Endring i leveområder for elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp ved Gaula. Forekomst og dynamikk av elveører fra 1947 til 2014

Abstract

Åström, J., Ødegaard, F., Hanssen, O. og Åström, S. 2017. Endring i leveområder for elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp ved Gaula. Forekomst og dynamikk av elveører fra 1947 til 2014. – NINA Rapport 1314. 32 s. Den unike faunaen av invertebrater på sand- og siltbanker langs vassdrag har vært fremhevet som sterkt truet både i nordisk og europeisk sammenheng (Andersen & Hanssen 1994, 2005). Elvesandjeger Cicindela maritima og stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea er karakterarter for disse sårbare naturområdene, og begge har rødlistekategori «sterkt truet» (EN) i Norsk rødliste for arter (2015). Begge disse artene har historisk hatt store populasjoner langs elva Gaula i Sør-Trøndelag, og dagens forekomster er fortsatt viktige på nasjonal basis. Målet med denne studien var å se om man ved hjelp av flybilder kunne se endringer i artenes leveområder langs Gaula over tid, karakterisere hastigheten i habitatsforandringene og om mulig spore årsaken til endringene. Potensielle habitater ble identifisert og utviklingen kartlagt ved hjelp av flybilder fra 1947 til 2014. Sandhabitater holdes naturlig åpne av forstyrrelser som gjenskaper habitater. Samtidig gror andre habitater igjen. Gjennomgangen av det historiske bildematerialet viser at det har vært en betydelig nedgang i mengde og forbindelse mellom egnete habitater, og at spesielt nydanningen av sandområder er liten. Habitatmengden har minket med omtrent 37% i området fra Støren til utløpet ved Øysand, og forbindelsen mellom habitatene har samtidig minket med omtrent 62%. Artene har samtidig gått sterkt tilbake eller forsvunnet fra flere lokaliteter. Elveforbygging og utgraving for fiksering av elveløpet er sannsynligvis de viktigste årsakene til nedgangen i egnete habitater for elvebreddfaunaen. Vassdraget har gjennomgått så store forandringer at det ikke lenger er i stand til å meandrere som tidligere. Som en følge av dette har økt gjengroing blitt en trussel, særlig med senere tids spredning av den fremmende arten hage-lupin (Lupinus polyphyllus). Forutsetningene for å oppnå levedyktige bestandsstørrelser for elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp er dermed sterkt begrenset. Beskyttelse og skjøtsel av sandhabitater er nødvendig for å stanse den negative utviklingen for elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp langs Gaula. Det anbefales i tillegg å samle inn individer fra de fåtall lokaliteter med fortsatt gode bestander og rekolonisere nye habitater med disse. For å oppnå en tilfredsstillende bestandssituasjon, kreves sannsynligvis på sikt også en økning av mengden sandhabitater langs elva.Åström, J., Ødegaard, F., Hanssen, O. and Åström, S. 2017. Habitat changes for Southern dune tiger beetle and Giant riverbank wolf spider at river Gaula. Occurrence and dynamics of riverbanks from 1947 to 2014. – NINA Report 1314. 32 pp. Sand- and silt-banks along rivers host a unique invertebrate fauna, which is highly threatened in both a Nordic and a European setting (Andersen & Hanssen 1994, 2005). Southern dune tiger beetle, Cicindela maritima, and Giant riverbank wolf spider, Arctosa cinerea, are signature species for these vulnerable habitats, and both are classified as “Endangered” (EN) in the Norwegian Red List for Species (2015). Both species have historically had large populations along the river Gaula in the county of Sør-Trøndelag, Norway, and the current populations are still important on a national basis. The purpose of this report was to identify changes in the habitat areas of these species along the river Gaula by using areal imagery, characterize the rate of change, and if possible, identify the causes for the changes in habitat. Potential habitats and their development through time was identified from orthophotos from 1947 through 2014. Sandy habitats are naturally kept open and recreated by disturbances, while others are lost through natural revegetation. Our analysis of the historical photos reveals that there has been a substantial decrease in the amount and connectivity of suitable habitats, and that especially the formation of new habitats has been low. The amount of habitat in the study area, from Støren to the river mouth at Øysand, has decreased by approximately 37%, and the connectivity of habitats has simultaneously decreased by approximately 62%. Populations of both species have been severely reduced or lost from multiple locations along the river during the same time. Riprapping of the riverbank and excavation of sand are likely the most important causes for the development, which is characterized by a fixating of the river channel, with subsequent decrease of habitat suitable for the riparian invertebrate fauna. The river has been so severely altered that it no longer is able to meander naturally, as it used to. As a result, encroachment by vegetation is an added threat to the species, especially considering the recent spread of the alien invasive species Large-leaved lupine (Lupinus polyphyllus). The potential to achieve long-term self-sus-taining populations of C. maritima and A. cinerea along the river stretch is therefore greatly reduced. We conclude that protection and maintenance of sandy habitats is necessary to stop the negative development for C. maritima and A. cinerea along the river Gaula. It is further recommended to colonize new habitats from the few source habitats that still have large populations. To reach a satisfactory long term conservation status, it is likely also necessary to increase the amount of sandy habitats along the river.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels