Boken er gitt ut for å feire Asbjørnsens 200-års jubileum i 2012. Den er en samlig kortere og lengre tekster (med omfang fra ni til førti sider) som i hovedsak er ment å belyse Asbjørnsens varierte yrkesutfoldelse, betraktet fra de ulike fagfeltene han var virksom i

Kjus, Audun

Norwegian

Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)

Erik Henning Edvardsen (red.) 2012. En dør til Asbjørnsen og hans verden,Asbjørnsen selskapet / NorskFolkeminnelag / Aschehoug. 208 sider.Anmeldt av Audun KjusBoken er gitt ut for å feire Asbjørnsens200-års jubileum i 2012. Den er en samligkortere og lengre tekster (med omfang frani til førti sider) som i hovedsak er ment åbelyse Asbjørnsens varierte yrkesutfoldelse,betraktet fra de ulike fagfeltene han varvirksom i. Asbjørnsen var på mange måter etmoderne menneske. Heller enn å følge noeoverordnet kall, fulgte han interessene sine.Med tiden ga dette ham et gjennombruddsom skribent og forfatter. Han var også nærved å få et gjennombrudd som naturfors -ker. Fremsynthet og pågangsmot sikretham i stedet en stilling i skogvesenet. Ofte,som i den såkalte grøtstriden, kan det se utsom Asbjørnsen går inn for synspunkter,kanskje ikke først og fremst fra en indreoverbevisning, men fordi han ser possisjo-ner det er mulig for ham å innta. I tillegg tilfolkelivsskildringer og gjendiktning avfolkelig fortellerkunst, dyphavszoologi ogbotanikk var Asbjørnsen en dyrker av venn-skap og av god mat. Knut Liestøl harbemerket at folkeeventyrene og huldre -eventyrene til Asbjørnsen bærer seg så godtfordi de har i seg noe av Asbjørnsens egenletthet og livsglede.Jeg må vel straks innrømme at jeg sitteri glasshus når jeg skal anmelde denne anto-logien. Jeg deler arbeidsgiver med redaktø-ren. I tillegg har jeg selv vært med på å gi uten tilsvarende jubileumsantologi for P.A.Munch, en av Asbjørnsens samtidige. Menjeg biter meg merke i hva Asbjørnsenforventet av en anmeldelse. Dette står å lesei brevvekslingen mellom ham og JørgenMoe i 1838, der de diskuterer AndreasFayes anmeldelse av deres første publisertefolkeeventyr i utgivelsen NOR, en billedbokfor den norske ungdom. Asbjørnsen frykterat Faye kan ha skadet eventyrprosjektet vedå skamrose boken. Han ønsker seg enanmelder som både er i stand til å fremhevedet gode og påvise det mindre gode. Enudelt positiv anmeldelse kan virke litetroverdig. Etter denne oppfordringen frabokens hovedperson skal jeg raskt komme igang med kritikken.De fleste av tekstene i antologien villehatt godt av en ekstra gjennomgang hos enstreng redaktør. Noen av bidragene har velomstendelige innledninger, som ville værtnødvendige hvis den enkelte teksten skullebære seg alene, men som i en antologivirker trettende og overflødige. Bakgrunns -stoff som er felles for bidragene burde, såvidt mulig, overlates til forordet eller til detkapittelet der stoffet hører mest hjemme. I en antologi som denne vil tekstenerimeligvis være skrevet i ulike stiler. Da erdet desto viktigere at den enkelte tekstenhenger sammen. I det ellers gode bidragettil Nils Christian Stenseth og Thore Liehakker det kraftig når teksten går fra åfortelle om Asbjørnsens rolle i den euro-peiske resepsjonen av Darwins utviklings-lære, til å argumentere for at dagens skole-barn burde få mer undervisning om utvik-lingslæren. Jeg vil ikke si at den siste delenburde vært utelatt, men den burde vært57BokmeldingBokmeldingerTfK 1-2013 ombrukket_TfK materie  20.06.13  12:26  Side 57jobbet bedre inn i tekstens helhet, ikkeminst med hensyn til språkføringen. Etliknende tekstbrudd finner vi i ErikEdvardsens gjennomgang av Asbjørnsensarbeid med å gjenfortelle eventyr. Denførste delen av teksten følger Asbjørnsenslivsløp og forfatterskap kronologisk. Denandre delen av teksten er et studium avhvordan Asbjørnsen skrev sammen forskjel-lige nedtegnelser til enkelte av eventyrtek-stene han publiserte. Den siste biten burdevært jobbet bedre inn i helheten.To av tekstene i samlingen (de sombehandler Asbjørnsens kokebok og utgi-velsen hans om kaffe) er så knappe at defremstår mer som skisser til artikler ennsom ferdige tekster. Alt dette vil jeg i grunnen si er skjønn-hetsflekker på en ellers interessant ogvellykket antologi. Jeg har lest litt omAsbjørnsen fra før, men i denne bokenlærte jeg nye ting. Nils Voje Johansensartikkel om farens innsats som tilvirker avvitenskapelige instrumenter har biografiskbetydning, og klargjør noe av bakgrunnenfor Asbjørnsens ambisjoner om å bli natur-forsker. I bidraget til Stenseth og Lie får vise både dyphavsforskningen til Asbjørnsenog lesningen hans av Darwin i en interna-sjonal forskningshistorisk sammenheng. Ibidraget til Bjørn Bækkelund får vi kjenn-skap til viktige momenter i Asbjørnsens synpå fornuftig skogpleie, for eksempel får vihøre om hvordan han mente barkebilleepi-demier burde forebygges.Jeg er likevel ikke helt ferdig medkritikken. Olav Solberg har levert en tekstmed tittelen Asbjørnsens huldreeventyr. Hanfinner det nødvendig å åpne teksten mednoen skarpe nedvurderinger av KnutLiestøls analyser av Asbjørnsen. Først får vivite at Liestøls behandling av huldreeventy-renes kvaliteter kommer til kort fordiLiestøl ikke vurderer tekstene som litteratur.Dernest får vi vite at Liestøl ikke tilkjennerAsbjørnsen kunstnerisk originalitet. Beggedeler er løse påstander basert på sitater tattut av sammenheng. En hver som leserbiografien til Liestøl, som uten tvil er detgrundigste og mest gjennomtenkte som erskrevet om Asbjørnsen, vil finne rikeligmed både analyser av huldreeventyrene somlitteratur og anerkjennelse av Asbjørnsensoriginale dikterevner. Men hos Solberg erdet altså slik at Liestøls lesninger må gjøresmindre og fattigere for at Solberg selv skalkunne fremstå som en bedre og riktigerefortolker av Asbjørnsen. Det Solberg velgerå fokusere på i fortsettelsen er Asbjørnsensrammefortellinger. Lesningene hans er skje-matiske og ikke spesielt produktive.Rammefortellingene ble også undersøkt avLiestøl, som pekte på de samme etisketankekorsene som Solberg merker seg:hvordan Asbjørnsen ofte karikerer fortel-lerne sine og behandler dem nedlatende.Men Liestøl gir samtidig innblikk både iAsbjørnsens kreative prosess og i hvordanrammefortellingene virket på leserne iforfatterens samtid.Nå har jeg vært streng så lenge at detkjennes som jeg kanskje mener dette er endårlig bok. Det mener jeg ikke. Jeg fårgjenta at jeg lærte mye av den. Mitt råd tilleseren må imidlertid være at hvis du barevil lese én bok om Asbjørnsen, da bør dusatse på Liestøls biografi fra 1947. Det er enbok til å bli klok av. Hvis du vil spandere påmannen to bøker (og det syns jeg du godtkan gjøre) da anbefaler jeg Edvardsensantologi fra 200-årsjubileet.58 Audun KjusTfK 1-2013 ombrukket_TfK materie  20.06.13  12:26  Side 58

Erik Henning Edvardsen (red.) 2012.  En dør til Asbjørnsen og hans verden

http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/638/633

Erik Henning Edvardsen (red.) 2012. En dør til Asbjørnsen og hans verden

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)