold av plantenæringsstoffer i de øvre jordlag. Et annet profil av nydyrket torvjord fra Skaret i Hustad (Hydro- teigen myr) adskiller sig ikke meget fra foregående. Det øvre jord- lag til 25 cm.s dyp bestod av nydyrket torvjord, derunder kom en godt formuldet brenntorv, som i 55 cm.s dyp hvilte på en brun grov sand. Analysen gav: Kvelstoff CN) Fosforsyre (PzQ5) Kali (K:O) Kalk (OaO) Glødet.ap (aske) Rea·ksjon (pH) A (0-25 cm.) B (25-50 øm.) C (60~70 cm.) 2.02 pct. 1.86 pct. 0.04 pct. 0.20 » 0.09 » 0.·06 » 0.08 » 0.04 » 0.03 » 0.16 >> 0.16 » 0,1-0 » 18.49 » 8.53 » 1.80 >> 4.0 4.0 4.3 Ved Furland i Vestnes er det øvre jordlag av den udyrkede jord lite tormu'ldet og således fattigere på kvelstoff og andre plante- næringsstoffer. To analyserte prøver av det øvre jordlag til 20 cm . .s dyp fra Kuilet (K) og Lidarende (L) gjengis her; JORDSMONNPROFILER AV MYRJORD 87 Kvel.stoff (N) Fosforsyre (Pc,Q;;) Kali (K210) K1alk ( cao: Jernoksyd ('F'e2Oa) Glødetap Reaiksjon (pH) K (0----20 cm.) 0.5,6 pct. 0.02 » 0.10 » 0.10 » 0"53, » 28.70 >> 4.'80 L (0---,;15 cm.) 0.22 pct. 0.03 » 0.06' » 0.10 » 2.19 » 14.00 » 4.03 Undergrunnsjorden var på be.g,g,e ist-eder sandrikt morenegrus. Den naturlige vegetasjon bestod mest av røsslyng, krekling, bjerk og furu. Fra Mæresmyren i Sparbu foreligger noen analyser både av det øvre 1,ag itil :20 em.s dyp og fra 50-...,60 cm . .s dyp i Holmsens: «Våre myrers plantedekke og torvarter» s. 8'3, meddelt av prof. Lende-Njaa i 1921, men de fleste foreliggende kjemiske analyser av muld- og torv- arter referer-er sig Ikke til bestemte nivåer i myren eller til bestemte profiler, og av den grunn taper de en del av sin betydning :til belys- ning av myrenes skikkethet ifor opdyrknmg. Det var forresten ikke min hensikt i denne opsats å foreta en bearbeidelse av det foreliggende materiale angående torvsortenes kjemiske innhold, men kun å peke på profilstudiets betydning for de forskjellige formål og samtidig meddele resultatene av en del av de profilanalyser som jeg selv har laitt ut:føre av muld- og torvarter. Disse mangler riktignok den ønskelige botaniske granskntng. men for jordsmennstudiet har de dog en viss betydning. Det er ennu meget ·å gjøre på myrgranskningens område i vårt land både tra .geologisk, botanisk og kjemisk synspunkt. Geologisk kreves en nøtaktig kartlegnmg og beskrivelse av våre myrer, deres dannelse og særpreg i de forskjellige landsd eler efter ,f [ellgrunnens beskaffenhet og 1klimaie1:-s Innflydelse. Botanisk ved studiet av myrenes dannelsesmateriale og myrvegetasjonens vekslinger under de forløpne tidpertoder og kjemisk for granskningen av de torskjelllge torvsorter i myrene slik som· de foreligger i sin nuværende ,form i .sitørre eller mindre grad påvirket av den tortorvnings- ell-er formuldningsprose.ss som de har undergått. Det er først ved et sådant studium a~ man tår 'fullt kjennskarp til det materiale som foreligger i myrene, og ved hjelp av denne kunn- skap lære å anvende det på beste vis såvel i videnskapelig som i praktisk retning. 

