I denne artikkelen undersøker Heiret og Bokn hva som fører til at arbeid oppleves som meningsfullt. Dessuten reises spørsmålet om vi i dag står overfor et tidsskille i arbeidslivshistorien ved at ââ¬Âdet moderne kunnskapsarbeidetââ¬Â gir andre opplevelser av mening som må studeres med andre begreper enn ââ¬Âdet tradisjonelle industriarbeidetââ¬Â. Forfatterne analyserer hvordan ulike meningsdimensjoner ved arbeidsbegrepet er blitt brukt og forstått i sentrale norske arbeidslivspolitiske debatter og i utvalgte sosiologiske og arbeidslivshistoriske studier. For å gjøre dette skiller de mellom en ââ¬Âverdiskapningsdimensjonââ¬Â, en ââ¬Âsosial dimensjonââ¬Â og en ââ¬Âselvrealiseringsdimensjonââ¬Â. Gjennom en argumentasjons- og begrepsanalyse av debattene som førte til en lov- og avtalefesting av ââ¬Âet inkluderende arbeidslivââ¬Â på 2000-tallet, finner forfatterne at det har skjedd et skifte mot en mer ensidig vektlegging av verdiskapning. Forfatterne drøfter så hvilke meningsdimensjoner som utvalgte sosiologiske studier tillegger ââ¬Âdet moderne kunnskapsarbeidetââ¬Â og finner at sosiologene nyanserer og utfordrer den politiske forståelsen av ââ¬Âdet nye arbeidslivetââ¬Â som arena for sosiale felleskap og selvrealisering. Gjennom analysen av arbeidslivshistoriske studier viser forfatterne at et skarpt skille mellom ââ¬Âmoderneââ¬Â og ââ¬Âtradisjoneltââ¬Â arbeidsliv kan føre til at relevante forståelser av både ââ¬Âdet gamleââ¬Â og ââ¬Âdet nyeââ¬Â arbeidet blir oversett
