Aagot Noss har kommi med ny bok om folkedrakttradisjonane våre, denne gongen frå Jølster i Sunnfjord. Boka er bygd opp på same viset som fleire av dei tidlegare bøÂ­kene hennar, til dømes âKlesskikk i Tinn i Telemark. Frå tinndølklede til tinnbunadâ, og det er også fellestrekk med âFrå tradisjonell klesskikk til bunad i Vest-Telemarkâ. I alle desse bøkene skildrar ho den lokale kvinneklesskikken plagg for plagg

Haugen, Bjørn Sverre Hol

Norwegian

Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)

Noss, Aagot, 2005: Jølster og den gamle kles-skikken, Novus forlag, Instituttet for sam-menlignende kulturforskning Oslo205 sider, illustrertBokmeldar: Bjørn Sverre Hol HaugenAagot Noss har kommi med ny bok omfolkedrakttradisjonane våre, denne gongenfrå Jølster i Sunnfjord. Boka er bygd opp påsame viset som fleire av dei tidlegare bø-kene hennar, til dømes ”Klesskikk i Tinn iTelemark. Frå tinndølklede til tinnbunad”,og det er også fellestrekk med ”Frå tradi-sjonell klesskikk til bunad i Vest-Telemark”.I alle desse bøkene skildrar ho den lokalekvinneklesskikken plagg for plagg.Hovudkjelde for boka er feltarbeid somAagot Noss sjølv utførte i Jølster i 1963 og1973. I tillegg stør ho seg på draktregistre-ringane som Bunad- og folkedraktrådet hargjort, og ho har også gått gjennom deiplagga frå Jølster som er i museumseige.Alle desse draktplagga og dei munnlegekjeldene hennar kombinerer ho med skifte-materiale, kunstnarbilete og fotografi.Denne kombinerande kjeldebruken er eitvaremerke for forskaren Aagot Noss, og giross svært grundige oversyn over draktskik-ken i område etter område der ho harutført feltarbeid gjennom si mangeårigegjerning ved Norsk Folkemuseum. Slikenærstudium av kulturhistoriske emne ersjeldsynte i dag. Så er det enda viktigare atforskarar som Aagot Noss får publisertmaterialet sitt i bokform.Boka er rikt illustrert med foto frå eigefeltarbeid, foto av gamle draktdelar oggamle portrettfotografi. Både bileta frå felt-arbeida og gjenstandsfotografia er fyrst ogfremst dokumentariske. Difor må ein somlesar også ha fokus på informasjonsverdienframfor estetikken. Boka er elles lik i formog uttrykk som tidlegare bøker av same for-fattar, slik at ein også utsjånadsmessig fårkjensle av samanheng frå bok til bok.I fleire av områda Aagot Noss har voripå feltarbeid har ho dokumentert siste leddi ein levande folkedrakttradisjon. I ØvreHallingdal hadde ho mange informantarsom gikk tradisjonelt kledd, og i Tinn iTelemark dokumenterte ho korleis ein avdei aller siste folkedraktbrukarane kleddeseg i kvardag, helg og til kjerke. I Jølster varfolkedrakta ute av dagleg bruk da ho komdit på feltarbeid. Men bruresølvet var i82 Tidsskrift for kulturforskning. Volum 5, nr. 1 • 2006Bokmeldinger TfK 1-2006 ombrukket 2.qxd  29-06-06  15:18  Side 82bruk i ubroten tradisjon (og er det framleisi dag), og dette dokumenterte Aagot Noss.Bruresølvet, medrekna alt av klede ogutstyr som hører til, er innhaldet i fyrstekapittel i boka og utgjer ein hovuddel avframstillinga. Her er draktdelar så vel sompåkledning presentert. I Sogn og Fjordaneer denne typen brureutstyr berre kjent iJølster, der bruresølvet har vori i bruk sidan1600-talet – med røter enda lenger attende.Andre plassar i fylket har dei brukt brure-krone av yngre type, mens bruresølvet fråJølster, som er av lad-typen, har slektskapmed brurelad frå andre kantar av landet.Det er altså svært alderdommelege elementi ubroten tradisjon vi får kjennskap til idenne delen av boka.Den vidare framstillinga av klesskikkentar føre seg klede frå både 1700-, 1800- og1900-talet. Fleire av informantane somAagot Noss tala ved, hadde sjølv vori folke-draktkledd i barndommen sin og til kon-firmasjonen. Sjølv om dei ikkje lengerbrukte kleda dagstøtt kunne dei fortelja ogvise korleis til dømes hovudplagget vartstelt og kledd på. På dette viset er boka fråJølster mest lik på boka frå Vest-Telemark,der forskaren heller ikkje møtte folkedrakt-berarar, men noen som hugsa korleis kles-skikken var den siste tida med tradisjons-bunden bruk. Og når det ikkje finst tidle-gare dokumentasjon av draktskikken iJølster, fortel dette oss kor riktig det var atNorsk Folkemuseum prioriterte dennetypen feltarbeid frå 1950-talet og framover.Eit eige kapittel handlar om ytterplag-get ”køyse”. Dette er i all hovudsak einsjølvstendig artikkel som Aagot Noss tidle-gare har publisert, og den detaljfokusertelesaren kan merke at skrivemåten og ana-lysen er litt annleis enn i resten av boka. Påsame måten er det Noss publiserte om bru-resølvet frå Jølster i boka ”Lad og krone”innlemma i denne boka. Begge dessekapitla er viktige bidrag til å forstå heil-skapen i draktskikken