Tittelen "Offentlige evalueringer som styringsinstrumenter" antyder at evalueringer skal tjene politikkens mål. Rapporten drøfter evalueringsinstituttets forutsetninger som styringsinstrument. Ikledd en slik gammelmodig juridisk sjargong er det enkelt å konstatere at evalueringer ikke har noen legal status i Norge, men må betraktes som å ha en slags uavklart tilrådende funksjon basert på faglig legitimitet. Uavklart status kan gi gode fleksible løsninger, men kan også skape problemer. Undertittelen kravspesifikasjoner og kontrollproblemer henvender seg til henholdsvis fagmiljøene og offentlige myndigheter. Den antyder at den faglige legitimiteten må styrkes og at interesser knyttet til utfallet av evalueringer kan gi opportunistisk adferd og skape kontrollproblemer. Kravspesifikasjoner gjelder i denne sammenheng først og fremst forskningsmetodikk. Grunnlaget for konklusjoner er i mange evalueringer påfallende svakt i forhold til den samfunnsmessige betydningen av at påstander er velbegrunnet og riktige. Kontrollproblemer drøftes i hovedsak som et spørsmål om organiseringen av evalueringsfunksjonen. Faren for at faglig legitimitet kompromitteres av lite hensiktsmessige organisasjonsformer ved evalueringer kan reduseres om en tenker bedre gjennom hvordan involverte parter kan tenkes å reagere under ulike konfigurasjoner av evalueringsfunksjonen. Rapporten fremmer en del konkrete forslag om hvordan kompetanse for evalueringer kan styrkes gjennom nye utdanningstiltak
