Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening.Lomborg-saken handler om forholdet mellom vitenskap og offentlig meningsdannelse. Kritikere av Lomborg hevder at han har skrevet en
bok som gir et systematisk feilaktig bilde av virkeligheten. Videre skal han, ved å framstille boka som vitenskap, ha skadet både meningsdannelse
og vitenskap. Den samme karakteristikken slår tilbake på Lomborgs hovedmotstandere.
Kritikken av Lomborg bærer preg av å være feilaktig og dårlig begrunnet, og den gis autoritet ved å trekke på vitenskapelige institusjoner
som tidsskrifter og den danske Forskningsstyrelsens Udvalg vedrørende videnskabelig uredelighed

Brinch, Christian N.

HSN Open Archive

Et annet perspektiv på Lomborg-saken

Lomborg-saken handler om forholdet mellom vitenskap og offentlig meningsdannelse. Kritikere av Lomborg hevder at han har skrevet en
bok som gir et systematisk feilaktig bilde av virkeligheten. Videre skal han, ved å framstille boka som vitenskap, ha skadet både meningsdannelse
og vitenskap. Den samme karakteristikken slår tilbake på Lomborgs hovedmotstandere.
Kritikken av Lomborg bærer preg av å være feilaktig og dårlig begrunnet, og den gis autoritet ved å trekke på vitenskapelige institusjoner
som tidsskrifter og den danske Forskningsstyrelsens Udvalg vedrørende videnskabelig uredelighed

NORA - Norwegian Open Research Archives

Statistics Norway's Open Research Repository

TEMA: Uredelighet i forskning38ØKONOMISKFORUMNR. 8  2003InnledningDe fleste av oss synes vel det er en for-del at offentlig meningsdannelse erpreget av grundig, etterrettelig og allerhelst empirisk fundert argumentasjon.Samtidig sitter vi vel med en følelse avat dette idealet er ganske langt fra vir-keligheten i den moderne mediehver-dagen. Likefullt har vi et ansvar for åvurdere hva slags argumentasjon viskal akseptere og hva slags argumenta-sjon vi skal avvise. Spesielt viktig erdet å være oppmerksom på argumenta-sjon som skaper et feilaktig inntrykk avå være velbegrunnet ved å trekke påautoriteter som vitenskap eller offent-lige utvalg.Lomborgs bok «The skeptical envi-ronmentalist» kom ut i 2001, og er ihovedsak en oversettelse og oppdate-ring av «Verdens sande tilstand» fra1998. Boka er i stor grad et oppgjørmed «myten» om at verden er på veiutfor stupet miljømessig. Lomborg tarutgangspunkt i de samme dataene sommiljøbevegelsen bruker, og forsøker åvise, på område etter område, at detikke er empirisk dekning for dennemyten. Han er ikke spesielt redd for åtråkke noen på tærne, og de som i størstgrad får gjennomgå er miljøorganisa-sjoner som World Watch Institute, ogforskere som opptrer som dommedags-profeter i media. Som en kontrast for-søker Lomborg å gi en annen virkelig-hetsbeskrivelse, «the real state of theworld.» Han diskuterer også politikk-implikasjoner av denne virkelighetsbe-skrivelsen. Viktigheten av de forskjelli-ge miljøsakene vurderes ut fra et antro-posentrisk verdisyn, altså ut fra hva debetyr for menneskers velferd. Derforgjennomgås også en god del velferd-sindikatorer som ikke er direkte knyttettil miljøforhold. Konklusjonen er blantannet at verden blir et stadig bedre stedå leve. Konklusjonen er imidlertid ikkeat alt er bare bra.Boka ble tatt godt i mot i en del kret-ser, og fikk mye oppmerksomhet gjen-nom positiv omtale i blant annet TheEconomist. Noe av grunnen til den po-sitive omtalen er vel nettopp at bokaframstår som grundig, etterrettelig, em-pirisk fundert argumentasjon. I andrekretser har imidlertid boka fått kraftignegativ mottakelse. «Lomborg-mot-standerne» mener at boka gir et syste-matisk feilaktig bilde av virkelighetenog at Lomborg i sin behandling av datagjemmer viktige trekk som ikke passerinn i dette bildet. I tillegg blir altsåLomborg beskyldt for å feilaktig fram-stille boka som vitenskap.Med bakgrunn i medieomtalen avboka og oppfatningen av boka somfeilaktig og uvitenskapelig har en goddel forskere og miljøforkjempere for-søkt å «ta» Lomborg, å sørge for å fåstemplet boka som feilaktig og upålite-lig. Artikler som er svært kritiske tilboka, har vært trykket i tidsskrifter somNature, Science, Scientific Americanog Economic Journal. I tillegg har altsåUdvalgene vedrørende videnskabeliguredelighed (UVVU) under den danskeForskningsstyrelsen felt sin dom overboka, i tråd med Lomborg-motstander-nes oppfatninger. Det er selvsagt frittfram å mene at boka er feilaktig ogupålitelig. Det viktige i denne sam-menhengen er om institusjoner medmakt, i form av sin anseelse eller i formav et mandat fra myndighetene og for-skersamfunnet, setter sitt stempel pådenne beskrivelsen. Man skulle da troat de trengte en skikkelig begrunnelse.DommenDommen fra UVVU lyder som følger:«Objectively speaking, the publicationof the work under consideration is dee-n n n CHRISTIAN BRINCH:Et annet perspektiv på Lomborg-sakenChristian Brinch er post.doc. under Norges forskningsråds BEMATA-program, med arbeidssted Biologisk institutt, Universitetet i OsloLomborg-saken handler om forholdet mellom vitenskap og offentligmeningsdannelse. Kritikere av Lomborg hevder at han har skrevet enbok som gir et systematisk feilaktig bilde av virkeligheten. Videre skalhan, ved å framstille boka som vitenskap, ha skadet både meningsdannelseog vitenskap. Den samme karakteristikken slår tilbake på Lomborgs hoved-motstandere. Kritikken av Lomborg bærer preg av å være feilaktig og dårligbegrunnet, og den gis autoritet ved å trekke på vitenskapelige institusjonersom tidsskrifter og den danske Forskningsstyrelsens Udvalg vedrørendevidenskabelig uredelighed.TEMA: Uredelighet i forskning39ØKONOMISKFORUMNR. 8  2003med to fall within the concept of scien-tific dishonesty. In view of the subjec-tive requirements made in terms of in-tent or gross negligence, however,Bjørn Lomborg's publication cannotfall within the bounds of this characte-rization. Conversely, the publication isdeemed clearly contrary to the stan-dards of good scientific practice.»Begrunnelsen og dommen er enkelttilgjengelig på nett og interessant le-sing. Utover en relativt overfladisk be-handling av hva som er god vitenska-pelig praksis, er begrunnelsen en opp-summering av fire artikler i tidsskriftetScientific American (Schneider m. fl.2002), der eksperter på forskjelligeområder uttaler seg om Lomborgs be-handling av deres områder. Det førsteproblemet er at disse forfatterne var in-vitert av en åpenbart Lomborg-fiendligredaktør, og at de selv må betraktessom Lomborg-motstandere. To av for-fatterene blir selv kritisert i Lomborgsbok. Utvalget har likevel valgt å ikkenedsette egne ekspertgrupper, men ipraksis å behandle disse artiklene somuavhengige ekspertuttalelser. Det an-dre problemet er at artikkelforfatterne ihovedsak argumenterer for at boka erdårlig, ikke at den er uredelig. I dengrad artikkelforfatterne mener at bokaer uredelig gjøres det ikke noe syste-matisk forsøk på å dokumentere dette.Det er ikke mange substansielle punk-ter i kritikken (artiklene utgjør kun 12sider tilsammen), og det er ikke åpen-bart at kritikerne har rett på alle dissepunktene. (Lomborg har relativt godesvar på en del punkter, og forskere detpåstås at Lomborg har misforstått stu-diene til, protesterer på dette i brev tilScientific American.) Det er vanskeligå lese begrunnelsen uten å sitte igjenmed et inntrykk av at utvalget var inn-byrdes enige om dommen, og at desyntes dette var begrunnelse nok i segselv.Det er ikke uten grunn at bevis spil-ler en viktig rolle i rettsapparatet i de-mokratiske samfunn. Å hevde at detdanske utvalgets dom er etisk proble-matisk, vil være å ta for svakt i.Dommen er en skandale, uavhengig avom hva utvalget konkluderte med fak-tisk er riktig, fordi den ikke er begrun-net på en tilfredsstillende måte. Selvuten et spesielt mandat til å kommemed offentlige uttalelser, er det litentvil om at det er etisk problematisk åhevde offentlig at noen er uærlige utenå gi en skikkelig begrunnelse. Lom-borg er i sin fulle rett når han i en pres-semelding etter domsfellelsen hevder:«The DCSD [UVVU] does not give asingle example to demonstrate theirclaim of a biased choice of data and ar-guments. Consequently, I don’t under-stand this ruling. It equals an accusati-on without defining the crime.» Nå børdet presiseres at utvalget ikke har makttil å komme med andre sanksjoner ennuttalelser. Nettopp fordi utvalget harfått mandat av det danske samfunn til åvurdere slike saker, kan imidlertid enslik uttalelse være en kraftig dom. Dettas nok for gitt at slike dommer har enskikkelig begrunnelse.Merk i denne sammenheng atLomborg-saken har blitt brukt som be-grunnelse for at vi trenger et tilsvaren-de utvalg i Norge. Jeg synes hellerLomborg-saken gir grunn til skepsis tilopprettelse av et slikt utvalg. På denannen side kan man jo lære mye av feil.Lomborg-saken bør gi klar lærdom omhva slags saker et slikt utvalg i tilfelle(ikke) bør behandle, og hva slags be-grunnelser som bør ligge bak endom/uttalelse.Kritiske artiklerArtiklene i Scientific American er ek-sempler på en ny akademisk sjangersom dreier seg om å «ta» Lomborg, derden andre hovedreferansen er Pimmand Harvey (2002). (Den kritiske artik-kelen i Science, Grubb (2001), er ogsåen streng kritikk, men fortjener nokikke å bli puttet i bås med de andre kri-tikkene her.) Dette er en egen sjangerfordi innholdet ikke er kritikk i vanligakademisk forstand. Man skal vise,eller rettere sagt hevde, at Lomborg hargjort så grove synder at boka enten ermakkverk eller ondsinnet juks, og detteskal gjøres med en nedlatende tone ogmed ispedte personangrep. Ikke over-raskende lider kritikkens substans ogpresisjon voldsomt. Denne sjangerenhar ikke noe å gjøre i vitenskapeligetidsskrifter. Konklusjonen gjelder selv-følgelig uavhengig av om det også ernoe viktig og riktig kritikk i artiklene.Kritikken må imidlertid kvalifiseresnoe. Scientific American er ikke et vi-tenskapelig tidsskrift, men et seriøsttidsskrift om vitenskap, og artikkelen iNature er i form av en bokanmeldelse.Vi har en vanlig vitenskapelig artik-kel om boka til Lomborg i et økono-misk fagtidsskrift, Economic Journal,Cole (2003). Denne artikkelen er langtmildere i formen og mer fokusert påsak enn artiklene i Scientific Americanog Nature. Likefullt er det forfatterensmål, ved en gjennomgang av et lite ut-valg temaer, å vise hvor svak boka er.Hvis man tror på det som står i artikke-len, er det lett å bli ledet til å aksepteredenne konklusjonen. Det bør manimidlertid ikke, for en god del av kri-tikken er ved nærmere ettersyn svak.Jeg skal kort gå gjennom et par slikesvakheter. Dette har to formål. For detførste er det viktig i denne sammen-heng å substansiere kritikken avLomborg-kritikerne, slik at min på-stand om at vitenskapelige tidsskrifterhar opptrådt klanderverdig i denne sa-ken ikke blir stående helt ubegrunnet.For det andre er det et poeng å eksem-plifisere at hovedbeskyldningene motLomborg, nemlig skjev saksframstil-ling og feil, kanskje ikke er så uvanlig ivitenskap som man kan bli ledet til åtro utfra Lomborg-sakens forløp. Merkat følgende kritikk ikke er flisespikkeri.Hoveddelen av artikkelen er en gjen-nomgang av fire kapitler fra boka tilLomborg. De to eksemplene jeg skalgå gjennom er hovedkritikken til Coleav to av disse kapitlene, de som om-handler ernæring/sult og nedkutting avskog.I sin gjennomgang av ernæringska-pitlet forsøker Cole å vise at Lomborgsoppsummering «On practically everycount, humankind is better nourished,»er misvisende. Cole’s argumentasjonher er i hovedsak basert på at den rela-tive andelen underernærte har økt i endel land i Afrika sør for Sahara.Poenget til Cole er å vise at Lomborggjemmer viktige utviklingstrekk ved åaggregere data til globale trender, ogved å hovedsakelig basere seg på relati-ve og ikke absolutte tall. Det er grunntil å spørre seg hvor relevant denne kri-tikken er. Lomborg tar for seg hvordanreduksjonen i andel underærnerte erfordelt på regioner, viser at forbedring-en har vært liten i Afrika sør for Saharaog diskuterer dette i et eget delkapittel.Det viktige ankepunktet mot kritikkener imidlertid at Cole framstillerTema: Uredelighet i forskning40ØKONOMISKFORUMNR. 8  2003Lomborgs kapittel som et forsøk på åbagatellisere at det er mange mennes-ker som sulter:«It is notable that one of the UNFood and Agriculture Organisation(FAO) reports from which Lomborgsdraws his seemingly optimistic dataprovides the following summary ‘in atime of unprecedented plenty 826 mil-lion people still do not have enough toeat. Far more disturbing is the fact thatlittle progress is being made in bring-ing about significant reductions in thenumber of the world’s hungry’. Thecontrast with Lomborg’s conclusion isnotable, perhaps suggesting thatLomborg considers the FAO to pe partof 'the litany'.»Lomborg på sin side skriver alleredei innledningen av boka: «The point isthat fewer people in the world are star-ving. ... The food situation has vastlyimproved, but in 2010 there will still be680 million people starving, which isobviously not good enough. The dis-tinction is essential; when things arenot going well enough we can sketchout a vision: fewer people must starve.This is our political aim.» Og i andreavsnitt av konklusjonskapitlet: «On theglobal level, it seems obvious to methat the major problems remain withhunger and poverty.»I diskusjonen av kapitlet om er-næring ser det altså ikke ut til at Colehar fått med seg hva Lomborg faktiskmener. Er en reduksjon i antall under-ernærte i verden fra 920 millioner til792 millioner (fra 1971 til 1997), meden nedgang i andelen underernærte fra35 til 18 prosent, en liten eller stor for-bedring? Spørsmålet kan vanskelig gisnoen mening i et annet lys enn om mansynes det er en tilstrekkelig stor forbe-dring. Og her er det altså heldigvisenighet om at dette ikke er tilstrekke-lig. Lomborg forsøker ikke å gjemmeregionale forskjeller og det er helleringen grunn til å tro at han skulle hanoe ønske om det.Artikkelens to oppsummerende av-snitt om nedkutting av skog gir et godtsammendrag av kritikken av dette ka-pitlet:«Reporting only trends in global fo-rest cover can therefore be seen to beextremely misleading. Deforestation isfar more rapid in tropical regions thanin temperate regions. Furthermore, thefact that tropical forests are so much ri-cher in biodiversity compared to tem-perate forests, not to mention the factthat they also form human habitats,suggests that deforestation in tropicalregions deserves special emphasis.Given that tropical forests are typi-cally located in relatively low incomecountries with rapid populationgrowth, there may be a case for arguingthat the socially optimal rate of defore-station is not zero (assuming that wecould identify the full costs of defore-station). However, it is important to beclear that this is not Lomborg's argu-ment. He is not claiming that the defo-restation that is occuring is socially ef-ficient. Instead he is arguing that defo-restation is not happening, or else is sominor as to be insignificant. He offersno cost-benefit data to convince us ofthe latter point.» I følge kritikken er det altså slik atLomborg kun presenterer globale tren-der, og at han påstår at nedkuttingen avskog er ubetydelig. Problemet er atbegge deler er feil, som man kan se frafølgende klipp fra skog-kapitlet i boka:«The usual FAO estimates put netdeforestation in the tropics in the 1980sat 0.8 percent a year, falling to 0.7 per-cent in the 1990s. With FAO's new2001-study, based on accurate sateliteimagery, the estimate of the net tropicaldeforestation has declined even furtherto 0.46 percent. [avsnitt] The figuresare still high though, and there arethree main reasons for this...» (I detfølgende forsøker Lomborg å forklarehvorfor regnskogene blir kuttet ned,ikke hvorfor 0.46 prosent er et for høytestimat.)Lomborg opplyser også om regiona-le forskjeller, blant annet at nesten allregnskogen har blitt kuttet ned i noenland og regioner. Lomborg konkludererikke med at man ikke skal gjøre noemed problemet, men er mer åpen. Hanargumenterer for at dersom man skalgjøre noe, så bør antakelig i-landenebetale u-landene for å ikke utnytte sko-gene sine på samme måte som vi aller-ede har gjort (for lenge siden) i mangeav i-landene. Biologisk mangfold be-handler Lomborg i et eget kapittel.Konklusjonen på denne korte kritik-ken er ikke at artikkelen til Cole erudelt dårlig. Men den gir en skjevframstilling av boka, og Lomborg blirkritisert for utelatelsessynder han ikkehar begått. Man bør forvente at slikeenkle ting blir sjekket før artikler somer såpass skarpt kritiske blir publisert itidsskrifter som Economic Journal.Men realiteten er at også artikler i vi-tenskapelige tidsskrifter kan gi skjevframstilling av saksforholdene og inne-holde feil.KonklusjonerLomborg-saken handler for meg ommaktovergrep fra UVVU og kritikkver-dig adferd fra (redaksjonen i) bladersom Scientific American, Nature ogEconomic Journal. Den handler ogsåom en mangel på etterrettelig kritikk avboka. Uten intelligent kritisk diskusjonfår vi ikke vite hvilke steder Lomborgfaktisk tar feil. Kritikker preget av per-sonangrep, autoritetsargumenter ogfaktiske feil, samt dommen fra det dan-ske utvalget, bør befeste et inntrykk avat boka er egnet til å provosere, menikke nødvendigvis faglig dårlig.Det er lett å tenke «ingen røyk utenild!» I denne saken er det en farligtanke. Som medlemmer av den opp-lyste allmennhet, bør vi forsøke å stå imot de som prøver å påvirke offentligmeningsdannelse ved å rope høytistedenfor å rope intelligent. Her harjeg ikke tatt stilling til om dette gjelderLomborg. Jeg mener å kunne kon-kludere med at det gjelder Lomborgshovedmotstandere.Referanser:Cole, M.A. (2003): Environmental optimists,environmental pessimists and the real state ofthe world – an article examining The scepticalenvironmentalist: measuring the real state ofthe world by Bjorn Lomborg. The EconomicJournal, 113: F362-F380.Grubb, M. (2001): Relying on Manna fromHeaven? Science, 294: 1285-1287.Lomborg, B. (1998): Verdens Sande Tilstand.Centrum.Lomborg, B. (2001): The sceptical environmen-talist; measuring the real state of the world.Cambridge University Press, Cambridge.Pimm, S. og J. Harvey (2002): No need to worryabout the future. Nature, 414: 149-150.Schneider, S., J. P. Holdren, J. Bongaarts ogT. Lovejoy (with editorial by J. Rennie)(2002): Misleading Math about the Earth,Scientific American, January.

https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/bitstream/handle/11250/177826/Brinch%20%c3%98F-8-2003%20S%2038-40.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Et annet perspektiv på Lomborg-saken

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

HSN Open Archive

NORA - Norwegian Open Research Archives

Statistics Norway's Open Research Repository