Norsk drikkevannsforsyning og risiko: Retningslinjer,
direktiver og mikrobiologisk risikovurdering.
Overføring av sykdomsfremkallende
organismer gjennom drikkevannsforsyningen
utgjør en stadig utfordring for folkehelsen i mange
utviklede land, inkludert Norge. Det finnes flere
forskrifter og retningslinjer som er innrettet mot
å redusere forekomsten av vannbårne sykdommer.
Disse forskriftene og retningslinjene er
basert på bestemte metoder for vannkvalitetsvurderinger
og vannforvaltning. Sentralt i disse
metodene står helserisikovurderinger, som kan
gjøres med kvalitative, semi-kvantitative eller
kvantitative metoder. I Norge har kvantitative
epidemiologiske metoder vært viktige i forbindelse
med helserisikovurderinger. Epidemiologiske
metoder er imidlertid sjelden så sensitive at
de kan detektere sykdomstilfeller som skyldes de
lave konsentrasjonene av sykdomsfremkallende
organismer som finnes i drikkevann ved normal
drift. De er heller ikke egnet til hurtig å gi informasjon
om smitteutbredelsen i en befolkning ved
tilfeller av alvorlige negative hendelser i befolkningens
vannforsyningssystem. I denne artikkelen
foreslås det å ta i bruk kvantitativ mikrobiell
risikovurdering (QMRA) som grunnlag for å
håndtere risiko, og da som et utfyllende element
til eksisterende forskrifter og retningslinjer. Det
demonstreres hvordan en enkel QMRA kan
implementeres for å besvare bestemte spørsmål
rundt risikohåndtering som opptar den som drifter
et vannverk. Det blir pekt på noen utfordringer
som trolig vil oppstå ved implementering av
QMRA for risikohåndtering i norske vannverk,
og det gis til slutt noen anbefalinger til hvordan
slike utfordringer kan møtes
