Denne artikkelen er basert på en kandidatavhandling, hvor utgangspunktet var en forestilling om at psykoterapi med ikkevestlige klienter kan være utfordrende på grunn av terapeutens og klientens ulike kulturbakgrunner. Avhandlingens kvalitative intervjuer med erfarne terapeuter satte imidlertid fokus på betydningen av de non-spesifikke faktorer i den terapeutiske relasjon, og at disse er like viktige uavhengig av klientens kulturbakgrunn. Artikkelen presenterer en videre bearbeidelse av disse data, og beskriver to studenters voksende erkjennelse av at å være psykoteraput dypest sett kan sies å dreie seg om å være ’et profesjonelt medmenneske’. På denne måten omhandler ikke artikkelen ’demokrati’ i formal-politisk betydning, men snarere hvordan man som terapeut kan møte den ikke-vestlige klient med en demokratisk holdning; en form for ’sinnelagsdemokrati’
