Formålet med denne utredningen har vært å undersøke om et kjønnssegregert arbeidsmarked
kan ha påvirket mulige effekter lov om kjønnskvoter har hatt på lønnsomhet i norske
allmennaksjeselskap. Studien ønsker spesielt å undersøke om eventuelle lønnsomhetseffekter
kan variere mellom kvinnelige- og mannsdominerte industrier. Mannsdominerte og
kvinnedominerte selskaper er definert som henholdsvis produksjons- og serviceindustri.
Studien ønsker også å svare på om selskapet er avhengig av en kritisk masse andel kvinner i
styret for at økt kjønnsbalanse skal ha en effekt på lønnsomhet.
I analysen brukes data om styrer og regnskapstall fra alle norske allmennaksjeselskap i årene
2002 og 2015. Lønnsomhet i selskapet blir mål i avkastning på totalkapital (ROA), avkastning
på egenkapital (ROE) og driftsresultat etter nedskrivninger og avskrivninger (EBITDA).
Det ble gjennomført regresjonsanalyser for å teste hvilken effekt andel kvinner i styret har på
lønnsomhet. Resultatene viser ingen kausal sammenheng mellom variasjonen i lønnsomhet og
andel kvinner i styret. Dette resultatet gjelder både for selskaper i kvinnedominerte- og
mannsdominerte selskaper. Vi finner heller ingen signifikant lønnsomhetseffekt ved økt andel
kvinner i styret etter oppnådd kritisk masse. Det vil si at lønnsomhetseffekten av økt
kvinnerepresentasjon i styret ikke er signifikant, uavhengig av andel kvinner i styret.
Utredningen konkluderer med at innføringen av kjønnskvoter i norske allmennaksjeselskap
ikke har hatt noen signifikant effekt på selskapenes lønnsomhet uavhengig av industri og hvor
høy andelen kvinner i styret selskapet har.nhhma
