Jorden står ovenfor klimaendringer med økende temperaturer og en hyppigere forekomst av
intense nedbørshendelser. For overvannssystemer i urbane strøk er den økte
nedbørintensiteten en stor utfordring. Urbanisering har medført en stor andel tette flater, og
lukking av naturlige bekkesystemer. Dette krever en raskere bortledning av regnvannet
gjennom rør i bakken. Store deler av det norske overvannssystemet er ikke dimensjonert etter
dagens norske standard. Denne ble revidert senest 2008 for å ta høyde for en hyppigere
forekomst av intense nedbørshendelser. Den høye intensiteten på nedbørshendelser gir liten
mulighet for infiltrasjon, og den krever mye kapasitet i rørene ettersom avrenningen skjer
raskt. Dette skaper oversvømmelser og kan føre til skade på bebyggelse.
Omfanget av skader på bebyggelse og oversvømmelse kan reduseres ved hjelp av LOD tiltak
(lokal overvannsdisponering) uten utskiftning av hele rørsystemet. LOD går ut på lokal
infiltrering og fordrøyning av vannet før det eventuelt blir ledet videre i rør.
IVF-kurver (intensitet, varighet, frekvens) er fremstilt av Meteorologisk institutt, som på
grunnlag av målt nedbør ved en målestasjon har estimert hvor intense, hvor lange og hvor ofte
nedbør av ulike størrelser vil inntreffe i området til målestasjonen. Varighetene kan
eksempelvis være på 10-, 20-, 50- og 100-års gjentaksintervall.
Denne oppgaven er skrevet etter et forslag fra Ås kommune som ønsker å kartlegge
kapasiteten til overvannsnettet i Ås sentrum. Det ble laget en overvannsmodell i SWMM som
ble kalibrert ved hjelp av 5 nedbørshendelser. Til kalibreringen ble det benyttet nedbørsdata
fra NVE sin database Hydra ΙΙ og avrenning ble målt i en kum ved hjelp av måleutstyr som
benytter ultralyd. Gjennom følsomhetsanalysen til modellen ble det funnet at parameterne
som gav størst utslag på den maksimale avrenningen var andel tette flater, både for boliger og
veier. Til kalibreringen ble 2 av nedbørshendelsene benyttet under selve kalibreringen og 3 til
etterprøving av modellen. Gjennom modellen ble det sett på antall kummer med
oversvømmelser og hvor mange av dem som gav skade på bygninger ut fra dagens
dimensjoneringskriterier, samt hvordan systemet ble påvirket under nedbørshendelser med 50
% klimatillegg. Det ble simulert tre ulike LOD tiltak for fire ulike gjentaksintervall, for å
kartlegge påvirkningen mot antall oversvømmelser. Reduksjonen ble sett på som
tilfredsstillende om effekten av tiltaket med et klimatillegg på 50 % ble redusert til dagens
IVF-kurver uten tiltak.
Gjennom simuleringen ble det funnet at:
Dagens ledningsnett oppfyller ikke kriteriene til dagens dimensjoneringsstandard. LOD
tiltakene som ble gjennomført var å frakoble direkte taknedløp, fordrøyning i alle delfeltene
og bruk av Bio-Retention Cell. Sistnevnte hadde tilnærmet ingen effekt ved høye
gjentaksintervaller. Tette flater frakoblet fra bygninger gav god reduksjon på de fleste
gjentaksintervall. Fordrøyning var et tiltak som var tilfredsstillende for alle gjentaksintervall.The earth is facing rising temperatures and more frequent occurrence of intense precipitation
events. For stormwater systems in urban areas the increased precipitation intensity is a major
challenge. Urbanization has led to a large proportion of impervious surfaces, and closing of
natural stream systems. This requires a faster drainage of rain water through the pipes in the
ground. Large parts of the Norwegian stromwater system are not designed for today’s
Norwegian standard. This was revised up latest in 2008 in order to allow for more frequent
occurrence of intense precipitation events. The high intensity of rainfall events gives little
opportunity for infiltration and it requires a lot of capacity in the pipes since the runoff occurs
quickly. This creates floods and can cause damage to buildings. The extent of damage to
buildings and flooding can be reduced by using LID controls (low impact development)
without replacing the entire piping system. LID concerns local infiltration and attenuation of
the water before it possible being led further into pipes.
IVF curves (intensity, duration, frequency) being prepared by the Norwegian Meteorological
Institute, which on the basis of measured precipitation at a weather station has estimated how
intense, how long and how often precipitation of various sizes will occur in the area around
the station. The duration can for example be in 10-, 20-, 50- and 100-year recurrence interval.
This thesis is written based on a suggestion from Ås municipality who want to map the
capacity of the stormwater network in the center of Ås. It was made a stormwater model in
SWMM which was calibrated by using 5 precipitation events. For calibration rainfall from
NVE’s database Hydra ΙΙ and runoff measured in a manhole by equipment using ultrasound
were used. Through sensitivity analysis of the model, it was found that the parameter that
gave the greatest impact on the maximum runoff was the proportion of impervious surfaces,
both for housing and roads. For calibration 2 of the rainfall events was used for the calibration
and 3 for verification of the model. The model looked closer into the number of manholes
with floods and how many of those who did damage to buildings based on the current design
criteria and how the system was affected during precipitation events with 50 % climate
addition. It was simulated three different LID controls at four different return periods to chart
the impact on the number of flooding. The reduction was seen as satisfying if the effect with
the addition of 50 % for climate was reduced to the current IVF curves.
Through simulations, it was found that:
Today’s pipe system does not meet the criteria to the current design standards. LID controls
simulations were disconnection of rooftops, attenuation in all subfield and use of Bio-
Retention Cell. The last one had no effect at high recurrence. Impervious surfaces
disconnected from buildings gave good reduction on most recurrence. Attenuation was
satisfying for all recurrences.M-V