Jordsmonprofiler av myrjord

JORDSMONNPROFILER AV MYRJORD 71 mumsraktor, og en hØining av denne ved å slippe mere Iys og varme til vil da være den første betingelse for muligheten av en bonitets- forbedring. Her vil sterke hugster, dels alene, dels i forbindelse med grøfting (hvor det virkelig er grøftbart vann) være de- virksomste midler. Man vil ofte .se at en forsumping efter alt å dømme har antatt en mere ondartet karakter hvor degenert granskog er trengt inn på I'urulende. Mens furuen her så lenge den var enerådende formådde å holde forsumpingen stangen på grunn av sin relativt raske vekst, vil den uveksteriige granskog ikke lengere klare dette. De- mere tette og skyggegivende grankroner vil også i høiere grad enn furuen nedsette jordens temperatur" Er det under slike forhold til.strekkelig furu Jgjen, bør granen hugges helt ut og furuen gjensettes i frøtrestilling. Men grøfting kan også her i forbindelse med hugst-en bli nødvendig. Som man vil forstå er planleggingen av grøftefelter til skog- produksjon et meget krevende arbeide. Da man ved slike arbeider utelukkende må bygge på myrens naturlige tilstand, må vi ha et inngående kjennskap til dens reaksjonsmuligheter. Man kan ikke her som ved dyrking påvirke de fysiske egenskaper ved jordbear- beiding, næringsinnholdet ved gjødsling eller plantebestanden ved planting eller såing. Da blir arbeidet straks for dyrt. Vi kan heller ikke gi enkle skjematiske regler for planleggingen av arbeidet eller valget av f.elt. Her må alle de Iorskjellige faktorer veies mot hin- annen, først da kan man gjøre sig op en begrunnet mening. Derfor må man hånd i hånd med bevilgningen til bidrag ikke glemme ut- dannelsen av habile grøttestdkkere. JORDSMONPROFILER AV MYRJORD. Av professor K. 0. _ BjØrlykke. DET er en kjent sak at myrene består av forskjellige lag eller skikter med forskjellige egenskaper, alt efter d:e planterester de er opstått av eller efter den grad av tortorving eller formulding som de har undergått. Når man ved systernatlske undersøkelser vil ha rede på lagenes tykkelse og rekkefølge, anvender man profiler. Disse kan være av rorskjellige slags efter det formål man har i sikte. Almtndeltgst er de geologiske profiler, som forteller oss om lag-enes oprinnelse eller darmelsesmåte og den rekkefølge de viser. Derefter kan man dra slutninger om myrenes dannelse og de klimatiske forhold i den tid de forskjellige lag blev avsatt. De forteller oss også om floraens inn- 72 JORDSMONNPROFILER AV MYRJORD vandring og den veksling i plantesamfund som har foregått under kvartærtiden. Det var ved profilstudier av de danske torvmyrer at Japetus Steenstrup omkring midten av forrige århundre kunde påvise den danske floras innvandring i fire forskjellige perioder. Lavest i my- rene fant han rester av osp og bjerk (ospeperroden) , derover kom furu og ek (furu- og ekeperloden) og øverst svartor og bøk (bØ~e- perioden). Lignende undersøkelser blev foretatt i vårt land i 70- og -80-årene av professor Axel Blytt og førte til hans «theori om inn- vandringen av Norges flora under vekslende regnfulle og tørre tider» (iN. Mag. for Naturv. XXI. 1876). Disse grunnleggende systematiske undersøkelser av torvmyrene er hos oss senere fortsatt av professor Jens Holmboe, som i 1,90,3 skrev sin bok om <<Planterester i norske torvmyrer», og av statsgeolog Gunnar Holmsen; .som i 19,2'2 og 19Q.3 utgav to bety<lning.sf ulle arbeider om «Torvmyrenes lagdeling i det sydlige Norges lavlands og om <<Vore myrers plantedekke og torv- arter» (N. G. U. Skri,fter. Nr. 90 og 99). · I den .senere tid er det også blitt almindelig å foreta punkt- profiler i myrene, hvorved man uttar mindre prøver fra adskilte punkter nedover i myrene til mikroskopisk undersøkelse av prøvenes innhold av pollenkorn av de forskjellige tresorter. Derved kan man få oplysning om trærnes innvandring og utbredelse på den tid ved- kommende lag i myren blev avsatt, selv om vedkommende trær ikke vokset på selve myren, da pollenkorn kan føres av vinden utover myren fra tilgrensende strøk. Også når det gjelder torvmyrenes tekniske utnyttelse må denne baseres på kartlegging og profilstudier. Foregangsmannen på dette område hos oss var agronom G. E. Stangeland, som for Norges geo- logiske undersøkelser i en årrekke, fra 18'91 til 1904, foretok under- søkelser og beskrivelser, <<Om torvmyrer i Norge, I, II og III». I de senere år er dette arbeide særlig blitt optatt og fortsatt av TrØnde- lagens Myrselskap for Trondheim.sfylk:en-es vedkommende. Et tredje felt på myrforskning-ens område er hittil ikke kommet til sin fulle rett. Det er granskingen av torvmyrenes verd og betyd- ning som dyrkingsjord eller undersøkelsen av myrenes jordsm.onn. Med jordsmonn menes som bekjent den øverste forvitrede og om- vandlede del av de løse jordlag. Hos fastmarken eller mineraljorden er det en forholdsvis lett sak å påvise den store forskjell deter melr- lem de øvre forvitrede utlutede lag (jordsmonnet) og den uforvitrede undergrunnsjord, som er den oprmnellge geologiske dannelse. Det skjer ved jordprofiler eller jordsmannprofiler som strekker sig fra jordoverflaten nedover mot undergrunnsjorden i 50 a 100 crn.s dyp og ledsagende analyser av de øvre skikter: (A) humuslaget og det underliggende utlutede og avblekede lag, (B) det på jernforbindelser anrikede brune skikt og (C) den normalfarvede Ilte eller ikke for- vitrede undergrunnsiord. JORDSMONNPROFILER AV MYRJORD 73 Hos hurnusjorden eller myrjorden er dette proftlstudium av jordsmonnet betydelig vanskeligere, mest av den grunn at myr- dannelsen på mange steder i vårt land pågår' den dag i dag, således at profildannelsen i det øvre 'jordlag må betegnes som umoden. Ved kjemiske analyser av disse lag får man da bare resultatet av plante- restenes kjemiske innhold, men ikke nogen av de forandringer som forvrtring og utluting ,har bevrrket i en lengere tidsperiode. Der finnes dog også hos oss på mange steder myrer hvis vekst i nutiden u ophørt og hvis øvre jordlag er sterkt formuldet og viser ert mere modent profil. Vi skal her Innskrenke oss til å referere en del eksempler på analyserte jordsmonnprofiler av myrjord fra forskjellige deler av vårt land - tkke som fullstendig utredning av dette spørsmål, men kun som en begynnelse til et studium som kan få adsk'illlg betydning i. fremtiden, når det gjelder bedømmelse av myrers skikkethet til opdyrking, d. v. s. deres agronomiske verdi. Den mest plantenæringsfattige av våre torvsorter er vel sphag- numtorven eller kmtmosetoruen: Av denne foreligger allerede to off entliggjorte jordsmonnprofiler fra Asmyrens midtre del (se «Jor- den i ÅS>>, s. ,58'--- 159). Asmyren ligger 915,7 m. o. h. og består vesentlig av kvitrnosetorv. !Den blev avgrørtet ved store åpne grøfter i siste del av forrige århundre, og i begynnelsen av dette århundre blev en del av den gruskjørt med et grus- og leirholdig morenematerlale fra sydvestsiden av myren: dette felt har senere vært gjødslet og dyrket. Det ene profil blev tatt i 19·27 på den udyrkede del av myren, og prøvene blev analysert ved den landbrukskjemiske kontrollsta- sjon i Trondheim. Profilet viste øverst antydning til et humifisert skikt av ca. '5 cm.s tykkelse, opstått efter myrens avgrettlng og inn- vandringen av lyngvekster (A). Derunder kom en lys brunlig mose- torv med tynne Lag og strip-er av ertophorum-torv (strytorv) (B). Analysen gav f ølgende resultat: A (0-5 cm.) B (5-50 cm.) KveLstof.f (N) . . . . . . . 1,31 °/o 0.691 °/o Fosi:orsyre (P20a) . . . . 0,17 » 0,.09. » } Av Kall (K30) . . . . . . . . . . 0 ,06 » 0 ,04 » asken Kalk (GaJO) . . . . . . . . . o,4'6 >> o,rn » Jernoksyd . (Fe2Q3) . . ·0,212 » 0,23 » Glødetap . . . . . . . . . . . . '916,'5 >> 98,7 >> Reaksion (pH) . . . . . . 4,1 » 4,0- » Et annet profil blev samtidig tatt på den gruskjørte og dyrkede del av Asmyren i nærheten av foregående profil. nenne del av my- ren har vært drevet som kulturjord i ca. 30 år. Profilet viste øverst et ca. 15 cm .. tykt humusholdig matjordlag (A), derunder en brunlig litt humifisert mosetorv, som i ca. '26 cm.s dyp gikk over i den rene mosetorv med partier av strytorv (B). 74 LITTERATUR A (0-15 cm.) Kvelstoff (N) Fosforsyre (P~Q;;) . Kau (K20) . Kalk (CaO) . Jernoksyd (1Fe:JO:i) . Glødetap . Reaksjon (pH) . 1,09 0/o 0,30 » 0,10 » 4,34 » 1,31 » ·6'7,5 » ·6,4 » B 05-50 cm.) 0,:53 0/o 0,09 » 0,0·3 >> 1,11 » 0,17 >> 97,2 » 4,5 » } Av asken Av analysene ser man at mosetorven i ·undergrunnsjorden er fat- tig på mineralske plantenæringsstoffer med kun 0,09 0/o fosforsyre og 0,03 til 0,04 0/o kali, og av kalk inneholder den kun 0,18 0/o. Ved formuldingsprosessen av det øverste jordlag hos <len udyrkede og ved kultiveringen av den dyrkede parsell har både plantenæringsinnhol- det og matjordens reaksjon steget og vis-er sig til og med hos den kultiverte parsell rdk både på kvelstoff, fosforsyre og kalk. (Fiorts.) LITTERATUR. Kioinen, Erkki: Untersuchungen iiber den Gehalt an Pflanzen- nåhrstorren in Moorpflanzen und an ihren Standarten. Acta Agralia Fennica 27. Helsinki 1933. (Finsk med tysk samrnendrag.) Undersøkelsen omfatter såvel forskjellige myrplanters som myr- jord-arters kjemiske sammensetning, og 1 forbindelse hermed gis en oversikt over de faktorer som forårsaker variasjoner i sammenset- ningen av myrenes veg-etasjen. Myrp,lantenes innhold av aske, kalk, fosforsyre og kvelstoff': Aske- og fosforsyreinnholdet var i almindelighet større i eutrophiskø arter enn i oligotrophiske, derimot kunde ikke påvises en slik regelmessig- het for kalkinnholdets vedkommende. Myrplantenes kvelstoff'inn- hold viste sig å variere nokså meget, spesielt kan fremheves at Am- blystegrumarter inneholdt betydelig mere kvelstoff enn Spha,gnum- arter, og li:keså at bladreke arter var mere kvelstotfholdige enn blad- fattige. De undersøkte torvjorder er klassifisert slik: 1. Sphagnum torv. 2. Cyperaceæ - Sphagnumtorv. 3. Sphagnum - Cyperaceætorv. 4. Eutroph Sphagnum - Cyperaceætorv (inneholder rester av næringsrike sphagnumarter) . 15. Cyperaceætorv. 6. Amblystegium - Cyperaceætorv. I torvprøvene er bestemt pH-verdi, totalinnholdet av aske, kalk, rosrorsyre, kvelstoff og kullstoff, dessuten innholdet av lett cpløselig kvelstoff (oplesnirigsmlddel 1 0/o K 2 S O 4-oplØsning), fosforsyre og 