i området, og deistyrkar den totale framstillinga. Kapitletom tekstilhandverk, ”Frå ull til ty” verkar åvera mindre integrert i boka som heilskap,mens kapitla som kjem etter dette – omkjerkeklede kontra klede brukt utanforkjerka, om høgtider i livet og gjennom året– verkar å stå i tettare kontekst til hovud-kapitla i boka. Men som ein raud trådgjennom heile boka og heile forfattarska-pen til Aagot Noss går nemningsbrukenknytt til klesskikken. På det viset er ho medpå å halde i live lokale ord og uttrykk somelles fort kunne bli borte. Ho forklarar deiogså og let dei gli inn som naturleg del avteksten.I dei to førre bøkene frå same forfattar-en, med Tinn og Vest-Telemark som emne,presenterte ho også korleis siste ledd i dentradisjonsbundne folkedraktskikken gikkover i moderne bunadbruk. Dette er detlite om i boka frå Jølster. Difor sitt eg attmed noen spørsmål, til dømes korleis deistutte, svarte trøyene som er på så mange avdei gamle fotografia har sett ut og kor lengedei var i bruk. Kragar med blondepynt oghalsknapp er også høgfrekvente på bileta,men blir ikkje forklart i teksten. Eg får hel-ler ikkje eit klart bilete av kva tid over-gangane frå eldre til yngre lag i draktskik-ken skjedde. I den tidlegare nemnde bokafrå Vest-Telemark er klesskikken delt inn ifleire epokar, noe som kunne ha letta for-ståinga av tradisjonane frå Jølster også – omkjeldematerialet er slik at dette let seg gjera.Så gjer det mindre at ikkje bunadbruken på1900-talet har fått stor plass; den er mang-faldig nok til å bli presentert for seg sjølv.Aagot Noss held på imponerande visfram med å publisere kjeldematerialet hosjølv samla inn gjennom ei lang yrkeskarri-ere. Boka om klesskikken i Jølster står seggodt side ved side med dei tidlegare pub-83Bjørn Sverre Hol HaugenTfK 1-2006 ombrukket 2.qxd  29-06-06  15:18  Side 83likasjonane. Utgangspunktet, det primærekjeldematerialet, har vori litt ulikt for deiulike geografiske områda ho har forska på,likedan har tilfanget av supplerande kjelde-materiale og tidlegare litteratur vori ulikt.Difor blir også bøkene litt ulike, men likefullt informative, velstrukturerte og inter-essante. Eg vonar at Aagot Noss får høve tilå halde fram å publisere det rikhaldige felt-arbeidsmaterialet sitt.***Birgitta Svensson og Louise Waldén (red.),2005, Den feminina textilen. Makt ochmönster. Nordiska Museets Förlag,Stockholm. 218 s. Illustrert.Anmeldt av Tone RaschI boktittelen Den feminina textilen kon-stateres en sammenheng mellom det tek-stile og det kvinnelige. Påstanden kan virkeselvsagt. Vi er også i dag vant til at det erkvinner som både interesserer seg for og eransvarlige for tekstil, enten det dreier segom håndarbeid som patchwork eller strik-king eller innkjøp og vedlikehold av famili-ens klær. Sammenhengen er så åpenbar atden kan oppfattes som på grensen til me-ningsløs. Men sammenhengen er i høyestegrad kulturelt betinget, og det er derforbåde viktig og tankevekkende at den pro-blematiseres slik det gjøres i denne anto-logien.Boka har undertittelen Makt och möns-ter. Dermed settes det opp nok etbegrepspar som skaper et enda sterkerefokus på tittelens problemstilling. Maktkan sies å ha en forankring i kjønnsaspek-tet, mens mønster har flere betydninger.Mange tekstiler har tydelige og dekorativemønstre, og tradisjonelt har mye av dentekstile interessen knyttet seg nettopp tildisse. Men ordet mønster kan også brukesmer overført, for eksempel som i kjønns-rollemønster. Tittelen understrekes avbokas grafiske utforming. En tekstil ihvitsømbroderi pryder den stive permen,og plasserer boka trygt inn i tradisjonen avpåkostede bøker om folkekunst og kunst-håndverk. Men også motivet som er valgt,har en dobbelt bunn. Det er syndefallet,som i høyeste grad har et kjønnsfokus ogsom dermed kan sies å være med på å føreleseren inn i relevante problemstillinger.Tittel og omslag indikerer viktige oginteressante perspektiver både i forhold tilkjønn og tekstil. Redaktørene, etnologeneBirgitta Svensson og Louise Waldén, gjør iinnledningskapittelet ”Att hävda det tex-tila” rede for bakgrunnen for boka oghvilke tanker de har hatt omkring temaetden feminine tekstilen. Deretter kommerfem biografiske artikler om en rekke kvin-ner som særlig i perioden 1900 til 1950bygget opp de svenske kulturhistoriskemuseenes tekstilsamlinger. Boka tar mål av84 BokmeldingerTfK 1-2006 ombrukket 2.qxd  29-06-06  15:18  Side 84

Noss, Aagot, 2005: Jølster og den gamle klesskikken, Novus forlag

http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/download/608/603

Noss, Aagot, 2005: Jølster og den gamle klesskikken, Novus forlag

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)