Sangen «Sympathy for the Devil», skrevet av Mick Jagger i 1968, spiller en viktig rolle i rockens kanon. Den markerte at djevelen nå for alvor hadde gjort sin inntreden i rocken og i 60-tallets ungdomskultur. Ifølge Jagger var sangen inspirert av hans lesning av Charles Baudelaire, og ifølge Jaggers kjæreste, Marianne Faithfull, var den influert av Mikhail Bulgakovs roman Mesteren og Margarita. Verkene til Charles Baudelaire og Mesteren og Margarita utgjør derfor den litterære konteksten når jeg hører Jagger framføre sin tekst. Noe som er felles for Baudelaire og Bulgakov er at begge utforsket ondskapens problem. På hvilke måter reflekterer «Sympathy for the Devil» innflytelsen fra Baudelaire og Bulgakov? Hva sier teksten om ondskapens opprinnelse? Og hva er identiteten til tekstens jeg-person
